Sarandasommer 2024 - 4

Det går mot natt, det er i alle fall mørkt ute. Vi lukker igjen bøkene våre, jeg for min del en drivende god krim av Jo Nesbø, og skrur av lyset. Jeg glor opp i taket, der står det 23:21, med store, røde tall. Lydene fra byen maler i bakgrunnen som hjelpemotoren på en båt, men denne gangen er det ikke fra en båt lydene kommer. Air condition står som alltid på 20°, og termometeret på nattbordet viser 22,9. Av og til hører jeg hornet fra en bil, eller bassen fra en av party-båtene som tøffer rundt i bukta med folk som blir stadig mer animert. I godt humør, heter det jo, lurer på hvordan humøret er i morgen tidlig? Livet, tenker jeg, livet er slett ikke så verst. Jeg har heldigvis ikke så veldig mye å klage på. Så sovner jeg.

Noen hevder at gamle folk bare klager. Noen klager for ingenting mens andre klager for alt. Men seriøst folkens; hvorfor klage på noe du ikke kan gjøre noe med. Jeg nevner i fleng ting du vanskelig kan styre, slik som varmen, regnet, prisene, myggen, eller som at du ikke får sove om kvelden. (Selv om det siste kan du vel oftest påvirke litt selv.) Er det ikke da mye bedre å bare godta situasjonen, spytte i nevene, så på alt som er positivt, og gå videre. For tiden venter ikke på noen av oss. Grip øyeblikket.

Dager og netter flyr, tiden forsvinner som sand mellom fingrene. På tross av høye temperaturer går vi oss en tur nesten daglig, noen ganger blir det litt lenger turer, andre ganger tar vi en kortere tur. Men i og med at vi oftest spiser middagen ute, blir det uansett ut å gå. Og det går over alle forventninger bra, nesten hver dag. Og det som skjer her, det skjer stort sett ute. Fotball på storskjerm, for eksempel. Og i nesten alle kafeer, restauranter, puber og tavernaer. 

Det er forskjellige tilnærminger til EM

Det er fremdeles god plass på bystranda

Noen reiser hjem, andre kommer. Det er veldig hyggelig med selskap, og det er deilig å slappe av uten selskap også, inni mellom. Kanskje blir det en TV-kveld, det har ikke blitt for mange av den sorten her. Her i varmen er vi jo mye mer sosiale enn i Norge, det er akkurat som om varmen påvirker et sosialt gen, som gjør at det er veldig hyggelig å være sammen med andre. Og så har vi jo mye større omgangskrets og sosialt nettverk her enn i Norge. Skulle nesten tro nordmenn blir vennligere og åpnere her enn i det kalde nord. Det beste med alt er uansett å kunne veksle mellom disse to, det å kunne skifte miljø innimellom.

Noen reiser, andre kommer. Godt tur til Norge.

Vi anbefaler gjerne en spasertur på den "nye" veien til fiskehavna. Rruga Janaq Kumi, heter den, den som går fra fiskehavna til Rruga Studenti, eller opp til 5te gate. Er det ikke noe med at man skal følge den brede vei og ikke den smale sti? Eller var det omvendt? Dette er en bred og fin vei med godt fortau, litt skygge innimellom, og ikke for mange stigninger. Og så kan man utvide eller forkorte turen etter ønske, behov og ikke minst personlig form. Her er det mye å se, og nydelig utsikt når du kommer på høyeste punkt.

Albansk blokkbebyggelse fra kommunisttida

Nabolag, veldig typisk albansk

Det er bare å parkere, fra skiltet og litt ut i krysset. 

Og hva betyr forresten dette skiltet?

Saranda har fin fotballbane også

I fiskehavna kommer nå båtene som skal bunkre, 

de som før lå rett utenfor stua vår. Flotte båter men mye støy

Noen har sett en fremtid i salg av båthengere

Ny fiskerestaurant like ved fiskehavna. Ser jo fint ut her.

(og for de uinvidde: peshk betyr fisk)

Her kan du trimme: fritt valg av trapp eller vei, gå eller løp

Kan det være dette de kaller lavspent, tro? 

