Saranda, April 2026

Dette må vel kunne sies å ha vært en helt særdeles spesiell tur. Det begynte med en 6 dagers rundtur i nordre og midtre del av Albania, sammen med gode venner. Ikke før vi var kommet hjem til Saranda, jeg fikk bare 2 netter i godsenga, så måtte jeg pakke sekken og reise hjem for å være med på begravelsen av min søster, og da gikk det jo fort 6 nye dager der. Fruen er jo i full jobb, enn så lenge, så vi valgte at hun skulle bli igjen og passe leiligheten og jobben. Så, når jeg endelig kom meg tilbake til Middelhavets bredd var det jo bare et par uker igjen før vi nå snart må vende nesa hjemover igjen. Litt spesielt, litt trist, litt koselig, mange opplevelser på kort tid.

Først reiste vi nordover fra Tirana, så sørover til Saranda

Rundturen er behørig beskrevet i minneboka fra før (https://hostjensenminner.blogspot.com) så dette blir bare en liten oppfrisking av tiden i Saranda, etter rundturen. En liten oppfrisking av disse 2 ukene, for minneboka og for dere som følger oss.

Vi måtte ha elektriker. I fjor fikk vi montert en dimmer på lampa i taket på stua. Lampa ble kjøpt i Himare i 2008. Det er en stor sak med 11 lyspærer av den gamle sorten, og da med 60 watts pærer. Eller helst 100 watts. Det skulle bli minst 660 watt, det, som skulle reguleres av en dimmer som er beregnet for max 400 watt. Det gikk som det måtte gå, dimeren sluttet å fungere. Greit nok, tenkte vi, vi bytter den bare ut med en av/på - bryter. Og siden vår faste elektriker Mezan er i Chicago for å besøke dattera, sendte han kompisen sin, som har vært her som håndlanger en gang tidligere. Han skulle komme ca kl. 18 albansk tid, det ble 19:15 norsk tid. Helt normalt med andre ord. Så, etter å ha sett på jobben måtte han dra på materialutsalget for å hente en bryter, det skulle ta 2 albanske minutter, det ble nesten en time. Også helt normalt. Bryteren ble montert og fungerte fint. Betaling? Bryteren kostet 3000 leke. Og jobben? Jeg skulle betale det som jeg synes selv at jobben var verdt. Jeg prøvde meg med 5000 leke til sammen, men nei, det var ikke sjans, alt for mye. Hva med 4000 leke da? OK, det var greit. Så: kjøring 2 ganger, og en time av hans tid: 114 norske kroner. Det finner du bare i Albania.

den er så stygg at den er nesten pen....

Elles flyr jo dagene som de pleier, den første uka var vi sammen med norske venner, den andre uka var vi nesten overlatt til oss selv. Heldigvis er det nordmenn i 5te gate og i bakken opp mot skaret, men her på Koddra er det heller skralt med landsmenn. Men vi klarer oss bra. Vi jobber hver med vårt; fruen designer bøker for tiden, jeg skriver reisebrev og handler, og så går vi oss en god tur når vi blir ferdige med det vi har gjort. Om kvelden koser vi oss med norsk TV og hjemmelaget mat.

Et kulinarisk høydepunkt

Rett over gata for oss, der Vesa Pizza lå tidligere blir det nå supermarked, og det er faktisk våre venner på Taverna JoAn som åpner butikk. I følge dem selv skal de prøve å åpne 1. mai, men vi er jo aldri sikre på tidspunktsangivelser her i Albania, det har vi sett litt for mye av. Og der som Vangjeli hadde butikken tidligere kommer nå V. Myrtaj inn med supermarked Daklesa. Dette blir i alle fall det 3dje i rekken av like butikker her i byen. Det skal bli spennende å se hvordan dette går. Det er jo fantastisk at vi får 2 nye nærbutikker samme år og vi gleder oss.

Nye nærbutikker i fleng

Og nå over til været: vi har vært velsignet med et aldeles nydelig vær, både på rundturen vår, og etter at vi kom til Saranda. På turen lå temperaturen på rundt 20°, etter at vi kom hjem har det steget til rundt 24° om dagen, og rundt 18° på kvelden. Stort sett sol, nesten ikke regn, innimellom litt skyer. Med andre ord: som en god norsk sommer. Og det er deilig at det ikke er for varmt, noe det fort kan bli på denne tiden.

Det er taxi-bonanza i Saranda. Aldri har det vært flere drosjer i gatene og på holdeplassene. Grønne drosjer, el-cab, eco-cab, mange er blå selv om de er grønne. Store, feite kinesere blant Volkswagener, og en og annen Merce. Om det gjør noe med prisene vites ikke, men tilbudet er stort og mulighetene mange.

en av våre nye "venner"

Ellers er der jo stadig nye kafeer, fast-food sjapper og butikker å se i bybilde. Og da er vi spesielt oppmerksomme på det som skjer i vår bydel: Koddra. På bystranda blir det stadig flere badegjester, vi går promenaden og kjenner på en gjøys av solkrem og stekt flesk. Sommeren har kommet til Saranda. 

