Sommerminner 2019 Saranda - 7

Litt tekst og en god del bilder fra sommeren 2019.
(Og husk at du kan alltid klikke på bildet for å se en stor versjon av det.)

Prosjekt "mal en vegg" er ferdigstilt, og resultatet er godkjent. Nå vet vi at det går an. Og at neste gang vi skal ha noe malt, så blir det av folk som har dette som jobb. Men det var artig å se at forbruket av maling var dobbelt av det som sto på boksen, lett å forstå at her er det lurt å prime før en maler.

Har du først sagt "A" så får du ta resten av alfabetet også. Nytt teppe erstattet det nå 11 år gamle, som begynte å bli slitt.

Og så full ominredning da, det viste seg at det var mulig å stable møblene enderledes enn vi alltid har hatt de, og resultatet ble faktisk veldig bra. Ny stue, mer åpen, og ny utsikt fra godstolen.

Men nok leilighet nå, her er et bilde som svigra tok, i fra byens beste østkant mot byens beste utsikt.

Og hva bruker man en død Merce til? Mellomlager for sement, her i byen. Bilen har stått der i et års tid, ingen som tar noe ansvar for den. Spissingen er nok litt ute av senter, og dekket er flatt, i alle fall nederste halvdel.

Nok et besøk på "Old Story" der de serverer en nydelig mat. Men de var tom for raki, og viste ikke sin arme råd. Send gutten ut i kiosken på hjørnet da, foreslo jeg. Og som sagt, så gjort, 5 minutter senere sto rakien på bordet.

Chateaubriand med saus av ville bær er en rett for 2 personer, og smakte aldeles nydelig. Kan anbefales. Dette også på "Old Story".

Personlige bilskilt ser ut til å være populært flere steder. Eller var han virkelig her i går?

På markedet får du ikke bare frukt og grønnsaker, men også "honning og raki". Honningen er fra appelsin, mandarin, kastanje og andre gode frukter og urter. Friske gode smaker. Og selvfølgelig får du smaksprøve før du bestemmer deg. Og rakien, den har mamma laget. Eller onkel, eller et annet familiemedlem. Og smaken er varierende.

På "Laberia" har de vist fått ny grillmester, i alle fall i følge ham selv. Men humør og tid for spillopper, det hadde han. Det er anderledes å komme der om dagen, utenom de mest hektiske tidene, da har de alltid tid til en prat. Hyggelige folk, tvers gjennom.

Vi er så heldig å ha gode albanske venner, og vi benytter alltid anledningen til å møte disse om mulig. Her har vi et møte med Irena og Tony, hun er psykolog på barnehjemmet vi støtter, og begge er fantastiske mennesker. Og det er alltid fint å være sammen med dem, og se de to skjønne tvillingene som vokser seg større fra gang til gang.  Denne gangen møttes vi på "African", en koselig plass - men ta gjerne med hørselvern.

Det kommer nye båter hver dag, de fleste i millionklassen og vel så det. Jeg kunne hatt en egen billedblogg bare med "dagens båter", men det blir litt for sært. Alikevel må jeg legge ut bilder av noen av dem som kommer innom, bare sånn av og til. Vi pleier å google de fineste, og tenke på hvor godt vi har det som slipper å tenke på polering og bunnsmøring av båter i denne størrelsen. Stakkars eier.

 Vi har nå offisielt byttet ut "Beerhouse" med "Meathouse". Selv om de ikke har øltårn, (det har heller ikke Beerhouse hatt i år) så har de en veldig hyggelig betjening, og en mat som er minst like god som på "Beerhouse" på sitt beste. Så det har blitt 3 turer dit i år, og vi kommer snart tilbake. Den alltid smilende blide grillmesteren Mariza Mamo leverer nydelig grillmat,  og med god vin og ditto raki er dette en garantert suksess.

Så er det igjen kveld, og vi går til ro, mens byen pulserende lever videre, uten oss.

Sommerminner 2019 Saranda - 6

Litt tekst og en god del bilder fra sommeren 2019.
(Og husk at du kan alltid klikke på bildet for å se en stor versjon av det.)

Langt skal du fare og mye skal du se...... slik kunne jeg tenke meg å begynne en reisehistorie hvis jeg en gang skulle skrive èn. Men for øyeblikket får det klare seg med skråblikk på Saranda. Og da er det fint å begynne med en velkomstportal. Og når vi går gjennom den, så kommer vi til... ja hvor? Ikke til Hotel Republika i alle fall, men derimot ned på promanaden. Det er vel erketypisk albansk å sette opp en velkomstportal bak/fram. Til glede for mange og ikke til ergrelse for noen.

