Minner fra mai 2018 - dag 12 og 13

Dag 12, Fredag 18.mai 2018

Dagen derpå. Men det er ikke dagen derpå for oss.

Joda, vi skal nok ta en svart dag, en dag. Te uga, kanskje?

Svart dag, det heter vel hvite dager, gjør det ikke?

Nei, for meg blir det en helsvart dag.

Spøk til side, vi koser oss. Men vi vet at nå synger det på siste verset for denne gangen. Men vi har noe godt å se frem til, det er bare 48 dager, 20 timer og 31 minutter til neste avreise. Sånn omtrentlig.  Vi gleder oss allerede stort. Ikke det at vi teller ned, men...

Det er deilig å valse rundt her i unikken i leiligheten, å lage kaffe, se på båtene som kommer og går, sjekke Face. Spise frokost, gjøre unna morgenrutinene. Alt er så enkelt og liketil. Men alt har ikke alltid vært slik, nå nyter vi fruktene av et arbeidsliv. Det smaker godt. Noen ord fra Louis Jacoby rinner oss i hu: "Så husk at denne dag må du ta vare på, den forsvinner mellom fingra dine nå". Vi er usigelig takknemlig for at vi har muligheten til å gjøre dette. Og ikke minst at vi har så mange gode venner og naboer som vi kan kose oss sammen med.

Luften er stillestående og tett, vi håper det er litt mere lufting på Paradis. Lunch på Paradis, folkens. Vi langer ut, plutselig er vi der, deilig bris under markiser. Dette er helt perfekt. Vi blir sittende bord til bord med et annet par som vi raskt forstår er norske. Og etter hvert kommer vi i prat med dem. De er interesserte i så mye, vi forklarer så godt vi kan. Dette er koselig. Plutselig kommer Bledi på jobb, da blir det litt mere vin. Alt er bra? Ikke tenk på det!

Vi må hjem, er stapp mette og godt forsynt.  Og vi er ikke mer enn vel hjemme før det ringer på døra. Det er naboenfruen under som kommer og lurer på å låne en barneseng, de får småbarn på besøk neste gang, og vi har tilbudt reiseseng til de som måtte trenge det. Vi benytter anledningen til å invitere henne inn, og samtidig hente gemalen. Det er jo så alt for lenge siden vi har hatt en skikkelig naboprat. Igjen går tiden alt for fort, vi koser oss med gode naboer og en liten skvett vin eller noe. Og føler på hvor godt vi har det.

Vi skal spise middag hos nesten nærmeste nabo i kveld, Laberia. Vi har forvisset oss om at de har både pancetta og raki, og planen er klar. Vi  tar avgårde og tenker vel begge at dette er siste midagen denne gang. Det er veldig hyggelig å bli møtt av far og datter som ønsker velkommen og takk for sist. Dette er Albania for oss.

Middagen var akkurat som forventet. Og med en hyggelig svenske og en gjeng russere ble det et underholdende måltid. Og Ikke misforstå; maten var nydelig, underholdningen interessant. Og sannelig kom det ikke en delegasjon normenn også etter hvert, ikke tvil om at scandinavia er godt representert her nede. Vi spiste opp og takket for oss og for deilig mat. Og da fikk vi oss en ekstra  raki "på huset". Godt var det å komme seg hjem også, som alltid.

Dag 13, Lørdag 19.mai 2018. Hjemreisedag.

Så er dagen for hjemreise kommet. Første etappe er over til Corfu med fembåten i kveld, Rena S. Fremme halv åtte lokal tid, så blir det rett til Hotel Bretagne og sette fra oss bagasjen, og så ut å få oss litt mat. Neste etappe starte etter planen klokken 06.00 med Norwegian til London, derfra til Oslo og til slutt hjem til Kristiansand. Dette blir en ny rute for oss, alltid spennende med nye ruter.

Men først er det frokost og pakking, en dusj og så klargjøring av hytta til neste gang. Utenfor jobber de hardt nå med å få alt klart til sesongstart, det meste foregår manuelt. Det blir nok bra når de blir ferdig. Vi gleder oss til å se neste gang, hvordan det blir denne sommeren.

Da står det bare igjen å si takk for oss for denne gang, og en stor takk til dere som har fulgt oss på pinseturen vår. Og takk for mange hyggelige kommentarer og tilbakemeldinger.

Minner fra mai 2018 - dag 11

Dag 11, Torsdag 17.mai 2018

"I et bitte lite hjørne, av vår store grønne jord, ligger vakre lille Norge med et folk som langsomt gror." Brita Wallevik runger i leiligheten vår. Det er 17 mai, og vi er stolte. 

Stolte av hva? Vi er jo ikke en gang i Norge, og kan ikke ta del i feiringen? 

