Tur til Skottland med Vitus reiser , 6tte og siste dag.

Det er aldri for sent å få en god start på dagen, sa salige Torkjell Berulfsen en gang, og det hadde han jo evig rett i. Og denne dagen starter også godt, som alle morgener har gjort det på denne turen. Vi skuffer i oss nok en skotsk frokost, den siste på lenge, og gjør oss klar til hjemreise. Koffertene er pakket og lagt inn i bussen, og vi er klar for

Dag 6, tirsdag 6. august 2024.

Alle lurer jo på hva slags overraskelse vi skal få denne dagen, som skal gjøre også denne dagen kjekk. Vi vet jo at flyavgangen til Bergen er ganske sent på ettermiddagen, og at vi skal oppleve enda noe mer gøy, men vi vet ikke hva. Ikke før reiseleder Ingrid stolt kan fortelle at nå skal vi besøke enda et slott, nemlig det fantastiske Glamis Castle. 

Glamis Castle er et slott som ligger ved landsbyen Glamis (uttalt Gläms) i Angus i Skottland. Slottet er hjemmet til jarlen og grevinnen av Strathmore og Kinghorne og er åpent for offentligheten. Glamis Castle var barndomshjemmet til Elizabeth Bowes-Lyon (1900–2002), som ble dronning av Storbritannia da hennes ektemann i 1936 ble kronet til kong Georg VI. Hun ble kjent som «dronningmoren» etter at hennes eldste datter Elizabeth i 1952 ble dronning av Storbritannia. Hennes andre datter, prinsesse Margaret, grevinne av Snowdon, ble født her. (Wikipedia)

Så her er det bare å bukke dypt i hatten, og bli med på en spennende guidet tur. Her var det, som første sted på denne turen, fotoforbud. Men heldigvis hadde jeg et godt hefte fra forrige besøk (for over 25 år siden), så noen bilder herfra blir det også. Bli med oss på slottsvandring.

Her var en overdådighet og prakt som vanskelig kan overgås eller beskrives. Og historiene kom fra guiden, som erter fra en sekk, om de som har bodd her, om spøkelsene som fremdeles bor her og om historien til slottet som strekker seg helt tilbake til 1372. En fun-fact er at slottet har prydet  de skotske 10 pund-sedlene siden 1987.

Det ble også anledning til en lett lunsj her, for de som gjerne ville ha det. Og det ville vi jo gjerne.

Var det søtpotet og chilli eller tomat og ingefær? God var den i alle fall.

Uteområdet, parken og hagene på Glamis var også fantastiske. Noen brukte tiden på å besé dette, i stedet for å "kaste bort tiden" på å spise.  Her var det blomster, busker og trær, treskulpturer, koselige små stier og mye mer. Et fantastisk anlegg som man nok kunne brukt en hel dag på.

Her ble det også tid og anledning for et gruppebilde før avreise

Nå hadde vi en times kjøring til Aberdeen, og fremdeles flere timer til flyet gikk, så spørsmålet kom opp: kan vi ta en stopp i byen, i Aberdeen, og se oss litt rundt der? Bernie var ikke vanskelig å be, og fikk oss inn til sentrum. Det ble så allikevel ikke noen stor omvei.

En koselig park, med et bygg som en båt, midt i sentrum

Vi ruslet rundt i byen en times tid, fant oss en koselig restaurant i en bakgate og fikk oss noe å slukke tørsten med. Men som kjent går tiden fort i godt selskap, snart måtte vi tilbake til bussen, og starte på siste etappe. Selvfølgelig gikk også dette greit, vi var fremme en halvtimes tid før de åpnet innsjekken. Så var det bare å tømme bussen for kofferter, og si adjø til vår nye venn Bertie.

Alle kom seg greit gjennom både pass og sikkerhetskontroll, og vel inne i avgangshallen var det full spredning igjen, noen skulle ha middag mens andre bare noe fluidum. Noen hadde et trengende behov for å finne toalettet, mens andre var mer opptatt av tax- freen. Sånn er det når man er en stor gjeng på tur sammen.

Flyplassmiddag, god mat her

Turen var så godt som over, offisielt i alle fall. Først skulle vi en liten flytur Aberdeen - Bergen, deretter hadde jo alle en siste etappe for å komme seg helt hjem. Det ble tatt farvel på flyplassene, noen sa farvel i Aberdeen, andre i Bergen, og noen ble kanskje glemt, men om så er, så må disse herved må ha et hjertelig tusen takk for turen. Men det ble delt ut både håndtrykk og klemmer i øst og vest, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Selv tok vi turen til Scandic Kokstad, et annet greit hotell på Flesland. Muligens bittelitt bedre enn det på Flesland, men marginalt. Men her kostet nistepakken 95,- kr, opp kr. 10,- fra forrige Scandicopphold. Jeg bare nevner det.