Her måtte vi i alle fall dukke for å komme under

OBS OBS, her er det hull i fortauet

Og så, tamtarratamtamtam: matspalten. Jeg verken kan eller vil utelate den, maten er jo en viktig faktor for velvære, trivsel og det sosiale. Denne gangen begynner jeg med en nykommer for oss, "Brothers Meat and Fish Tavern" som ligger  veikrysset ned til fiskehavna. En meget stor og rikholdig meny og hyggelige priser. Her hadde vi oss en lunch, men vi kommer garantert tilbake for en middag. Et lite stykke å gå, men under normale forhold går det greit.

Nydelig lunsj for to på Brothers

"Omelet in disquise"

På SR har de en nydelig salat: SR-salaten

Saftig kotelett på SR

Og ikke minst: en MEGET god egen vin, både rød og hvit

(Vi testet bare den røde, og kan bare gå god for den)

Grønnsaks- rizotto på Ørnevingen til lunsj eller middag

Eller kanskje en pizza på Vesa? Helt innafor.

Vi liker oss godt hos "Skipper'n"

Noen ganger har de lokale retter, her en "Turli me mish" (kjøttgryte)

Bananene er vel snart klar for høsting på Pllakat

Desserten er frukt, "på huset"

En "dagens rett", langkokt kalv i tomatsaus, 

med valgfritt okrabønner eller ris på Oxhaku

En annen av "dagens" på Oxhaku: aubergine med kjøttfyll, 

det er aubegine-innmat blandet med kalvekjøtt og ris, 

og med masse godt krydder. Nam nam!!

Og selvfølgelig dagens frukt til dessert også her.

En hendelse som må med i dette feriebrevet er feiringen av Jan-Erik. Han hadde virkelig slått på stortromma i forbindelse med sin 70-årsfeiring, og invitert både sin koselige lille familie samt oss naboer og venner, på en storslått feiring på Restaurant Kristiano. Og der fikk de prøvd seg på noe de nok aldri har gjort før: nemlig en buffet. Og selv om logistikken ikke helt sto til gull, så var maten en klar terningkast tolv. Aldeles nydelig, alt sammen. Og Bledi og hans flinke menn sprang som pisket og leverte til gull de også. Det ble rett og slett en feiring som ikke kunne vært bedre.

Først samling og noe å drikke hos oss, før turen gikk til Kristiano

Bledi sørget for ballongpynt også

Beste sort

Jubilanten selv

En lekker og velsmakende buffet

Creme Caramel med lys på til bursdagsbarnet

Sarandasommer 2024 - 3

Vi satt på terrassen til naboen og koste oss med en liten GT i kveldssolen, pratet om livet generelt og da i særdeleshet det gode liv i Saranda. Noen båter seig forbi og inn i solnedgangen, og freden og roden hadde senket seg over både oss og stranden. Plutselig, ut av intet kommer det et KABOOOOOM!!!! så høyt at både vi og GT'ene hoppet høyt i stolene. "Jeg så det, jeg så det" utbrøt fruen en oktav høyere enn normalt. Hva i all verden var det, sa vi andre og trodde vel nesten av det var et nytt hotell som var sendt i bane rundt månen, slik det har skjedd her et par ganger før. Det var en båt, sa hun, og en kjempestor flamme, og et stort smell. Og det stemte dessverre, det var en ulykke med en dykker og en oksygentank. Nok en gang blir vi minnet på livets forgjengelighet og hvor viktig det er å nyte øyeblikket. 

Ifølge de siste oppdateringer vet politiet fremdeles ikke identiteten til den forulykkede, og vi vet heller ikke noe mer om årsaken til ulykken.

Vi har jo vært her en del ganger nå, i løpet av de 16 årene vi har reist til Albania. Mye har vi opplevd, mye har vi sett og mye har vi lært. Det er vel knapt noe som kan overraske oss lenger. Her gjør man ting på sin egen måte. Som for eksempel å skaffe seg et greit fremkomstmiddel.

Jeg tror ikke det har vært en eneste vannscooter på sjøen i år, med unntak av politiets. De har en flott en, med blålys og plass for to. På den freser de rundt, noen ganger med blålys og sirene, andre ganger uten, og det ser ut til at de har det fint. Uten at vi vet det sikkert kan det virke som om den type leketøy er forbudt i år, noe som er bra både for badegjestene og for støynivået. Men båter er det plenty av på bukta.

15-20 båter ligger på svai

Det er ikke så mye å si om været om sommeren. Jeg har allerede nevnt et par ganger at det er mildt og godt. Men et litt morsomt fenomen vil jeg likevel nevne; skyene som stoppes av de varme luftstrømmene som kommer fra havet og følger fjellet oppover. Det kan være masse skyer bak fjellene, men der møter de en usynlig vegg, og holder seg borte. Ikke rart at det er mange soltimer i Saranda.