Jo, vi er stolte av å være norske og å være frie. 

"Vi vil verne om verdier, aldri tråkkes under hæl, være frie, sterke, stolte, det er Norges folkesjel." Dette er jo så albansk som det kan bli. Ingen er vel mer stolte enn albaneren. Ingen har vel blitt tråkket mer på. Vi føler et fellesskap.

Det er morgen  den 17. mai 2018. Nok en 17. mai i vårt liv. For min del den 64. i mitt liv. Og det er heldigvis ingen som vet hvor mange flere 17. mai det blir, hverken i mitt eller i ditt liv. Men i år er vi i Albania, Saranda, på 17. mai, og ser frem mot en feiring utenom det vanlige. 

Vi starter med flaggheising på terassen, vi står i stram giv akt for det norske flagget her langt borte fra Norge. 

Så er det tid for frokost, og været er helt nydelig. Vi ser på TV at været er like bra hjemme i "gamlelandet", og ingen ting er bedre enn det. 17. mai skal være sol, pølser og is, glade barn og norske flagg. Og her er frokosten ekstra god i dag, tror det må være på grunn av dagen.

Mens vi sitter og koser oss med frokosten kommer det storfint besøk inn fjorden, MSC Poesia kommer igjen på sitt ukentlige besøk. Vi vet jo enda ikke om dette besøket vil fortsette hver uke, men det er i alle fall en ukes tid siden sist den var her. Det betyr i alle fall mye folk på byen i dag. 

Vi drar ut for å møte, og spise lunch med Annhild og Ivar, og vi passerer en armada av biler og busser som står og venter på passasjerene fra Poesia. Her alt som kan rulle på to eller fire hjul, de offisielle står på kaia, piratene står i gata oppforbi. Og det er ganske mange av disse også. Vi blir tatt for å være turister og blir tilbydt taxi og guidede turer for hvert skritt vi tar. Men når vi svarer nei takk på albansk så gir de seg raskt.

Vi treffer våre venner på giroen og rusler videre i samlet flokk, og finner snart en isboks. Det er jo 17. mai, Norges isdag nr 1. Og vi er alle enig i at det er da ikke noen grunn til å bryte en slik tradisjon. Så da blir det is og øl på Gostivari. Og praten går lett som alltid. Kelnerene ser flagg og sløyfer på skjortebryst og får vite at vi feirer nasjonaldagen til Norge, og da må det jo pyntes med tradisjonell albansk hatt. Og vi blir gratulert og salutert.

Så gakker vi videre, det vil si tilbake, til Ørnevingen der vi inntar en god lunch. Og treffer tilfeldigvis på andre nordmenn som er på en ukes ferie i Saranda. 

Etter lunch tar vi turen hjem til oss, der vi sitter og prater og koser oss på verandaen. Vi får også koselig besøk av naboen, og praten går. Litt vin og raki i glassene smører vel også litt, selv om ikke det er nødvendig med denne hyggelige gjengen her.

Vi bryter opp, og avtaler møte på La Petite kl. 7. Og der blir det champis, eller noe som ligner. Koselig start på middagen, takk til Ivar som kom på dette. Og alle går vi for makedonsk kasserolle til middag. God langkokt mat med mye smak, dette kan anbefales. Og så blir det en gedigen avslutning når måltidet var ferdig; "Ja vi elsker" ble spilt på full guffe, og nesten alle i restauranten reiste seg og sto oppreist under avspilningen. Det var veldig stemningsfullt, og en flott gest. Og hvis alle som reiste seg var norske så var vi i kraftig overvekt på stedet.

Så var det kveld igjen, vi går en liten omvei hjemover for å vise naboen et nytt grillsted, og så bærer det hjem. Der siger vi ned i sofaen, mette og trøtte og fyllt opp av vin og gode minner.

Minner fra mai 2018 - dag 9 & 10

Dag 9, Tirsdag 15.mai 2018

Regn hele dagen, det var hva Yr.no meldte. Og Storm.no. Og Accuweather. Og Google vær. 

Vi pleier å sjekke alle, og så velger vi den som gir best oss det beste været. Men i dag var det nok Vårherre som bestemte, og det ble slett ikke så dårlig som de nevnte værtjenestene hadde spådd. Skulle nesten tro at Tregde hadde en finger med her. Nå ja, litt regn ble det jo, og av og til sluttet det til og med å regne litt og gikk over til mye. Men noe flomvarsel trengtes ikke, i alle fall ikke i 4de etasje. Men tjo-hei som det blåste. Det kom noen råser, eller elinger som de sier der nord, så jeg trodde at både markiser og fliser skulle forsvinne. Vi sveivet inn markisene så fort vi kunne, og "stygg båt", eller Marina som den vistnok heter, måtte forhale og legge seg langsetter kaia i stedenfor på tvers som den pleier. Den ble da liggende rett utenfor stuevinduet hos oss, så hadde vi noe å se på i alle fall. Men loppene kom som vanlig, tross vær og vind.

