Glasgow oktober 2018
(Hvis du klikker på bildene i teksten så er det godt mulig at de blir større.)
Hvordan begynte det egentlig? Hvorfor Glasgow? Også i oktober?
Det begynte egentlig for lenge siden, jeg kom over en artist på Facebook som jeg straks fattet interesse for, og som Torild også likte like raskt, nemlig Caroline Esmeralda van der Leeuw, eller Caro Emerald som er artistnavnet hennes.
Så, en gang i september 2017 fant jeg på at jeg ville se om hun skulle ha noen konserter i Scandinavia snart. Det skulle hun ikke, men høsten 2018 skulle hun ha en turné i England. Og oktober er en grei tid for Torild å ta fri en langhelg.
En helg som passet oss godt var 12 - 14 oktober, da skulle Caro ha konsert i Glasgow, og vips var billetter og hotellrom bestilt. Glasgow passet oss forøvrig perfekt, vi er begge veldig glad i Scotland og ville gjerne tilbake dit, og Glasgow er en by ingen av oss hadde besøkt før. Med andre ord perfekt.
Som vanlig satt Torild i gang med å finne et greit hotell, og vi har visse kriterier og ønsker som skal tilfredsstilles. Denne gangen havnet vi i et veldig moderne, men allikevel kjempekoselig, lite hotell midt i sentrum. Vi var kjempespent, men ble heldigvis ikke skuffet.
Hotellet:
Utenfor inngangen til hotellet:
Inngang nede, respsjon en trapp opp:
Ta deg ei mugge....
Heis med selfi-speil og sky-line.
På rommet gikk den koniske kjeglen igjen:
Interiørdetalj:
Baderomsspeilet:
I andre etasje var det kombinert resepsjon, pub, bar, kafe, frokostsalong, billiard, gratis PC'er og døgnåpen restaurant. Store og små bord, runde og firkantede. Og hyggelig betjening som gjorde alt de kunne for at gjestene skulle trives maksimalt.
Frokosthjørnet med alt du trengte og litt til:
Faktisk var det mer koselig enn det ser ut på bildene:
Mat og drikke, 24/7.
Rommene var ikke veldig store, men store nok. Selvfølgelig hadde vi glemt et UK har et annet system på strømuttak, og følgelig hadde vi ikke med noen av de 6-8 overgangene vi har kjøpt gjennom årene, men ingen problem, de hadde til utlån. Og til salgs i sjokoladeautomaten. Selvsagt kjøpte vi en til, enkelte ting får man ikke nok av.
De må nok ha sjekket ut bilde av meg på Facebook før vi kom, for vi fikk et rom beregnet for handikapede. Med blant annet en vask som sto 60 cm over gulvet, og var på størrelse med en suppebolle. Og speilet over vasken var så lavt plassert at vi så bare oss selv fra brystet og ned. Men da vi spurte om å få bytte så var det selvfølgelig ikke noe problem, neste morgen pakket vi våre saker før vi gikk på byen, og når vi kom tilbake var koffertene plassert på nytt rom. Er det noe problem da?
Når sant skal sies hadde de ikke allverdens retter til frokost. Men vi fikk kokt egg og baked beans, og masse godt pålegg. Frukt og yoghurt, cerials av mange slag med melk, juicer og kaffe. Dette er bare litt av hva frokosten bød på. Så vi fikk oss en god frokost hver dag, noe som satt godt i lang tid.
Konserten:
Konserten var dagen etter at vi kom til Glasgow, nemlig fredag kveld. Og dørene skulle åpne kl 19. For å være sikre på å komme på rett sted til rett tid tok vi en rekognosering, kombinert med litt caching, og sjekket ut shoppingmulighetene i området. Alt på en tur, rene Kinderegget. Cachene fant vi ganske raskt, konsertsalen likeså. Men det viste seg å være baksiden, der det sto 2 store trailere og mange sterke mannfolk som bar på utstyr:
Men etter litt leting og litt spørring - selvsagt helt unødvendig - så fant vi hovedinngangen. Ikke så rart at vi hadde bommet på den, Mr. Google hadde jo tatt oss feil vei til konsertsalen. Skjerp deg, Google! Men som sagt, vi kom dit vi skulle.
Så, da alt var klart og vi viste hvor vi skulle, og hvordan vi ikke skulle gå for å komme dit, satte vi kursen ut på byen, for å se litt av den. Men det kommer jeg tilbake til senere. Nå var det konserten det dreide seg om, hovedgrunnen til at vi reiste til Glasgow.