Og da da sier jeg velkommen til å være med på en rusletur/restauranttur rundt i byen:

Noen av fortauene i byen, særlig bakkene, har de brukt stein som er gode å gå på, og som ikke blir såpeglatte i regnvær. Dette er en stor forbedring.

Utenfor "The Stupid Building" har søppeldunkene fått nytt flott hus.

Klar for en pust i bakken

Vesa pizza har flyttet inn der Picasso var tidligere, opp trappene fra Spar

Ladi fiskerestaurant har blitt Taste & Smile med nytt interiør og nytt konsept

Spicy Dog har ikke åpnet enda, men kommer nok snart

Rustico ble Nam, som har blitt Neni. Nå med all slags mat på menyen, ikke bare "eksklusiv" fiskemat

Et hull i veggen blir fort en familiebedrift i Albania

På Vela Marine får du laksekotletter

Limani  har både kalvestek og stekte reker, begge deler veldig godt

Lunch på Finest Grill i 5te gate. Og greie porsjoner

My Family leverer stekte store reker...

kyllingfilet ala Hawaii...

og kjøttkake Sharri, fylt med ost.

På JoAn har de mye godt, her stekt seabas- filét og stekt kalvefilét.

Det blir hevdet at den beste ovnsbakte fetaosten får du på Ørnevingen

Til slutt tar jeg med den nyåpnede restauranten Bonsai i 5te gate.

Noen av gjengen hadde vært der før, og var meget fornøyd. Andre av oss var der for første gang. 

Jeg vil si at de leverte variert denne gangen: tørr kylling med bare en liten potet,

 og lammekoteletter som ikke var koteletter. Vi bestilte ekstra poteter som ikke kom.

Mens fiskefiletene som flere bestilte var utsøkte. Og kalvefileten var ok.

Meget pent interiør, gode bruscetta på huset som forrett

Kyllingen var tørr og smakløs

Men, vi fikk tiramisu, på huset, som dessert, den var god (men med "jukse-krem")

Restaurant Bonsai: Terningkast 3.

Så et gullkorn til slutt:

På tur i Albania - 5

 Dette er siste dag, noe som er et ugjendrivelig faktum. Det er gøy å være på tur, men det skal bli godt å komme hjem også. Men først er det frokost, deretter står opplevelsene i kø. Dette blir moro. Igjen.

Finfin frokost på Hotel Magalemi

Vi er en gjeng morgenfriske turister som er klar for avgang på avtalt tid, ingen trenger å vente på noen her. Men siden vår neste avtale er om et par timer, er det greit å fylle vente- timene med en opplevelse. Og Ervin har selvfølgelig et forslag: har dere lyst til å besøke en Moské? Det ligger en stor moské like nedi gata, og jeg tror jeg kan få dere inn der. Selvfølgelig vil vi det, og vi rusler nedover gata til The Sultan of Kings Mosque. 

Dette er et mesterverk fra 1400‑tallet, bygget under Sultan Bayezid II, og kombinerer osmansk eleganse med lokal håndverkstradisjon. Den er kjent for sin unike arkitektur med ti lave kupler, et rikt dekorert tak og en portiko (fungerer som et overgangsrom mellom ute og inne, beskytter mot vær og vind, og gir bygningen et klassisk, formelt uttrykk) som er større enn selve bønnehallen. Den har overlevd krig, ødeleggelse og restaurering, og står i dag som et levende monument over Albanias religiøse og kulturelle mangfold. 

Her slipper vi ikke over den gule linje før vi har tatt av oss skoene, damene må i tillegg ikle seg skaut. Men da er alt greit, og vi blir ønsket velkommen inn.

Først var vi inne her, i en stor, tom sal. Her var det ingen krav for å komme inn. 

Det var høyt under taket, og taket var vakkert dekorert

Så kom vi inn i moskeen, som var vakkert utsmykket.

En vakker bukett budeier

Aldeles nydelige dekorasjoner i taket

En storslått sal eller bønnerom

Så var det av gårde igjen, etter åndelig påfyll. For mange var dette første gang i en moské, for noen kanskje også siste, men det er viktig å være våken og vise respekt for andres religioner, levesett, tro og så bortetter. Og jeg kan trygt si at det var ingen som tok skade av besøket, snarere tvert imot.

Neste post på dagens program er besøk på vingården Kantina Pupa som ligger ca 20 minutters kjøring fra Berat. Og att og fram blir dobbelt så langt, siden vi måtte samme vei tilbake. Pupa Winery ble etablert i 1991 i Fushe Peshtan nær Berat, de startet med én hektar vinmark (1 ha = 100x100 meter = 10.000 m²) og produserte sine første 2000 flasker i 1993. I dag dekker eiendommen 30 hektar med lokale druesorter som Puls, Serina og Debina, og vinmarkene ligger 500–700 m over havet med utsikt mot Tomorr‑fjellet – et område kjent for jord som gir vin med særegen aroma og smak. Noe vi kan skrive under på.