Men dette var jo en perfekt dag for klipping av hår. Ut mellom regnbygene, og opp til frisøren. Og der ble det ny sveis, ikke en dag for tidlig. Godt med alt som er gjort til jul. Vi pratet som best vi kunne, og det er når sant skal sies ikke mange ordene, men jeg bli i alle fall invitert med på fisketur. Frisøren er en ivrig sportsfisker, både ved snorkeldykking og spyd men også med lys fra land i mørket. Vi får vel se om det blir noe fisketur på meg, men det var jo veldig hyggelig å bli invitert i alle fall. Ingen er vel mere inkluderende enn albanerne.

Vi rakk en raskt tur ut mellom et par regnskurer, et værvindu som varte akkurat lenge nok til at vi fikk oss en enkel lunch på Caci. Det var bare oss og en gjeng fra Finland der. Heldigvis var temperaturen grei, selv om det var veldig grått og fuktig, 22 grader er jo ikke galt. Lunchen var enkel og besto av kjøtt og grønnsaker eller ris.

Innimellom økte både vind og regn kraftig, og vi tenkte med gru på forholdene ombord på båtene som kommer og går, særlig da vi så Kaliopi legge ivei mot Korfu på ettermiddagen. Men den kom tilbake på kvelden, så det hadde tydeligvis gått greit. Vi tenker med gru tilbake på en tur vi hadde med Kaliopi i ruskevær, der de fleste spøy og noen ba til sin gud. Og alle satt på plassenene sine uten å prøve å flytte på seg. Det der er ikke akkurat en båt bygd for uvær, nei.

Men det er i alle fall et perfekt vær for TV og innekos. Det var tider der vi ikke så land på andre siden av bukta. Men vi sneik oss ut igjen en tur på kvelden for en rask tur til Fredi, der vi fikk oss en enkel og god middag før vi igjen fant godstolen foran TV-skjermen og koste oss med britisk krim.

Dag 10, Onsdag 16.mai 2018

Heldigvis våkner vi til sol fra skyfri himmel igjen. I dag er det er et mylder av båter i havna; hydrofoilene, eller "loppene" som vi kaller de, kommer i ett kjør, og folk myldrer over kaia som pissemaur. Dagturister fra Korfu uten sekk, i alle aldre, og vi hører mange forskjellige tungemål. Så kommer fergen Rena S med sine folk. Hele tiden skjer det noe. Men så, i løpet av en god times tid har livet på kaia roet seg igen og kaoset er over for denne gang. 

Å sitte på verandaen og steike flesket sitt i sola er deilig. Men innimellom er det godt å gå inn og gjøre noe nyttig. Og akkurat i dag var det rette dagen for å skifte taklampe på badet, på høy tid ville nok mange mene. Og det er artig å se hvordan det byggtekniske er her i landet. Lampeledningen i taket er kun en stiv kobberleder, og ledningen ser ut til å være støpt inn i betongen og ikke i rør som vi ville ha gjort. Vi får håpe vi slipper å skifte ut den noen gang. Men nå er det i alle fall skikkelig lys på badet. 

I dag får vi fint folk til byen, våre venner fra Vlore skal komme en tur. Det gleder vi oss til. Men først må vi gå oss en liten tur, få noen skritt i beina. I dag blir det å gå i strandkanten nesten så langt vi kommer. Vi ser at de har startet på den møysommelige oppgaven som det er å få alt klart for sesongen, og vi undres som alltid på hvorfor de ikke forbereder på høsten,  og vedlikeholder bedre enn det de gjør. Alt  her virker som at verdens ende kommer snart, så det er ikke noe vits i å ta vare på noe. Og skulle det, mot formodning bli en ny sesong, så tar vi det derfra. Men nå er de altså i gang med pussing og flikking, rydding og maling og ikke minst planering av strender. Og noen har faktisk allerede fått ut solsengene og startet på den delen av sommeren. Det er noen som er litt mer på hugget tydeligvis. Og her er mange interessante og oppfinnsomme løsninger å se.

Så blir det tid for å møte gode venner igjen. Selv om vi har bare møtt dem et par ganger før så føles dette som gamle og kjære venner. Merkelig det der, med noen mennesker så finner man tonen lett. Og så koselig da, at de kommer helt fra Vlore for å hilse på, og feire 17. mai sammen med oss, dette setter vi stor pris på. Vi møtes utenfor hotellet, og hopper snart i en pirattaxi og tar dem med oss opp til vinbaren Kristiano. Her har de ikke vært før, og det er jo absolutt verdt en tur. Vi tror de blir litt imponet over utsikten, og været spiller på lag med oss, vi koser oss med en drink og nyter dagen og livet mens vi oppdaterer hverandre på siste nytt.