Så vi stilte som seg hør og bør i god tid før kl 19, og tok oss et glass vin i kafeteriaen. Vinen ble servert i plastkrus, og kunne gjerne tas med inn i konsertsalen. Men før vi kom dit, måtte vi jo bortom salgs-standen til Caro. Der ble det et programhefte, bare for å ha et lite minne
Konserten startet 19.30. Det vil si, vi trodde at konserten startet 19.30. Men da var det oppvarming for konserten. Men det var en dyktig artist som varmet opp, men helt ukjent for oss. Hun heter Loren Nine, og kommer, som Caro, fra Nederland. Hun startet å spille piano som 2-åring og skrev sin første sang da hun var 9 år. Da hun var 13 år hadde hun lært å spille gitar, og og gitt ut sin første plate. Men hos oss spilte hun på synthisizer.
Her er en av hennes flotte sanger: https://www.youtube.com/watch?v=yYNkv-y3JZE
Endelig! Helt mørkt på scenen, Caro entrer i mørket, og musikken øker. Plutselig er vi i gang. Den ene svisken etter den andre, og midt i sangene kan hun plutselig finne på å introdusere en av musikerne. Men det passer inn, ikke noe avbrudd på grunn av det. Dama er proff, og vi koser oss.
Et sceneskifte ca midt i showet der temaet skifter fra karibisk/kubansk til mer klubbmiljø
Og den ene superhiten kommer etter den andre, her er et par snutter fra konserten:
A Night Like This:
Liquid Lunch:
Salen kokte fra start til slutt, og den siste halvtimen så sto folk og danset og trampet og plystret og jublet. Det er ikke uten grunn at Caro har sagt at Glasgow er en av hennes to favorittplasser å opptre i Storbitania. Så der hadde vi flaks.
Etter to ekstranummer var det bare å rusle ut, godt fornøyd og glade, mens "A night like this" surret og gikk på replay i hodet.
Maten:
Så hva forventes av mat og drikke når man drar til Scotland? For vår del, som er to enkle sjeler fra landet, forventes enkel og god tradisjonsrik mat. Ikke så mye jåleri og dill-dall, ikke noe fjas og vas, men mat med mye smak og kraft. Og det fikk vi i fullt mòn. Når det gjelder drikke så ble det ble en del ale, noe IPA og ellers importert vin. Det finnes engelsk vin, men den så eller hørte vi aldri noe til. Men det manglet ikke noe på internasjonalt tilbud i Glasgow, vi prøvde både italiensk og gresk i tillegg til pub-meny og scotsk kjøkken. Og det, uten tvil, beste for oss var det scotske. Litt gøy var det også å se at der hadde de alt satt i gang med juleforberedelsene:
Et av stedene vi besøkte to ganger er Glasgows eldste pub, The Horse Shoe. Her fikk vi godt lokalt øl, og vi fikk også prøve pub-meny, noe som kan anbefales: godt og billig.
Kylling, okse, svin og pølser sammen med whiskysaus og pommes frites, på en seng av stekt løk. Yummie.
En skikkelig lunch-meny her.
Selv om de så store ut, så ble de fort nok tomme:
Men vi hadde også en gresk aften, der vi tok helt av med både forrett og hovedrett. Lite viste jeg at forretten var "en kilo" butterbeans i tomatsaus, fantastisk godt men akk så mektig. Men sofritoen gled ned den også, utrolig nok. Godt smurt av en flaske god rød vin. Og her hadde vi gleden av å bli servert av verdens hyggeligste kelner, som til alt overmål kom fra Corfu. Han het Alexandros og var prototypen på en god kelner; smilende og blid, opppmerksom til det ekstreme og pratsom og hyggelig.
Og her er forretten min:
Vi avsluttet gildet og turen med et besøk på et annerkjent steakhous, Miller & Carter. Her måtte vi bestille bord 2 dager i forveien, for her var det populært. Og når vi fikk maten så forsto vi hvorfor, dette var himmelen. Det er ikke mye som kan måle seg med Black Angus. Og lokalene her var ærværdige og gamle og veldig flotte. Servicen var upåklagelig, ja faktisk eksepsjonelt god. Og alt i alt kostet det mindre enn en dårlig biff i gamlelandet. Kan det bli bedre?
Side dish: rå kål med dressing, kjempegodt og smakfullt.
Black angus stekt perfekt, du kunne tygge kjøttet med øyelokka, uten at det var blodig, bare rosa. Og med en smak som hører til i en annen dimensjon, ubeskrivelig deilig. Og gratinert løk og stekt tomat, og med en nydelig saus. Skulle det være noe trekk så måtte det være at det var pommes frites i stedet for pannestekte poteter. Men potetene var nydelige de også.
