Saranda 2026 - Februar, nr. 3

 Himmel og hav, for et vær det ble. Hav og himmel viser seg som en god sommer hjemme i gamlelandet. Våren har kommet, har den kommet for å bli er spørsmålet. Blikkstille hav og blå himmel. Turister i shorts og T-skjorter. Sarandafrokost på terrassen. Dette li'er vi.

"Ungene" har reist. Bonusbarn og barnebarn er tilbake i snø og kulde nå, etter en god uke i svært skiftende vintervær. Eller kan vi si Høst-vær? De hadde det greit, sa de, med mye god mat og drikke, og mye kos og quiz. Og at to tannlegeregninger som i Norge hadde blitt nesten 18.000 til sammen her kom på 2.500, var nok en god bonus for dem. Da ble det penger til overs til både manikyr, pedikyr og skamklipp av hår. (Heldigvis gror det fort ut!) Og sannelig  ble det en bursdagsfeiring også, med deilig mat hos Bledi på Limani. Der leverte de som vanlig med både smil og glede.

Det ble litt kjærestetid også

Nå som været har blitt så bra øker også lysten til å gå tur. Og som alltid ser vi masse endringer og mye nytt. Vis-a-vis slakter Stillo rett ved hospitalet har det kommet et nytt supermarked, der hadde de er flott utvalg av frukt og grønt. Butikken har tidligere huset både café, verktøyutsalg og frisør, og nå altså matbutikk. Supermarked Lumara. Greit å gå innom her og handle inn til lapskausen. Det har for øvrig forundret oss mer enn en gang at utvalget av grønnsaker, og da særlig rotfrukter, er så dårlig (eller snevert) som det er. Kålrot/kålrabi har vi aldri sett her nede, reddik og neper bare en sjelden gang, selleri og sellerirot er også fraværende. Det er stort sett gulrot, potet og løk som bys fram, og så hvit og rød kål. Purre og vårløk er også vanlig å se. Og dett var dett. Lapskausen blir ikke helt den samme uten kålrabi.

Vi starter turen med å gå opp Rruga Adem Sheme, som går forbi barnehjemmet. Der ser vi at det fremdeles pågår oppussing, noe som har vært sårt tiltrengt lenge. Vi håper og tror at det etter hvert vil fremstå så bra som det absolutt går an. Dette er nå mulig ikke minst takket være økonomisk støtte gjennom mange år fra en gruppe nordmenn. Et par kvartaler lenger opp, og vi svinger til høyre og går bortover 5te gate, eller Rruga Gjergj Araniti som den egentlig heter. Her det også mye nytt å se. I alle fall for oss, som jo ikke går denne ruta så ofte. Et stykke borti gata kommer vi først til et gressmarked: "Green Life Market" som markedsfører seg som vegansk, kanskje har de vegansk kjøtt og fisk også? Litt lenger borti gata kommer vi så til en restaurant vi ikke har sett før, den heter Got'e Gosto som visstnok betyr Gusto-glass. Dette er en vinbar/restaurant av den litt finere sorten, virker det som. 

Vi går videre mot sørøst, og stadig kommer vi til nye spiseplasser og butikker. Den gode pizzarestauranten Casa Nostra er fremdeles stengt, og det er ikke noe ny informasjon der, men vis-a-vis denne har det kommet en ny plass: Restaurant Bonsai. Flotte bonsai-trær på utsiden, eksklusivt og lekkert inne. De har egen Facebookside, der kan du også finne litt menyforslag, og at de på 8 mars skal feire kvinnedagen med tradisjonell albansk musikk.  

Fortsetter vi 50 meter til kommer vi til en ny dagligvarebutikk, Vistamar market. Utenfra ser det i alle fall lovende ut, og det er hyggelig å se at våre venner som bor i de rurale strøk nå endelig kan nyte byens gleder uten å måtte gå skoa av seg. Og ikke minst er jo dette med på å trekke opp bydelen og boligprisene i området.