Derfra gikk turen videre neste dag veldig greit, med fly til Kjevik og taxi derfra og hjem.

Vår oppsumering:

- Turen var veldig fin, den overgikk alle våre forventninger.

- Når vi ser på alt som var inkludert så er det ikke noe å si på prisen. Det vil være helt umulig å oppnå det samme for den prisen, om man reiser på egenhånd.

 - En dyktig reiseleder er gull verdt, og det hadde vi.

- Det var veldig mange inntrykk på kort tid, veldig mye å fordøye. (Reisebrevene hjelper meg med å sortere inntrykkene.)

- Maten var bra, men det kunne med hell vært i alle fall et par alternativer til middag de siste 2 dagene. Glutenfri dessert på Nettybridge hotell var is alle de tre dagene, greit nok men ganske kjedelig.

- Konseptet med å reise i grupper og med reiseleder har sine klare fordeler. Det eneste man trenger å gjøre er å møte opp til avtalt tid. 

- Alt av planlegging og organisering gjøres av folk som lever av å gjøre dette, og som vet hva de holder på med. Det gir et bra resultat.

- Vi har ingen motforestillinger mot å bruke Vitus Reiser igjen. De leverte.

Bonusmateriell:

Her kommer noen få bilder som jeg ikke fant naturlig plass til i bloggen, men gjerne ville ha med allikevel. Det viser at Skottene har både humor og selvironi, og er akkurat så fine folk som vi vet at de er.

Skilt i skotsk heis

Butikk i Avimore som selger friluftsklær. Også store størrelser...

Pink Van, i Dundee. 

Har Postmann Pat kommet ut av skapet, tro?

Når du må holde deg fast med begge hender for å tisse,

da er du ikke edru. Og da kan det være greit med kilt.

Noen av de mange skilt vi så på gata

Kommentar unødvendig

Hvilket slott er det "beste"? (klikk på linken og finn ut)

Her finner du mye spennende om Skottland (klikk på linken)

Og til dere alle sammen som var med, 

til reiseleder Ingrid og til Vitus Reiser:

Takk for turen 😎

Tur til Skottland med Vitus reiser , dag 5

 Så var det bare 1 hel dag og like mange netter igjen av denne reisen. Og vi skal ut og på tur igjen, denne gangen til Edinburgh, en by vi har vært så heldige å besøke flere ganger tidligere. Men først av alt en god, engelsk frokost på hotellet. Her var det også alt hva man måtte trenge av vått og tørt, om enn kanskje ikke like rikholdig som vårt forrige "hjem". Men det har vel lett for å bli litt enklere når det er et stort "økonomi"-hotell i en større by. Dundee er jo for øvrig Skottlands fjerde største by, med ca 150.000 innbyggere. Uansett; vi skal ikke bruke unødvendig mye tid i spisesalen, nå var vi klar for:

Dag 5., mandag 5. august 2024.

Dette var dagen vi skulle til Edinburgh og få med oss opplevelser både over og under jorden.  Men før vi kom så langt, kjørte Bernie oss til et utkikkspunkt der vi kunne se de 3 flotte broene Forth Bridge. Disse 3 broene ligger "side-by-side" over bukta der elven Forth renner ut i havet. Denne elven kommer fra byen Sterling, og før det fra Loch Lomond. Broene er alle 3 sin tids topp teknologi, og er alle i bruk fremdeles. 

• Queensferry Crossing. Åpnet i 2017 for busser, biler, fotgjengere og motorsykler, dette er en 3 tårns hengebro som, da den ble åpnet, var den lengste av sitt slag i verden utenom USA.
• Forth Road Bridge åpnet i 1964. Den er for busser, taxier, fotgjengere & syklister. Før denne broa kom var det ferger over til Fyfe.
• Forth Bridge er en 2,5 km. lang jernbanebro, bygget i stålprofiler. Denne åpnet i 1890, og er verdens nest lengste jernbanebro i sitt slag.

Bernie parkerte bussen rett ved Grassmarket,  like ved Edinburgh Castle, og derfra spaserte vi nedover "the Royal Mile", gjennom et yrende folkeliv, til Marys King Close og byen under byen.

Underholdning på hver ledig plass og hvert ledig hjørne

Det må ha vært omtrent like mange mennesker på The Royal Mile den dagen, som det er i Kina.

Det heter at bare fantasien setter grenser, her er det ingen grenser

Og så:

Mary King's Close er et historisk nærområde som ligger under Edinburgh City Chambers-bygningen på Royal Mile, i det historiske gamlebyområdet i Edinburgh, Skottland. Den tok navnet sitt fra en Mary King, en handelsborger som bodde på Close på 1700-tallet. Området ble delvis revet og begravet på grunn av byggingen av Royal Exchange på 1800-tallet, og senere stengt for publikum i mange år. Området ble innhyllet i myter og urbane legender; Historier om hjemsøkelser og mord florerte. (Wikipedia) 

Dette er en spennende tur, selv for oss som har vært her før. Med en svært dyktig guide som spiller ut på alle registre, og en historie som er så fascinerende at det nesten ikke er til å tro. Dette var nok et høydepunkt for mange.

Guiden vår

Her blir moderne hjelpemidler tatt i bruk, veldig effektfullt

Etter denne spektakulære og spennende turen var det på høy tid med litt ekte føde, ikke bare av den åndelig sorten. Vi ruslet av gårde og svingte litt bort og vekk fra the Royal Mile, og havnet på en koselig pub med godt utvalg i både vått og tørt, her sank vi ned i hver vår gode stol og koste oss med lunsj.

Whiski rooms; butikk, bar & bistro

Vi var mette og fornøyde, det var bare å ta bena fatt igjen, og starte på turen opp til the Castle, der vi skulle møtes for utdeling av billetter, og få litt info på veien. Blant annet fikk vi vite at det har ligget slott her siden det 12. århundre, og at slottet ligger på toppen av en (forhåpentligvis) død vulkan. Det er også stedet hvor den årlige "Edinburgh Festival Military Tattoo" finner sted, noe vi var så heldig å oppleve i 2022. Dessuten:

Edinburgh Castle ligger på toppen av Royal Mile («Den Kongelige Mil», egentlig 1,61 km), hovedgaten i den gamle byen som leder ned til Holyrood Palace. Festningen er åpen for turister og blir bestyrt av foreningen Det historiske Skottland. Stedet er den største turistattraksjonen i Skottland målt etter billettinntekter.(Wikipedia)

Underholdning utenfor slottet

Her på slottet skulle vi rusle rundt på egenhånd. Noen ville se Saint Margaret's Chapel som er slottets eldste bygning, noen ønsket å se kronjuvelene som er utstilt her. Her kan du finne kjempekanonen Mons, eller hundekirkegården til offiserenes kjære, døde hunder. Og det er tonnevis av andre severdigheter, både  spennende og moro. Og noen gikk rett til suvenirbutikken. 

I St. Margaret's Chapel

Vi har vært på slottet 2 ganger tidligere, så denne gangen tok vi bare en kjapp rundtur for å handle noe "stash": den kjære "dronningkoppen" fra vårt første besøk hadde nemlig fått et heller ufrivillig og ublidt møte med gulvet, og det endte jo som Brexit: i full splittelse. Så da var det selvfølgelig nødvendig med en tur innom en av de mange suvenirbutikkene på slottet for innkjøp av ny kopp. Etter dette tok vi oss ned til "Grassmarket", et område som ligger like nedenfor slottet. I Edinburgh er der både Grassmarket, Horsemarket og Cowmarket. Grassmarket er nevnt i skrifter fra 1363, og var i fra 1477 et av de viktigste områdene og markedene i Edinburgh. I dag er Grassmarket et område for kafeer, restauranter, tavernaer, hoteller, butikker og boder, og her er alltid et yrende folkeliv. Og der fant vi oss et koselig bord i sola, og et par glass med noe godt i, mens vi ventet på Godot (aka Bernie).

Johnston Terrace

Grassmarket

Stand med grønn ungdom og "femtiden utav våre hender"

Grassmarket ligger rett under slottet

Men snart var det slutt på denne idyllen, og tid for å sette snuten i retning mot Dundee igjen. Det virket som at alle var fornøyd med dagen og utbyttet av den, men det var en litt sliten gjeng som satt og halvsov på veien tilbake til hotellet. Heldigvis holdt sjåføren seg våken.

Middagen ble også denne dagen på the Barrelman for de fleste av oss, noen valgte å gå på et steakhous i nærheten og få seg en real biff. Hva vi som spiste på the Barrelman fikk denne dagen husker jeg ikke, men det var helt sikkert godt.

Så var det igjen kveld og tid for seng og dyne, og gjøre klar for hjemreise og dag 6.