Her får vi også smakt på Kumquat )som er frukter fra små trær i slekta Fortunella i rutefamilien. Av utseende ligner den en appelsin med oval form, men i motsetning til appelsin sitter det meste av søtsmaken i skallet hos Kumquaten.)

Så kommer piraten tilbake og henter oss, og det bærer tilbake til byen og The Gardenn for middag. Og timene går som en vind. Vi gleder oss allerede til morgendagen og feiring av Norge. Det har vi vel aldri før gjort i utlandet? Jo, sier Torild, vi har visst feiret 17. Mai i Danmark også, en gang.

Minner fra mai 2018 - dag 7 & 8

Dag 7 & 8.

Søndag 13.mai 2018

Kirkeklokkene sørget for å vekke oss i 8-tiden. Men de klarte ikke å få oss opp. Søndag morgen må det være greit å dra seg litt ekstra. Helt til nysgjerrigheten tok overhånd; hvem var det nå som vant MGP i går? Skuffelsen var like stor her som hos Rybak når vi så at det ble en 15 plass på Norge. Men pytt pytt, det nytter ikke å sture over noe man ikke er herre over. Vi koser oss i solsteika med en kaffekopp og den tradisjonelle frokosten vår.

I dag er det reisedag for våre venner fra Norge, det var bare en liten gjesteopptreden i Saranda denne gang, men hvem vet, de kommer nok tilbake før vi aner ordet av det. Men først skal vi møtes til en lunch. Det blir selvfølgelig koselig. Men hvor var det vi ble enig om å møtes? Her må vi nok til med melding på telefonen. Og vips var det på plass. Godt at røyksignalenes tid er forbi.

Det ble en kjempekoselig lunch på Gostivari. En trivelig mix av folk fra nord, trøndelag og sør. Og maten var upåklagelig, med is og kaffe til dessert. Isen måtte vi forresten ut på gata for å velge oss, for der sto isboksen. Men vi fikk ikke lov til å bære isglasset til bordet selv, det ble levert av kelneren. Det skal jo være stil, må vite.

Litt vakuum blir det alltid når folk reiser. Men vi rister det av oss, og ser fremover. Det er deilig å nyte godværet og se kvelden komme sigende på, i dag går gulfargen helt over i rosa, det er blikk stille og vakkert. Og med gode minner og litt quiz går dagen fort.

Middag på The Garden i kveld, mon tro om de har kjøtt i dag? 

Det hadde de til gangs, den beste kalvefileten du kan tenke deg, så mør at vi kunne ha tygget den med øyelokkene. Med stekte grønnsaker og pommes frites til, og en aldeles nydelig vin. Dette ble en fest for to.

Mette og fornøyde går vi hjem og avslutter kvelden i selkap med Knut Borge og "20 spørsmål".

Mandag 14.mai 2018

I dag skal det bli en travel dag, har vi tenkt. Først kommer snekkeren "vår", for å henge opp noen flere hyller, og bytte ut noen skinner i en kommode kjøpt hos Mema for 10 år siden, den har forresten aldri fungert greit. Så er det til tannlegen, og så skal vi på fottur til Santa Quaranta for å finne en cache. Så hjem og dusje og deretter treffe Irena før middag. Så i dag er avtaleblokka full.

Snekkeren og snekkerfrua kommer som avtalt, og som alltid gjør han en glimrende jobb til en grei pris. Vi hadde ikke klart oss så godt uten ham. Eller de, får jeg vel si. En snakker og en snekker. Og hun er også en duganes håndtlanger, har vi sett. Alt er gjort på en drøy time, og vi er kjempefornøyd med resultatet, som alltid.

Jeg glemmer jo tannlegetimen, men kommer på det ett minutt etter at jeg skulle vært der. Men med lange bein og gode sko er jeg på plass bare 8 minutter for sent, og det er helt greit, han ligger etter skjema eller har tatt inn neste kunde, så jeg må vente i 10-12 minutter. Godt å få ned temperaturen litt igjen. Et bittelite hull som jeg har vist om lenge blir tettet, og to tannhalser fikses, alt i løpet av en halvtimes tid. Men siden jeg sprang avgårde fikk jeg ikke fylt pengepungen, og mangler plutselig 500 lek. Men pytt sann, tannlegen slår glatt av på prisen og vil ikke høre snakk om at jeg skal komme tilbake senere på dagen med resten. Så da kom hele morroa på kr. 340.