Rruga Lefter Talo, 4de gate, er fremdeles stengt for biler, men det går fremover med oppgraderingen. Denne gata kommer nok til å være klar til 17. mai. Litt usikkert om 17-maitoget kommer til å ta den veien i år, vi får vente og se når programmet er klart. Men vi tøfler oss videre, mellom blandemaskiner og kantestein. Nå blir det en lunsj eller en enkel middag på Te Bequa, kanskje en rusletur på promenaden etterpå. Limani Ytterst er stengt for oppussing i øyeblikket, så utepilsen må bli på Limani. Men pytt sa'n Pål, det er samme det, Korca'en er god samme hvor vi tar den.

Ellers kan jeg nevne at møbelbutikk Miri, vis-a-vis den store Supermarked Alfa er tom og forlatt. Hva som eventuelt kommer der blir jo spennende å følge med på.

Matopplevelsene står kanskje ikke akkurat i kø om dagen. Mye er stengt fremdeles, vi frekventerer de faste, gode og kjente plassene som Labria, Ørnevingen, Limani og ikke minst må nevnes My Family som ligger helt i toppskiktet. Dette er bare noen av mange som er åpne, jeg kunne i fleng nevnt Balcony, Oxhaku, Fish Filipi og flere, men det gjør jeg ikke. Men her kommer i alle fall et lite utvalg av det vi har fått servert den siste tiden.

Stek selv på My Family

Lunsj på SR (Ramo)

Rizotto Bolognez på Ørnevingen

Grei beskjed!

Saranda 2026 - Februar, nr. 2

 Tenk at første uka her allerede er over, og uke nr. 2 er godt i gang. Vi slår fast at dagene flyr som en vind. Enda fortere går dagene nå som vi har fått besøk av barn, svigerbarn og barnebarn. Og apropos vind; det er heldigvis ikke for mye av det om dagene, men når det gjelder vær så har vi  litt av alt. Sol, regn, vind, skyer, tordenskrall og blå himmel, vi har det hele i løpet av en dag eller to.

Dreneringen er ikke helt effektiv

Det gjøres stadig nye oppdagelser og iakttagelser i byen. På Europaplassen, som ligger på toppen av "Svettebakken", har det skjedd en del. Bakeriet "vårt" ser ut til å ha lagt inn årene, der står det lapp på vinduet om at lokalet er til leie, og brødhyllene står der tomme og forlatt. Kanskje bakeren er på loffen? Den gode duften av nybakt brød er i alle fall borte, vi håper at både bakeren og duften er tilbake snart. Vegg i vegg med bakeriet ligger slakteren. Der har de oppgradert med flere nye  kjøleskap, og en stor og velassortert ostedisk. Nå håper vi at det er liv laga for denne butikken. På hjørnet vis-a-vis bakketoppen er det nyåpnet et apotek, "Barons". Vi jo hatt apotek på samme plass tidligere, nå håper vi at dette har kommet for å bli. De har hyggelig betjening som snakker brukbar engelsk, og skaffer det som måtte mangle i hyllene til dagen etter.

Nytt apotek på Europaplassen

Og som om ikke dette var nok; i Rruga Ismail Qemali, som går fra Europaplassen i retning Oxhaku, 100 meter før vaskeriet har det nå kommet en ny slakterbutikk. Vi var innom og kjøpte en halv kilo kjøttdeig, 50/50 gris og okse, det kostet oss 500 Leke. Og det ble til en utmerket Spaghetti Bolognese. 

Slakteri nr.2 i nærområdet

På Hypermarket Halo skjer det store ting om dagene, det er under full ombygging. Vegger rives og nye settes opp. Nye flotte hyller monteres. Mye av mat-sortimentet er flyttet opp i 2dre etasje, der de har skilt av med en vegg, mens resten av maten og drikken står nede. Hvordan det en gang skal bli når det er ferdig er det bare å fantasere om, men det blir helt sikkert bra. Det kan se ut til at Saranda får sitt første moderne og tidsriktige supermarked.

