Ikke at det har noe å si for oss, vi har jo Høst hele året. Og ferie har jeg aldri hatt, bare avspaseringer. Men en tur til vårt andre hjem, det er vi alltid klar for. Det er en opplevelse som er vanskelig å beskrive. Men så er det nå det med lysten til å skrive, og beskrive, den kommer jo snikende. Så her kommer det litt ord og bilder fra høstferien vår. Og litt tanker om løst og fast. Mest løst.
Det å kunne reise fra Kristianby i 11-tiden er helt konge. Helt Olav 5. Slippe å stå opp klokka 4 eller 5, slippe trøtte tryner på flyet. Spise frokost på Stansted, en skikkelig ordentlig engelsk frokost med bønner og bacon. Kan ikke bli mye bedre på den tiden av døgnet. Ikke med klær på i alle fall.
Ryanair er et kapittel for seg selv. De spekulerer i det enkle, og gjør hva de kan for å få inn kroner i kassa. Eller er det euro? Kø i sjekkinn, kø i tuben, kø utenfor flyet. Om du bestiller to billetter så blir disse plassert vilkårlig i flyet, for at du skal bruke penger for å få sete ved siden av hverandre. Etter at flyet tok av, var det rene stol-leken, folk byttet sete an mass. Vi endte opp med en treseter for oss selv, helt greit, men så mye styr. Vi slår fast at Ryan er ikke vårt første valg, heller vårt 5 eller 6 valg. Men de flyr, og lander og er nok på andre måter blitt bedre enn de en gang var.
Så kommer vi til Corfu, klokka er ca 19.30 der, da er den 20.30 i England og 18.30 hjemme. Eller var det omvendt? Ikke lett å holde styr på. Men temperaturen er heldigvis ikke så vanskelig å logge, det er 26 grader i skyggen.Og nå er det jo stort sett skygge over alt, så da så.
Corfu. Hellas. Ferie. Er ikke det tre ord som passer godt sammen? Vi velger denne gangen å spise på Taverna Tratamento, en koselig familiedrevet plass midt i gamlebyen. Og her blir vi tatt godt imot, ikke som kunder men som venner, En god følelse. God mat, god drikke. En liten en "på huset" til dessert. Det er godt å føle seg velkommen. Og ja da, vi vet at de er flinke til dette, men spiller det noen rolle da? Om det er 1000 som får den følelsen som vi gjør, spiller det noen rolle? Det som er viktig, er at VI får den følelsen nå.
Sofrito, en sikker vinner. Hvis du ikke har smakt det, har du gått glipp av noe godt.
Så var det inn på fergeterminalen. Hvor skal du? Vi er ikke i tvil.
Noen ganger er det villvær, selv i Middelhavet. Båten lå ikke fortøyd der den pleier, men helt ytterst og på utsiden av piren. Dette lovet ikke godt. Vi kom oss ombord i siste liten, før styrtregnet satte i gang for alvor. Så satte vi avgårde, mens bølgene slo opp på vinduene og banket og slo i skroget.
Etter først ha gjort et mislykket forsøk på å komme opp på foilene og i full fart, kom vi inn i smulerer vann, og farten økte igjen. Og denne gangen gikk det bra og vi kom til byen vår bare et kvarters tid forsinket. Men været var ikke bedre der heller, det holdt på litt av og på gjennom hele kvelden og natta.
Da er det deilig å våkne til opphold og god varme. Blikkstille hav, båter på havna, alt er bare deilig. Og i løpet av dagen forsvant også skyene, og sola smilte til oss som aldri før.
Et tydelig tegn på at sommeren er snart over, er at alle frysebokser og ølskap som sto plassert langs promenaden, blir hentet og kjørt vekk. Nå er ikke det noe vi kommer til å savne, nå går det an å bevege ser på promenaden, uten å gå slalom og sikksakk for å komme fram.
Og en lunch på Ørnevingen er aldri feil.Vi ser at plenen er helt flattrampet og gressløs, det er ikke tvil om at det har vært mye besøk her i sommer. Det er godt for dem det, det er jo dette de skal leve av resten av året, om vinteren kan det gå dager mellom hver gang de har kunder.
Noen kvelder er bare magiske. Gulere enn gull, stille hav, luktene og lydene, alt er bare perfekt. Og da er det litt rart å tenke tilbake. Å sitte her og undres på "kos væg alt tok", som Narum synger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar