Høst-tanker 2.

Noen opplevelser, observasjoner, tanker og bilder fra Høsten. Vi skriver oktober 2019.

Og klikk gjerne på bildene for å se de i større utgave.

Vi har spurt oss selv og hverandre, gang på gang, om igjen og om igjen, om hva det er som er så bra her i Albania. Hva er x-faktoren? Og svarene er nok flere. Selvfølgelig gjør det noe med deg når du ser folk du kjenner lyse opp og bli kjempeglade, og gir deg en stor god klem når du kommer tilbake til byen og stedet deres etter noen uker eller måneder i Norge.

En annen ting som kanskje også spiller inn er nostalgien, vi kjenner oss igjen i barndommens rike. Her en av nærbutikkene våre, her er det hyller med varer fra gulv til tak, ekspeditør som står bak en disk, og pengene i en skuff under disken. Egg, ost og skinke selges i løsvekt. Her blir det hoderegning eller papir og blyant. Og her bryr de seg om kundene sine. Her pakker de varene oppi pose til deg, og smiler og takker for at du handlet der, og sier velkommen tilbake. Alt dette som vi i vår travelhet har vokst forbi og ut av. Men minnene har vi.

Dette er også kontrastenes land. En skitten gammel blokk med klesvasken på verandaen, og en nesten ny Mercedes ML350. Fattig og rik. Her er forskjellene mye større enn vi er vant til. Er du rik her, så er du skikkelig rik. Noen er som onkel Skrue. Og det er mange som har penger her. Men det er nok mange flere som ikke har. Med en snittlønn på ca 4000 kroner i måneden blir det ikke fett. Da blir det skitten blokk og sykkel i stedet for Mercedes ML350, eller til nød en W123.

Det er litt rart å se alle fergene liggende klar til avgang, alle til kai samtidig. I sommer var det opp til 15 avganger i døgnet, da lå båtene høyst en halvtime ved kai, nå er det ca. 6 avganger i døgnet, og om noen uker til så er det 1 eller 2. 

Servitørene her jobber ofte fra 9 om morgenen til 03 om natten om sommeren. Hver dag i uken. 7 måneder i året går det på denne måten. 5 timer søvn hver natt, maks. Så er de ofte uten arbeid i 5 måneder. Aldi som jobbet på Caci sa farvel til oss for i år, nå skulle han hjem til Fier der resten av familien bor. Nå er det eieren selv som driver å serverer, frem til ny sesong begynner i april neste år. På Summer Restaurant skulle de holde oppe ut oktober, så stenger de til 1. april. Servitøren skulle ta seg en uke i Egypt for å slappe av, i fjor hadde han en uke i Tyrkia. Det må vel være fortjent, etter å ha jobbet 7 måneder i strekk. Det er 10 meter ned til sjøen, sa han, men han hadde ikke badet i havet i Saranda de siste 4 årene.

Det er alltid spennende å besøke nye plasser. Dette er ikke en ny plass, men ny-renovert. Og for oss var den ny, for vi har ikke vært der før. Fish Resaurant Filip, med innslag av kjøttretter. Koselig lokale der veggen mot gata var levende planter og busker. Og de hadde god mat, men de var litt trege. Planlegging var nok valgfag der de gikk på skole, et valgfag de valgte bort. Men pytt pytt, vi hadde jo fri og tid til å vente litt.

På vår søndagsvandringstur så vi mye artig, blant annet dette treet som vi ikke kjente fra vår norske fauna. Et dypdykk på Internett indikerte at det er en magnolia, og da kan det muligens være blomster det som vi trodde var frukter. Treet hadde tykke voksaktige og blanke blader. Det blir spennende å se hva som skjer der etter hvert, om det blir blomster av det.

Dette bildet vises ikke så godt på grunn av skyggene, hvis du klikker på bildet og ser det i stort så vises det forhåpentligvis bedre. Men det er satt opp stativ i rør, med 7 store potter på hvert stativ, og i hver potte var det fra en til flere blomster. Et fargekart og et fyrverkeri av blomster, dette var flott. Da kan hvis de vil.

Men uten mat og drikke duger ikke heltene. En god lunch på Summer Restaurant. Snart stenger de døra for denne sesongen, det tynnes i rekken av plasser man kan få et måltid. Heldigvis er det alltid en del plasser som holder stand, og stand betyr åpent hele året. Her en god porsjon med sjefens salat.

Og en rizotto med  en kylling som nok het Otto.

Noe av det gøyeste du kan gjøre hvis du skal fylle år, (det er jo noe de fleste gjør minst en gang i året) er å fylle år i Saranda. Særlig hvis du har så flotte venner og naboer som det vi har. Det å fylle år i Saranda får deg til å føle deg yngre i stedet for eldre, og ikke minst å sette pris på det du har. En stor takk til dere som ville være med å feire dagen min. Og husk; Når man er 66 så gjør man som man vil! En ekstra takk til servitør og god venn Bledi som ordner alt mulig. "Ikke tenk på det!"

Sammensvergelser kan være av det gode. Og når man attpå til får både kake og gave, da er  livet godt å leve.

Da er vel det meste sagt for denne gang. Og vi sitter her i mørket og hører på Elvis-show fra Centrali, Byen har nemlig sin egen Elvis-kloning og sin egen Elvis-kafe. Og  så er det opptreden på andre restauranter fra tid til annen. Akkurat i kveld er Elvis akkompagnert av havets evige bølger (og en ørken av sand) i nattemørket over Den Ioniske Bukt.