Hjem igjen og på med joggeskoa, nå skal vi ut å gå tur. Første etappe er hjemmefra og til lunch, et eller annet sted underveis. Det blir på Cimi, en liten grillbar et lite stykke på veien mot Ksamil. Her har de en rikholdig meny, skikkelig countrymusikk i høytalerne, Kaon kriko og de syv små dvergene i hagen. Alle syv.

Etter en lett lunch rusler vi videre, men vi kommer ikke langt før en regnskur tvinger oss under tak igjen. Heldigvis ligger kafeene og restaurantene som perler på en snor her. Valget faller på en "fish & drinks" som så tiltalende ut, og her fikk vi servert et glass aldeles nydelig italiensk vin. Her har de pizza, pasta og fisk, og  det er veldig koselig og pent. Anbefales for fiskeelskere i alle fall, bare for kosens skyld.

Heldigvis ble det ikke store regnbygen, så vi kom oss fram til målet for turen og fant cachen greit. Det er fint å gå, kommunen har gjort deler av dette området veldig pent med både park og fortau. Så det blir stadig bedre å være fotgjenger i Saranda. Underveis ser vi også mange morsomme løsninger og hus.

Vi har ikke gått dit før, men fant ut at det slett ikke er så langt som vi hadde trodd. Og med flere fortau er det slett ikke noe manndomsprøve å gå til Beerhouse eller til Mango Beach for den saks skyld.

Nå vi kommer hjem rekker vi akkurat å se minicruiseskipet Athena legge fra kai, nå har gjestene der fått dagens dose kultur. Med en antatt gjennomsnittsalder på 85 er det vel begrenset hvor mye kultur de tåler, kanskje det er bufeen ombord som er turens høydepunkt. Men de vinker førnøyd farvel og vi vinker god tur videre.

Vi hadde et koselig møte med Irena der vi fikk drøftet hvordan vi best skal hjelpe vårt sponsorbarn som nå er 17 år. Han må stimuleres til å hjelpe seg selv nå, han er snart voksen og er blitt en flott gutt. 

I kveld har vi bestemt oss for å prøve nyeste spisestedet på vår kant av byen. Vi var innom der på åpningsdagen for 5 dager siden og hilste på, nå er det på tide å prøve det ut. En bedre middag for to med en halv liter god rødvin kom seg på litt over 300 kroner, så det er klart et høyere prisnivå her. Men servitørene er også svært proffe, og mer enn gjennomsnitt hyggelige. Til tider ble det nesten litt trangt ved bordet vårt. Men maten var utmerket. 

Men en særdeles god is "på huset" innabords takker vi for oss og blir ønsket velkommen tilbake. Greit at nærbutikken har åpent så vi får handlet yoghurt til morgendagens frokost på veien hjem.

Minner fra mai 2018 - dag 6

Dag 6, 12.mai 2018

And the vote goes to... Det er MGP i kveld, spennende for noen, ikke så veldig for andre. Vi får se hva vi får med oss.

Denne dagen blir den fineste hittil, med sol og varme fra morgen til kveld. Deilig å gå i gatene og føle på sommeren; lydene, fargene og ikke minst alle de særegne luktene. Et sammensurium av lukter fra blomster og planter, søppel og nykokt kaffe, nybakt brød og maling; alle luktene blir forsterket når det blir varmt. Særlig er luktbildet mangfoldig når vi kommer til markedet, her må vi fylle opp beholdningen av frukt til Sarandafrokosten. Og mer honning. Nå har vi brukt kastanjehonning en stund, denne gangen går vi for appelsinhonning. Og som navnet sier; en frisk sitrussmak av honningen.

Klokka nærmer seg lunch, og vi stopper på Caci som er nyoppusset og fin, både ute og inne. Vi deler en tomatsalat, tomatene nå på denne tiden smaker bare himmelsk, og vi avslutter med hver vår is. Å sitte her i sola og nyte, det er medisin for kropp og sjel og kan anbefales. No stress.

Vi sikksakker oss hjemover, handler litt forskjellig som trengs, og frukter som vi ikke får på markedet: aprikos og granateple. Det er nok ikke sesong for granateple, kun en butikk av sikkert 70 vi er innom har dette nå. Hjemme igjen blir det litt rydding og stelling, vi har invitert gjengen på vorspiel i kveldingen. Da blir det raki og chips. Og kanskje litt annet også, vi får se, vi har vel det meste som skal til. Koselig blir det garantert, uansett.

Jeg får en melding på Messenger, en god venn har tenkt å ta turen fra Girokaster for å hilse på. Håper han har andre ærend i byen også da. Vi blir enig om å møtes på Paradis, og jeg hopper i sandalene. På veien bortover på giroen (strandpromanden) får jeg se at de har stelt i stand noe her, er det muslingfestivalen som skal åpnes offisielt, tro?

