torsdag 10. oktober 2019

Høst-tanker 3.

Noen opplevelser, observasjoner, tanker og bilder fra Høsten. Vi skriver oktober 2019.
Og klikk gjerne på bildene for å se de i større utgave.


Det har lett for å bli mye mat- og restaurantbilder. Men er det så rart da, når kona er på jobb om dagen og jeg surrer rundt som jeg pleier, er det ikke så veldig mye annet å fortelle om.  Og så må jeg jo innrømme at vi er veldig glade i det albanske kjøkken og deres livsstil, da blir det jo lett litt ensporet blogging også.

Et måltid her i Saranda begynner og slutter ofte med en raki. Det er brennevin, 20 - 50% sterk, laget av druevin og brent av en i familien. Alle har den beste rakien, for den har mamma laget. Ofte er den veldig god, noen ganger minner den om penselvask fra Lilleborg. Og ofte får vi en dram eller flere "på huset". I dette tilfellet er det raki fra Laberia, i år veldig god, og rikelige mengder. En slik dram som dette koster fra 4 til 8 kroner.



En annen ting som er ganske vanlig å bestille er grillet ost. Det kan være fetaost eller ku-ost, eller geitost. Vi får den ovnsbakt, grillet, saganaki, i folie og det er like mange typer og smaker som det er restauranter. Og smaken er som kjent som baken; delt. Selv prøvde jeg denne, den så deilig ut, men smakte for mye ost. Merkelig.


Sammen med osten er det ikke uvanlig å bestille stekte eller grilla grønnsaker. Også her er variasjonene enorme, og smakene like så. Men dette er godt, nesten uansett hvor vi bestiller. Ofte servert med balsamico eller parmesanost.


Kystbyene i Albania er spesialister på sjømat, men som den kjøtteteren jeg er, blir det oftest kjøttmat. Og da ofte svinekjøtt. Pancetta er en favoritt, og når du får den grillet og servert slik som her, er det så tennene løper i vann. Og oftest er porsjonene 50% for store, så enten trykker man i seg for mye, eller så blir det mye igjen. Og om du ber om en porsjon for å dele,  så får du nesten to porsjoner, men på en, større tallerken.


Noen restauranter er kreative når det gjelder valg av service. Ikke tvil om hva denne tallerkenen skulle brukes til Og fisken serveres stort sett rund, renset for innmat men med hode og hale. Dette er da en vanlig middelhavsfisk, ifølge den glade gjest så smakte den ........ fisk (veldig god fisk. Hilsen korrekturleseren).




Gjenbruk er ganske vanlig i Albania, og det kan bli en del spesielle opplevelser for oss som er gjester her i landet. For eksempel er en utrangert sofa helt ok til å ha i hagen eller på fortauet, slik at folk som møtes kan sette seg ned og slå av en prat. Denne sofaen, for eksempel, var stort sett i bruk de gangene vi gikk forbi.


 Noe annet vi koser oss med, og lar oss imponere av, er blomsterfloret. Det er blomster over alt, nydelige planter i alle størrelser og fasonger. Kanskje ikke så rart, med dette klimaet kommer det lett til dem.



 HMS er et uttrykk brukt ofte på arbeidsplasser i Norge.  Jeg er ikke sikker på at det er like vanlig brukt i Albania. Risikoanalyse, før-jobb-samtale osv mister litt når man ser hvordan det blir gjort andre steder. Og er det flere ulykker her? Ikke det vi har sett i alle fall.


En av gledene ved å bo i denne bukta i det Ioniske hav, og ikke minst på denne siden av bukta, er det fantastiske lyset vi ser ved solnedgang.Noen ganger gult, andre ganger rosa. Noen kvelder begge deler. Det de i andre land kaller blåtimen heter her gultimen. Og det merkelige er at om du er midt oppi eller inni det, så ser du det ikke. Jeg kan vanskelig tenke meg noe vakrere enn den timen solen går ned og strør gull over Saranda.


En artig observasjon til slutt; en steintrapp, en gårdsplass og en stoooor pil innfelt i asfalten eller betongen. Ikke vet vi hvor pilen peker, men det skal vi finne ut neste gang vi er i den gata.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Saranda, April 2026

Dette må vel kunne sies å ha vært en helt særdeles spesiell tur. Det begynte med en 6 dagers rundtur i nordre og midtre del av Albania, samm...