Halo pusser opp

Nytt interiør med god plass mellom reolene

På stranda skjer det også mye for tiden. Strandområdet i området ved Kristiano (Paradis) blir tilkjørt masse masse. De største lastebilene de har her går i skytteltrafikk og tømmer lass etter lass. Det er store blokker, stein, grus, og sand, og flere hjullastere sørger for å få det utover stranda. Vi tenker at havets evige bølger og høstens flom har tatt med seg så mye Saranda til havs, at kommunen må erstatte dette. Kanskje de skal lage noe som kan dempe utvaskingen også, vi får se. I følge vanligvis velinformert hold skal hele bystranda bli dobbelt så stor, det skal fylles på utover i hele strandas lengde. Dette vil jo gi en gedigen strand etter hvert, og det blir spennende å følge utviklingen.

Stranda skal bli dobbelt så stor

I 4de gate jobbes det med nytt fortau. Har er gata delvis gravd opp, og nye kummer er støpt. Men det vil forundre oss om dimensjoneringen av dreneringen er blitt bedre, det vil nok bli utallige oversvømmelser der også i årene som kommer. Men at det lages nye fortau er jo positivet, det ligger også an til enveiskjørt gate, noe som jo er en forbedring. 

I 4de gate blir det nytt fortau

Utenfor Hotel Ramo Sarande (SR) har de også lagt stein og tatt bort fortauer, promenaden er forlenget helt til trappa ned til stranda. Dette blir bra. Og fortauene i gata oppover er nye, der har de selvfølgelig brukt enda en annen type stein enn ellers rundt omkring. Veldig albansk, altså. Nytt fortau blir det også i Rruga Butrinti, hele veien fra elva og inn til byen. Dette er nå påbegynt, og skal i følge våre informanter lages i 2 etapper, og gata skal også bli enveiskjørt hele veien. Og som vi ser alle andre plasser i byen så betyr det ofte enda mer kaos, på grunn av alle de som "skal bare" og som kjører mot kjøreretning. For, som de sier: de kjører jo bare én vei!

Det er tid for citrusfrukt, og noen plasser kan frukten høstes fra fortauet

Ellers har det vært ganske rolige dager hittil. På dagtid har det jo vært full jobb på fruen, og bare litt småturing på undertegnede. Det har blitt en del det hjemmekos og TV- titting, og så en tur på ettermiddagen når været har tillatt det. Nå besøket vårt kom, har det blitt quiz og babykos, og ikke så mye uteliv. Men noen måltider har det blitt, og tur til frisør og tannlege. Snart blir det manikyr og pedikyr også, så dette blir en ferie fra topp til tå.

Nydelig laks på Fish Filipi

Nydelig biff på Cibo & Vino

Gode kjøttkaker på Oxhaku.

Saranda 2026 - Februar, nr. 1

Saranda på 60-tallet.

Ja, så var vi endelig tilbake igjen, da. Det kjennes absolutt ikke galt ut, snarere tvert imot. Og selv om reisedagen starter fra Kjevik midt på natten og litt før det, så er belønningen at vi kommer frem (eller til hjem nr. 2) samme dag som vi reiser. Det i seg selv er en god belønning og drivkraft for å stå opp før fuglene fiser.

Reisa gikk problemfritt, selv om det ble noen forsinkelser underveis. Det hadde ikke så mye å bety for oss, selv om vi kom frem en halvtime etter skjema. Sjåføren ventet trofast og tok imot oss med et stort smil. 

Taxi- driver Ilir.

Jeg har lyst til å nevne Frankfurt Flughafen før jeg går videre. Dette er som kjent en av de aller største flyplassene i Europa, sikkert laget for Luftwaffe i sin tid. Og her gjelder det altså å ha tilstrekkelig med tid. Enkelt å finne fram er det jo, her er det tysk presisjon og orden som gjelder, men det er veldig lange avstander. Dertil kommer at i Frankfurt finner du ikke bagasjetraller, her bør du ha egne hjul på kofferten. Det er opp og ned og bort flere ganger i korridorer og trapper før vi kommer til toget som går mellom terminalene. Toget går hvert 2dre minutt, så det er aldri lenge å vente. (Hvorfor får vi ikke det til i Norge?)  Så at vi hadde omtrent 3 timer mellomlanding her gjorde altså ingenting.