Det er veldig hyggelig å treffe Murat igjen, han er den samme. Han holder på med alskens; først og fremst kunsten sin men også guesthouse, hesteturer, guidede turer i fjellet til fots eller på hesteryggen, veibygging og husbygging og mye mer. Han sier at han så gjerne ha oss med på tur, vi kan fiske ørret i elvene og grille på bål, kose oss med geitekjøtt og rødvin. Vi er ikke helt klar for dette enda, men kanskje det kan bli en gang senere, det hadde sikkert vært en kjempeopplevelse. Han er så hjertelig og vil alle godt. Vi prater og koser oss en times tid før vi begge må gå hver til vårt. Han skal prøve å få bilen til å gå mens jeg bruker bena.

På vei hjemover ser jeg at de har hengt opp et banner over giroen, hipp hurra for sommeren. Det er interessant å se at på albansk er vin og sommer samme ord, det sier jo sitt. Sommeren er offisielt åpnet nå.

Gjestene våre kommer, og det blir en hyggelig time før vi går til middag. Og gjestene fikk smake på både  hjemmeraki, fabrikkraki, jenteraki og diverse andre godsaker fra skuffen vår, før vi ruslet i samlet flokk til middag. Og været holdt seg godt mens vi koste oss på terrassen, vi fikk med oss både regnbuen og den gule timen.

Middagen ble på Ørnevingen denne kvelden, rimelig og godt. Maten var som vanlig god, men det var dessverre for lang ventetid på maten. Og ikke var det fordi det var mye kunder heller. Dette må vi få sagt fra om ved en passende anledning. Men så ble det jo god tid til å skåle litt da, og fortelle skrøner. Og vi fikk da med oss både Rybak og det Albanske bidraget før vi tuslet hjem. Vi tenkte at vi skulle se avstemningen hjemme i godstolen. Men stolen ble nok litt for god, for når vi la oss var det ingen av oss som viste hvem som hadde vunnet årets MGP.

Minner fra mai 2018 - dag 5

Dag 5, 11.mai 2018

Jada, det var solskinn i dag også da vi våknet, så ikke tenk på det! Og i dag har vi tenkt å gjennomføre den turen vi har tenkt å gjennomføre hver dag. Det vil si å gå den nye veien fra fiskehavna og over til 4de gate. Det er ikke så lange turen, ca 4 km en vei, og så tar vi sikkert en annen vei tilbake. Men først er det frokost og de andre dagligdagse gjøremål som skal utføres.

Jeg må en tur innom tannlegen for å flytte en time. Jeg hadde fått time fredag kveld kl. 18:30, men så viser det seg at da er jeg et helt annet sted. Ergo flytter vi timen til mandag. Og ja selvfølgelig, sier tannlegen, det er da bare greit alt sammen. Men tenk på det da, tannlegetime en fredag kveld kl halv syv? Det er jo bare så spesielt. Men her i landet jobber de for å tjene penger, ikke for å få tida til å gå!

Turen vår blir svett og varm, men koselig. Lite trafikk og mye å se på. Når vi kommer til enden av den nye veien tar vi bakgater og trapper mot sjøen, det blir deilig å kjøle seg av litt på bryggekanten. Og kanskje en is? Våre venner fra nord har tatt seg en biltur i dag, Til "Det Blå Øyet", og kanskje Girokaster. Men i kveld er det huset i skogen som gjelder, da treffes vi igjen og skal kose oss sammen.

Det blir en is og en liten øl på bryggekanten før vi finner ut at nå går vi hjem og tar oss et par knekkebrød til lunch. En god og gjennomtenkt plan som vi var veldig stolt av. Planen holdt i ca 10 minutter. Opp trappene til parken, og så bortover mot sykehuset, plutselig ser vi en nyåpnet fastfood-kafe. Den må jo sjekkes ut. Og som vi vet, her er ingen planer hugget i stein, alt kan endres. Knekkebrød ble pitabrød før vi fikk snudd oss, og osten og syltetøyet ble byttet ut med souvlaki. Nydelig kjøtt, og mer enn rikelig. Og så den vinen, da.... denne var på høyde med det beste vi har fått i Saranda. 

Når vi har spist opp, og det tok sin tid, så måtte vi skryte av vinen. Det viste seg å være en italiensk type, og de kjøpte 5-litere. Så vi spurte om det var mulig å kjøpe en dunk, og selvfølgelig var det mulig. Ny og uåpnet bag-in-box, 5 liter for under 200 kroner. Rett fra restauranten. Sånn er det bare.

Godt å komme seg hjem før regnet kommer, for det kom også i dag. Et godt og friskt regnskyll som varte et par timer. Og så klarner det opp igjen før kvelden. Fint det når vi skal til landsbyen og spise.