Vi ser skyene komme snikende fra innlandet, og så bråstopper de

Foto: Steinar Berglund

Når vi trasker rundt i byen, noe vi gjøre både titt og ofte, ser vi at det begynner å komme seg med steinleggingen. Noen plasser er de ferdig, andre plasser snart ferdig. Og kommunen vasker og spyler og prøver etter beste evne å gjøre det fint og flott. Og såpeglatt.

Nyvaskede gater

Noen steder monterer de opp vei-delere; kjegler og stolper av plast. Disse blir selvfølgelig raskt kjørt i stykker og ødelagt, og så står de der med bare festene igjen i asfalten. Noen steder har de begynt å montere "pullerter" av stål langs fortauskanten for å forhindre at bilene kjører opp på fortauet og parkerer, noe de selvfølgelig gjør over alt hvor det er mulig. Og vi undrer oss stadig over trafikken som følger sine egne lover. Jeg er helt ærlig og oppriktig sikker på at det ikke finnes en eneste trafikklov eller forskrift som ikke brytes daglig her. Det er fullstendig anarki. Heldigvis er de blitt betydelig flinkere til å stoppe for fotgjengere som skal krysse gatene, før var du heldig hvis du fikk beholde skotuppene. 

Her ser vi at det mangler i alle fall en, kanskje to kjegler.

De resterende er nok borte når vi kommer tilbake om et par måneder.

Så noen ord om tenner. Det ble behov for en liten tannjobb forrige gang vi var her, en rotfylling og oppbygging av midlertidig tann. Det resulterte i 4 besøk på klinikken til den nette sum av ca 400 kr totalt. Denne gangen var så planen å sette kronen på verket, eller rettere på tannen. Avstøpning ble tatt, ny tann ble laget og montert. Det hele var over på 2 konsultasjoner som varte i ca 15 og 10 minutter, og dette kom på den nette sum av ca 900 NOK. Altså totalt ca 1.200 NOK for hele jobben. I Norge, for flere år siden, ble samme jobb gjort på andre siden av munnen. Da kom regningen på omkring 16.000 NOK. Kanskje ikke så rart at folk får ordnet på tennene sine i utlandet! 

Vi er svært godt fornøyd med tannlegebrødrene Zhupa

Også denne gang må jeg ha med noen matbilder og litt matprat. Når man spiser middag ute nesten hver dag, og en og annen lunsj innimellom, er det ikke til å unngå at det blir mye godt og variert. Og vi er ganske flinke til å variere, både på steder og retter vi spiser. Heldigvis har vi fått mange restauranter med høy kvalitet i nærområdet, det betyr at vi slett ikke trenger å manøvrere oss ut i heksegryta på "giroen", med mindre det ikke er akkurat det vi ønsker da. Og det gjør vi jo også, innimellom. Men her kommer som sagt litt matprat; les mer info under bildene.

På Taverna Joan har de nydelig kalvefilet, delikat anrettet

Tidligere har det vært vanskelig å få kjøpt godt og saftig grillet kjøtt, 

nå finnes det flere steder som lager de nydeligste retter.

Laksen er også god på Joan, med appelsinsaus og kokt potet

Taverna Pllakat (også kalt "Skipper'n) er en koselig liten restaurant

som ligger helt i vannkanten et par-tre hundre meter fra oss. 

De serverer de "vanlige" rettene, men også noen tradisjonelle retter; 

her har vi fått Turli som er grønnsaker som har kokt lenge sammen.

Det er også mulig å få med kjøtt som er langkokt sammen med 

grønnsakene; Turli me Mish.

På Taverna Rrapo får du store grilla reker

På Onhezmi har de også kalvefilet, stekt og langkokt i rødvin.

Med pommes frites eller ris. Aldeles nydelig.

Onhezmi har også kanskje byens beste kyllingfilet.

Også med pommes frites eller ris.

Og selvfølgelig en deilig salat først, det er forretten her til lands

Av og til avslutter vi dagen med en expresso (ja, med "x". Det staves slik på albansk) 

eller en americano, og et par kuler is på Magic Blue. Isen er klart noe bedre på Limani 

eller Kayak, men det er nå koselig å benytte de lokale aktørene da.