Og hvor får du de flotteste smil og den mest trillende latteren? I Saranda, selvfølgende. Isen tiner i ryggraden, og det rykker ukontrollert i smilemuskler. Her representert ved den alltid sprudlende servitør på Hotel Klironomi.

Etter hvert har vi tint opp sånn tålig, og vi omfavner hjertelig det lokale kulturtilbud. På Rustico serverer de pancetta og øl i tårn. Og ulyder fra utrykningsbiler og motorsykler på fri eksos. Men hyggelig sted med god mat. 

Når vi først en på den kanten av byen kan vi bevilge oss et par solnedgangsbilder fra taket på Paradis. Dette er en av våre favoritter, nydelig plass, god mat og supre servitører. Dette er blant det ypperste Saranda kan by på.

Men livet er ikke bare mat og drikke, og ikke bare gøy og morro, vi må ha litt spøk og latter også. Og kjærlighet. Det får vi i bøtter og spann på barnehjemmet. En famlende liten hånd, et blikk. En tass som vil ha en klem, plutselig er det mange som vil ha klem. Ei som tar mot til seg og vil sitte på fanget, se på bilder på telefonen. Dette gir påfyll for lang tid for  blaserte voksne fra landet som flyter av melk og honning.

Vår vandring gjennom byens gater tar oss fra det ene motivet til det andre, og til det tredje og fjerde. Her står det alltid ett eller annet i blomst, og selv om tempen kan bli vel høy innimellom går det faktisk veldig greit å gå gatelangs i 30 +.

Ingen Saranda-tur uten en tur på Winebar Kristiano. Det er underlig at ikke flere besøker denne fantastiske vinbaren, det er ikke mye som kan måle seg med solnedgangen sett herfra. Og de har grei vin også.... men ved nærmerer ettertanke så er det er jo en vinbar.

Og jammen fikk vi ikke besøk av en søt liten skapning med store øyne. Han la seg like godt til å sove i fanget mitt etter hvert. Dyr vet.

Så er vi plutselig på tur igjen, et nydelig motiv på Anchor Bar, eller kanskje det var en annen ovn? Uansett, en gammel pizzaovn er blitt bakgrunn for et flor av nydelige blomster. 

Det er alltid spennende å besøke nye plasser og steder. I dag har vi funnet en ny Taverna. Egentlig er den ikke ny, men den har levd et heller anonymt liv i kjelleren. Nå har eierne sett muligheter og laget en terasse-taverna. Et vellykket prosjekt, i alle fall er vi godt fornøyd. Og kommer du bare noen få gater bort fra sjøen så finner du ekte mat og ditto priser, uten turist-tillegg. Hjemmelagde pølser, eller kjøttruller, smakte himmelsk. Og da vi kom igjen for andre gang spanderte de vin og øl på oss, vi føler oss virkelig velkommen.

Etter 11 år er det på tide å gjøre litt endringer og ditto oppussing. Og tilfeldigheter gjør at det bli nå. Dette er egentlig helt og  aldeles ikke planlagt, men plutselig er vi i gang med å male en vegg, og kjenner jeg overmakta rett så blir det nok litt omforflytting på møbler og bilder også. Det blir spennende å se hvordan dette blir til slutt, det blir helt sikkert bra.

Vi er ute og går, og det er jo så mye spennende å se. Her er det parkeringen som fanger vår interesse, og her er det nok kjøreskoleeleven som har parkert. Det er nok like før han går opp til eksamen nå, perfekt parkering i Albania, det mangler bare blinkende varsellys.

Så skal "småjentene" hjemover etter ca 10 dagers ferie i byen vår. Det virker som de er godt fornøyd med fin ferie, og vi vinker dem avgårde med en bitteliten klump i halsen. Samtidig gleder vi oss veldig til å få den siste uka alene for oss selv, det er jo det beste av alt.
Ungdommen seiler ut i gultimen og gruer seg nok til nattflyging, men minnene de sitter igjen med er forhåpentligvis større enn ulempen. I alle fall om noen dager.

På Laberia får vi grillet ost i tykke skiver. Jeg skulle gjerne vist noen bilder av de dobble rakiene vi fikk også, men var for ustødig på hånda på det tidspunkt. Så det får holde med bilde av osten.

Saranda må forholde seg til EU, akkurat som Norge, selv om de, akkurat som Norge ikke er medlem. Men i motsetning til Norge så ønsker de å bli medlem, noe som jo er forståelig. En viktig EU-tilpasning er badevakt og signal på stranda. Om det fungerer? Joda, på Albansk vis. Badevakten har selskap i vaktbua, og signalene blir oppdatert fra tid til annet. Noen plasser og noen strender er nok bedre enn andre. Men skiltene har de i alle fall på plass.

Sommerminner 2019 Saranda - 5

Litt tekst og en god del bilder fra sommeren 2019.
(Og husk at du kan alltid klikke på bildet for å se en stor versjon av det.)

Det er tirsdag og jentene kommer. Det skal bli koselig, Susanne har ikke vært her på 7 år. Synd at de kommer med regn og tåke, da. Men de er så søvnige at de legger ikke merke til været, puta er viktigere. Og det skal jo bli godvær igjen i morgen.

På kvelden tar vi en fellestur til "Huset i Skogen", Foinike. Det er alltid like vellykket. Og blir kjent med nye folk, en familie fra Harstad som er blitt med som venner av våre venner. Her er det alle for en. Og koselig med nye venner.

Og Foinike leverer som vanlig, både froskelår og fylt paprika. Og stekte oster i flere varianter. Og en nydelig eplekakevariant til dessert, til de som ville ha det. Anbefales.

Neste dag var været strålende igjen, og det ble en liten byvandring. Da er det mye gøy å se, motiver over alt.

Årets nyhet: elektriske scootere som leies ut over hele byen. Sikkert en grei måte å komme seg rundt på, men med den trafikken som er her, er jeg ikke sikker på om jeg vil prøve.

Middag på Ørnevingen, kjøttkake i fløtesaus, nydelig. Og med nok av god garnityr, her blir selv den mest sultne mett. Det er ganske godt med folk her i kveld, men ikke alt for lenge å vente.

Ny dag, nye muligheter. Etter en meget lett frokost rusler vi promenaden bortover og dumper ned på gode stoler på en strandbar som ikke heter noe som helst. Men vi har hørt at de skal ha gode drinker her, og klokka er jo over 12, så hvorfor ikke, for en gangs skyld. Og drinker ble det, og gode var de.

Disse små kioskene som vi ser fra No Name har vokst opp nesten over natten, og nå er det opptil flere av de langs promenaden. Og her selges alt fra drinker og vannpiperøyking til suvenirer og hekladuker.  Fremskritt? Men der vi sitter på baren uten navn kunne det ikke brydd oss mindre, vi bare ser og reflekterer.

Og etter den gode drinken rusler vi videre. Først til "Veranda" som er stengt på dagen, deretter videre til "Demi". Og lunchen på "Demi" var god, og der har de til og med glutenfri pasta. Men ikke vin i løsvekt. Og ikke budsjettpriser, men helt greit.

Det går greit å ta seg en Kriko på "Old House", en  nærpub som er nyrenovert og hip.

Det er mange tegn på at sommeren er i gang. Et sommertegn er "Red Star 1" som kommer hver uke om sommeren og tar med folk og biler til Brindisi i Italia. Vi har mange ganger snakket om å ta den turen, vi får se når det blir. Båten har tidligere vært norsk og gått mellom Norge - Danmark, og Norge - Sverige. Kanskje den en gang skal frakte oss mellom Saranda og Brindisi.

Når det er over 30 grader og vi må til byen så er det viktig å fylle på med væske. Noe som kan anbefales er en ankerpils på "Anchor", det er midt på promenaden men har lokale priser på både mat og drikke. Og det var så greit å sitte her at det ble en lunch også, og suppa var god.

På vei til "Brilleland" gikk vi alltid forbi en gammelt og stygt hus som så ut som om det holdt på å ramle sammen. Dette huset en nå satt i stand, og har blitt en fin restaurant. Denne måtte vi jo selvfølgelig teste. Og slik så huset ut i fjor:

Stedet heter nå "Vila Bajrami 45" og er en tradisjonell restaurant med sjel og atmosfære. Vi var innom på dagen og tok en titt på menyen, og smakte på vinen, og dro tilbake utpå kvelden for middag. Og dette kan anbefales, vi fikk god og hjemmelaget mat og vin, og lokale priser.

Et veldig rustikk og koselig interiør her.

En kilo av det beste grillede svinekjøtt vi har smakt på veldig lenge, gode grilla grønnsaker og deilig pommes frites. Og det ble sagt et den stekte osten var i verdensklasse.

Men som alltid kommer kvelden før vi aner det og ønsker det, her illustrert med et eldre bilde fra "Winebar Kristiano". Og fremdeles har vi igjen et hav av tid.