Huset i skogen er blitt et begrep for oss norske. Et nydelig sted med særpreg, besøkt hver torsdag hele sommeren av hundrevis av turister. Torsdag er nemlig folklore-dag med ekte dans og musikk fra området. Det er morsomt og interessant de første par gangene, men det kan bli litt mye når man ikke er spesiellt interessert i folklore. Men i kveld er det fredag og vi er eneste gjester. Og her er stadig forandringer og forbedringer fra forrige år, i år er det er gammelt rottent tre som har blitt speilrammer og taklamper, originalt og fint.

En slik bespisning er ikke hverdagskost, mye av maten vi får er helt ukjent for flere av gjestene. Paprika fyllt med ost og bakt i ovn og grillet geitekilling er bare et par av rettene som serveres her. Men middagen går som middager flest mot slutt og hjemtur. Og alle var enig om at det hadde vært en fin tur.

Minner fra mai 2018 - dag 4

Dag 4, 10.mai 2018

Det ble en veldig rolig og god natt, fin temperatur og ingen insekter. Slik vi liker det. Eller.... går det i det hele tatt an å ikke like dette livet? Etter god søvn våkner vi opp til sol fra skyfri himmel. Vil dette vare? Det gjør ikke det, men det får vi heller komme tilbake til. Kanskje. Nå får vi fokusere på det koselige. Det å sitte nesten naken på terrassen, se ut over blikkstille hav, kjenne morgensolen varme. Nykokt kaffe i koppen. Å leve. Lykke. (Hvor mange gode år har vi igjen? Godt vi ikke vet noe om det.)

Spennende er det også at det har kommet storbåt på fjorden, MSC Poesia. Detter er et cruiseskip som eies og drives av MSC Cruises. Hun ble bygget i 2008 av Aker Yards i St. Nazaire i Frankrige, og har en lengde påp 294 meter. Sjaluppene går i skytteltrafikk dagen lang med gjester til byen. Vi teller 10 - 12 turbusser som står klar og venter på gjester når vi går til byen.

I dag kommer det fint folk til gards. Storebror fra det høye nord og 4 andre flotte folk kommer til byen. Vi gleder oss til å se kjentfolk, og å møte nye folk. Vi vinker fra verandaen når båten kommer inn, og ser ivrige hender vinke tilbake. Dette bli nok en fin dag. Igjen.

Det er alltid noe å gjøre på formiddagen, inne i heimen. Mail som skal besvares, klær som skal vaskes, batterier som skal skiftes. Kaffe som skal drikkes. Eller noe annet. Vi gjør oss ferdig med morgenen, og gjør oss klar for en ny bytur. I dag er planen å finne seg en ny laptop, den gamle avgikk ved døden ved et ublidt fall mot et hjørne på salongbordet, da ble det regnbueskjerm. Den hadde nå gjort nytta også, vunnet på bingo en gang for mange år siden.

Vi rusler rundt i byen med retning elkjøp. Den heter Globe her, og er nok den største i byen. Vi har allerede vært en tur hos tannlegen og litt forskjellig annet. Det er morsomt å se på kontrastene, der noen maler og steller og gjør det fint mens naboen kanskje ikke har råd eller har andre prioriteringer. Dette er alltid like fasinerende. Og fargevalgene som blir gjort er også spennende,
her kan du se mye fint og fargerikt.

Plutselig ser vi kjente fjes, her kommer hele bølingen. Vi hilser på alle, det ser ut til å være en fin gjeng, og vi blir fort enig om å ta lunch på Limani. I dag har vi med oss egenimportert glutenfri spagetti og skal prøve om vi kan få servert det her. Og det viser seg å være null problem, dette er de vist vant til fra før. Og det ble den deiligste Spagetti Carbonara på lang, lang tid. Og ikke nok med det, vi fikk også reker ovnsbakt i salt, med full fyr i panna ved servering. Dette var vistnok deilig, men ganske salt. Kanskje ikke så rart? Og så fikk vi jo selvfølgelig andre, mer vanlige retter til de av oss som er enklere i matveien.

Etter lunch skilles våre veier igjen, etter at vi har blitt enig om hvor og når vi skal ha middag i kveld. Og vi rusler videre mot elkjøp. Der finner vi en grei laptop til et par tusen kroner, den skal få lov til å bli igjen her nede, så slipper vi å dra med det på tur. Glad og fornøyd rusler vi hjem med dagens fangst. Litt nedtur at tastaturet manglet æ-ø-å, men vi fikser det også, etter hvert.

Og så vare det været, da. Noen ord om det. Ettermiddagsbyger er blitt en vane, du kan nesten stille klokka etter været. Sol om morgenen, godt og varmt hele dagen, men mellom kl 2 og 6 på ettermiddagen er det duskregn. Ikke nordnorsk duskregn, men slik som vi har det på sørlandet. Og så er det opphold igjen og fint når vi går ut til middag. Egentlig ganske perfekt fordeling.