Moderne terminalbygg i Frankfurt

Vi var framme i leiligheten temmelig nøyaktig kl. 20, etter 3¾ timer på veien, da med kun et tisse- og røyke- stopp på Autogrill 24. Så da var det jo bare én ting å gjøre: droppe bagasjen i leiligheten og beine av gårde til nærmeste åpne spisested, nemlig My Family. Og her var gjensynsgleden stor, som alltid. Klemmer ble utdelt og mottatt, og rakien kom på bordet. Gleden var ekte og stor hos begge parter. Heldigvis var det søndag den påfølgende dag, vi satset på at vi kunne få litt skjønnhetssøvn da. Uten at det nødvendigvis hjelper det aller minste. Men det ble i alle fall en hyggelig kveld i godt lag.

Det ble både middag og dessert

Søndagen startet med til å pakke ut og flytte inn igjen. Aldri har vel den jobben vært utført raskere. Nå skal det sies at vi hadde lite med oss denne gangen, og så er vi jo blitt ganske rutinerte etter hvert. Etterpå ble det tid til en "Halo-runde" som endte opp på American Bar. Der traff vi på gode venner som også var på bytur, og gjensynsgleden var absolutt tilstede. Det er alltid hyggelig å treffe på fine folk og gode venner, og skravla gikk. Blant mye annen prat så tipset de oss om en app som skulle være bra, nemlig "Digital City". Dette må være Sarandas svar på Foodora, bare mye bedre. Denne måtte vi jo teste ut på kvelden, og appen sto til terningkast 8 av 6 mulige. Vi kommer garantert til å bruke denne igjen. Det var koselig å sitte hjemme foran TV og nyte middag fra Nomad, uten å måtte trosse vær og vind.

Hvit bil er et ganske vanlig syn i Albania. Også familiens sorte får, da...

Det er alltid spennende og en god følelse å rusle rundt i byen, og ta inn alt. Vi opplever at byen har sin egen puls og sin egen nerve. Særegne lyder og lukter som fyller oss med gode følelser. Særlig spennende er det jo å se hva som er i endring, og det er ikke lite på denne tiden av året. Det er nå alt skjer, alle endringene. Ombyggingene. Alt det de har hatt planer om å gjøre, og som de har spart penger til hele sommeren. Eksemplene er mange. Nærbutikken vår, Vangjeli, for eksempel. Han har vært der fra vi kom til Saranda første gang, nå er butikken borte, bare skallet står igjen. Nå er det bare historie. Det har blitt jobbet med gravemaskin og pigghakke inni butikken, og en stor lastebil har transportert bort og vekk store mengder stein og jord. Nå er gulvet der inne i ett plan, ikke to som før. Vangjel selv kunne fortelle at nå var det noen andre som hadde fått leie lokalene. Vi venter i spenning på hva som kommer der nå, vi tipper på et nytt spisested, men aner ingenting. 

En epoke er over.

Butikker forsvinner, nye dukker opp. Det går mye i matvarer nå, ser vi. Før var det gjerne møbler eller mopeder. Eller begge deler. Albanere har en fantastisk evne til å omstille seg, snu på hælen og starte opp med det samme som naboen har hatt suksess med. Da blir det spennende både for de og oss. Og vi går rundt her og observerer, og tenker vårt. Det er høst og vinter, men lite snø og sludd. Regn har det derimot vært mye av, og til og med minibankene har fått på seg regntøy.

Så ble det mandag, og hverdagen traff oss midt i trynet. Mens fruen logget seg på og jobbet med sitt, dro undertegnede på tur til byen. Og når temperaturen er fin og værgudene i godlune blir det utrettet mye. Det ble både fotpleie og hårklipp, nå er jeg like fin i begge ender. Sannelig ble det tid til litt handling også. Det var ikke måte på effektivitet. Sånn går no' dag'an, med små, og enda mindre oppgaver som utføres, og noen rusleturer innimellom. For her er det alltid steder som skal besøkes, folk som skal hilses på og varer som må handles. Og så er det så deilig å gå her uten stillongs og lue, bare med en tynn jakke.

På "La Perla" kan du få freshet både fingre og tær