Her ble vi godt tatt i mot, og startet med en rask omvisning i produksjons- og tappelokalene. En rask omvisning betydde et det ikke ble noen utbrodering om all verdens detaljer som de fleste av oss har hørt mange ganger før, og glemmer like fort, her fikk vi et enkelt, interessant og spennende innblikk i deres historie og produksjon, og etter en liten halvtimes rundtur bar det rett opp til prøvesmaking. Og dette var så vellykket at de fleste parene kjøpte med seg litt vin hjem. 

Smakspanelet sitter klart

Etter litt snacks og litt vin, samt egenprodusert raki, var det greit å komme i bilen igjen, og nye 40 minutters tur. Her ble det en overraskelse, et besøk i byen Kuçovë. Kuçovë, som i kommunisttida ble kalt “Stalin-town”, ble utviklet på 1950‑tallet som et kommunistisk industrisenter. Allerede i 1928 ble Albanias første oljebrønn boret her, og byen ble et viktig senter for oljeutvinning under både italiensk innflytelse og senere kommunismen. I dag har byen rundt 31 000 innbyggere, er fortsatt knyttet til oljeindustrien, og huser en modernisert NATO‑flybase. Og dette var jo gøy for gjengen der ¾ av den mannlige delen er oljeslusker. (Dvs. at vi har olje i årene i stedet for blod.)

Her river lukten av råolje og kerosen i nesa, og bitumen ligger sprett utover landskapet

Vi gjør klar for den lengste etappen på turen, nå er det 2½ times tur til Gjirokastër og etter hvert avslutningsmiddag, før vi blir fraktet til Saranda og hjem. Turen går greit, noen sitter og sløver mens andre snorker høylytt. Andre igjen sitter bare der og nyter roen og utsikten.

I Gjirokastër finner vi oss fort til rette hos en av de mange søskenbarna til Ervin, han lager G/T på øyemål for noen av oss mens andre prøver fortvilet på å få brukt opp restene av feriebudsjettet. Noe som i og for seg burde være enkelt i turistmaskinen i fjellene. Vi koser oss og praten går, helt til Ervin igjen svinger pisken og driver bølingen mot Restaurant Kodra der vi skal dinere.

 

forretten  var risboller og byrek

hovedretten var kylling og potetmos, og gul saus

Og her er gjengen samlet, alle unntatt Britt som tar bildet. Her fikk vi takket både Ervin og Albion for turen, det ble gjort med en hjemmelaget konvolutt med litt ekstra penger i, muligens til utdannelsen av deres fremtidige barn. Og selv om vi enda hadde et stykke igjen å kjøre, kjente vi alle på litt vemod. Men mot Saranda bar det, og vi kom oss greit hjem alle sammen.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

Oppsummering.

Er det mulig å oppsummere denne turen på et vettugt vis? Det er selvfølgelig vanskelig å fremheve noe spesielt når alt blir så bra som det ble.

Vi har jo snakket om det underveis på turen og kan slå fast at antallet i gruppa var helt perfekt, og at gjengen fungerte helt optimalt. Det var aldri en sur mine å se, eller et vondt ord å høre. Ikke en gang en liten spydighet, ikke som jeg fikk med meg i alle fall. Bare positivitet hele veien.

Arrangøren Albanian Trip (https://www.albaniantrip.com/) viste seg å være et godt valg. De var superproffe og leverte 100%. Hvis det blir en tur igjen til neste år, noe som det ble snakket om, kommer vi til å benytte samme selskapet, det må jo være det beste kompliment.

Guide og sjåfør, levert av arrangør, var også 100%. Dyktige, behagelige, vennlige. Meget god språkkunnskap og forståelse. Ikke antydning til "albansk kjøring", bare behagelig hele tiden. 

Ville vi gjort noe annerledes? For vår del: Nei.

"Value for money", er vi fornøyd med hva vi fikk for det vi betalte? For vår del: Ja, absolutt.

Her er noen av våre tanker:

Beste middagen: Mrizi i Zanave.

Beste lunsjen: Restaurant Bardhi i Kruje.

Beste hotell: Hotel Panorama, Kruje.

Beste opplevelsen: Zogaj gjestehus og veveri.

Og her er hva deltakerne sier etter turen:

Steinar B: "Litt av en tur."

Herdis: "Opplevelsene sto i kø".

Torild: "Opplevelsesrik fra A til Å".

Britt-Lise: "Gjestfrihet/ Vakker natur/ Kultur/ Vennlighet".

Jon Morten: "Overgikk alle forventninger".

Steinar W: "Tur verd å vente på".

Tone Karin: "Minner for livet den turen der"

Arne: "Var verdt hver krone den turen der"