Går det an å si at vi var vel forsynte når vi gikk derfra, og vel så det.
Tur rundt i byen.
Vi hadde jo planlagt at vi skulle rundt i byen en del, oog ikke minst finne en del cacher. Dette ble litt ødelagt pga mitt problem med menisken på ventre kne. Jeg gikk på paracet 1 til 1,5 gram, og hinket med det beste jeg kunne, men dessverre ble aktivitetene sterkt redusert. Men vi brukte Hop On - Hop Off bussen, noe som kan anbefales. Ikke bare kommer du rundt, du får også informasjon om de beste og viktigste stedene, alt som er verdt å se. Og vi kom oss virkelig rundt, og fikk både sett og cachet.
Her er rådhuset, gammelt og godt bevart:
Time is running, heter denne installasjonen:
Et kjøpesenter med påfuglpynt, midt i hovedhandlegata Buchanan street:
Veggmalerier var det over alt, her er verdens rimeligste taxi:
Lar du deg plukke opp? Noen gjør tydeligvis det, når det trengs:
Motebutikk, spesiell vindusutstilling:
Ikke bare ett vindu fullt, men 4 - 5 vinduer, fyllt fra gulv til tak med gamle symaskiner.
Musum of modern art, her ser vi igjen kjeglen fra hotelllet vårt:
På denne søylen sto det Trafalgar. Vi trodde den skulle stå i London. Men hva vet vel vi?
En kjempefin park, og noe stål, her fant vi en cache og mye gress:
Konsertlokale som har hatt besøk av mange verdenskjente artister. Denne er berømt for sin fantastiske akustikk.
En kopi av operahuset i Sidney, her er det utstillinger og lignende.
SAS hotellet, det skifter farge med sola og klokka. Når vi kom var det rødt, når vi dro var det gult. Eller var det omvendt?
Et varehus foran, det er i dag hotel. I bakrunnen en kran som snudde togene (lokomotivene) når de skulle gå den andre veien.
En bro som så mye mer imponerende ut i virkeligheten enn den gjør på bildet.
Under kanalen gikk det tunnel, og på hver side av kanalen var det et slikt hus. Her brukte de hester til å drive en heis som fraktet hester, kjerrer og folk opp og ned til tunnelen. Tunnelen ble stengt for bare få år siden. Nå er det restaurant i disse heishusene.
Universitetet i Glasgow, et av hovedhusene
Nytt og gammelt hånd i hånd:
Nok en grunn til å reise til Glasgow. GIN SPA !!!
Typisk gateparti i Glasgow:
En flott kar i full mundur underholder i gata:
Møte med John og Treena.
Det er jo klart at når man først skal til Glasgow så må man jo benytte anledningen til å treffe en god arbeidskollega gjennom mange år, nemlig John. For han bor jo i byen. Vi avtalte på telefon å møtes på en pub, hvor ellers. Og møte ble det, et veldig koselig et også. John og hans frue Treena kom som avtalt. Ikke viste vel jeg på forhånd at han bodde i en liten by et stykke fra Glasgow. De tok tog i 40 minutter for å komme til storbyen, men det var bare morro. Vi møttes på All Bar One, en koselig pub med mye prat og støy, av og til måtte vi nesten rope til hverandre. Men latteren satt løst, og vi hadde et par veldig hyggelige timer.
Det John og Treena drakk, som også vi prøvde etter hvert, var en spesiell type pepret gin med farris, is, sorte pepperkorn og en halv chilli. Når man kom til bunns i den drinken var det etter hvert blitt skikkelig hot og smakfult, ikke noe for pingler dette nei.
Epilog.
Å reise slik som dette, på storbyferie uten å ha for mange planer, og mer ta ting som de kommer, er virkelig det som passer oss best. Vi koste oss enormt og hadde en fantastisk helg. Dessverre ble turen litt ødelagt på grunn av en ødelagt menisk, men med god hjelp fra paracet gikk det likevel greit.
Glasgow er en by som jeg absolutt anbefaler for alle. Her er enorme muligheter for shopping-elskere, pub-crawlere og historie-elskere. Og ikke minst: de aller fleste museer i Scotland er gratis for besøkende, så om været skulle svikte så er det nok av plasser å gå. Og ikke å forglemme Hop On - Hop Off-bussen som kan brukes hele dagen for £ 15, og 2 dager kostet £16. Noen hadde levende guide, andre lyd på øret, veldig spennende og informativt begge deler.
Vår konklusjon er at vi kommer gjerne tilbake hit, når benet er reparert. Her kunne vi trives. Takk for oss Glasgow, og takk til deg som har orket å lese helt hit.