Middag på Demi, det blir sjeldent feil. Heller ikke i dag. Men prisen her er jo noe ganske annet, det kom seg vel på hele 190 kr pr. par. En av grunnene er at her har de ikke husets vin i karaffel, kun flaskevin. Og tøyduker på bordene. Det er forresten ikke uvanlig at de fineste restaurantene her har covercharge hvis de har tøyduker og ditto servietter, da kan det ofte stå cuvert på regningen, og da er det ca 40 Lek. (3 kr.)

Gode og mette skal vi hjem og se Rybak banke de andre i MGP. Vi er litt sent ute, men rekker det akkurat. Godt for Rybak at vi var der og heiet på ham.

Minner fra mai 2018 - dag 3

Dag 3, 9.mai 2018

Dagens høydepunkt ble nok den nye nettingdøren på soverommet, men det skjedde jo en del før det da. Dagen vår begynte som vanlig tidlig, vi var oppe i god før morgenbåten kom. Og etter vitamindoser og morgenkaffe ble det en  deilig Sarandafrokost, bestående av frukten som vi kjøpte i går. Og når sant skal sies så er ikke mye som er bedre enn Sarandafrokost om morgenen, i alle fall ikke med klærne på. 

Etter litt stulling og stelling i heimen  fant vi ut at det var alt for godt vær til å sitte inne, så vi dro på oss joggeskoene og satte kursen ut i byen. Det er alltid spennede å se før en ny sesong starter, det er nye restauranter har kommet i løpet av vinteren mens andre har forsvunnet. Det samme gjelder også butikker. Årets gladnyhet var at La Petite har etablert en ny restaurant ganske nær oss, større enn den "gamle" og med mye plass innendørs, noe den andre ikke hadde i det hele tatt. De skulle ha offisiell åpning i kveld kl. 19 fikk vi høre. Vi gleder oss til å spise der en kveld, det var svært bra i fjor i alle fall.

Det er som sagt spennende å se endringene. De har gravd opp mange av trappene i byen og holder på med å lage nye, i fin hvit stein. Dette blir bra. Videre bortover promenaden ble vi tatt for å være franske av en servitør som ville at vi skulle si noe på norsk før han trodde oss, men til slutt fikk vi overbevist ham og kom oss videre.

Vi tok 4de gate tilbake, og stoppet på en fastfoodsjappe som vi har vært godt, fornøyd med tidligere. Der fikk vi nydelig svinesouvlaki og øl, vi satt på fortauet med blomst på bordet og koste oss i sola. Lunch for oss to oppe i byen  kom seg på den nette sum av kr. 52. For begge. Og maten var deilig. 

Litt småhandel på veien hjem ble det også, men ingen store høydepunkter, det startet å småregne litt så vi satte  nesa hjemover og kom oss hjem før uværet startet. Og det kom, både lyn og torden. Og regn, en liten stund. Heldigvis var det slutt på regnet før vi skulle ut igjen. 

Klokken var bare litt over 4 da den nye døra vår kom. Myggnettingdør for soverommet. Han hadde vist aldri laget så stor dør tidligere, men han hadde laget den solig og grei, med forsterkning på midten så den skulle tåle litt. Det er nok store mygg her nede, når de først kommer, tenkte vi. Vi var kjempefornøyd, endelig kan vi ligge med døra åpen uten å tenke på insekter.

Selv om ikke sulten enda var den helt store, satte vi kurs mot The Garden. Det er et sted vi har fått mye god mat de siste årene. Men det skulle ikke bli slik i dag.Vi fikk hyggelig velkomst og satte oss ned med menyen. Tanken gikk som vanlig mot filet av noe slag, det er de nemlig supre på her. Så da ble vi lange i maska når servitørkona forklarte at i dag hadde de ikke kjøtt på menyen, ikke noe kjøtt i det hele tatt.  Men de skulle skaffe kjøtt ganske snart, kanskje allerede i morgen. Så da var det bare å ta bena fatt igjen, 150 meter lenger borte fant vi "Summer Restaurant" som jo et er greit alternativ. Og vi ble ikke skuffet, grillskiver som nesten var på høyde med Beerhouse. Godt at det finnes så mange alternativer. Her satt vi koste oss og så solen gå ned over vakre Saranda, som slett ikke er så vakker men som har sjarme så det holder.

På vei hjem stakk vi innom Ørnevingen en tur, det var jo tidlig kveld og vi ville ta en drink på vei hjem. Og der fikk vi en kveldsdrink, og sannelig var den "på huset". Ikke farlig å ta seg en nightcap da.