Sommer i Saranda. 2023 - 5

Vi som er bønda i fra nord er vant til temperaturer av den litt små-ekstreme sorten. Men da ofte i den blå enden av skalaen. Men dette er hva nyhetene her sier: On July 25. Albania will be under the power of extreme heat. Maximum temperatures are expected to reach 45 degrees Celsius, while half of the country will face an extreme heat wave where the most affected areas will be between Lushnja, Berat and Fier. On the day the thermometer will record very high temperatures, which will continue throughout the week. August is expected to cool down. 

Heldigvis er det langt til Fier og Berat, og enda lenger til Lushnja, her i Saranda ligger temperaturen fremdeles på rundt 35°. Og vi har kaldt øl i kjøleskapet. (Uten øl i kjøleskapet blir det jo bare kjeskapet, og det gir jo ingen mening.) 

Og heldigvis er det ikke alle som bryr seg like mye om temperatur eller øl, om bare Fantus er på TV så er alt greit. For noen.

En merkbar effekt av varmen er bortfall av elektrisk strøm og vann. Strømmen forsvinner flere ganger daglig, og kan tidvis være borte i et par-tre timer. Det samme kan skje med vannet, men heldigvis ikke så ofte eller lenge. Grunnen er enkel; nå er det mye folk i byen og alle skal ha på luftkjøling, og de skal ha vann til dusjing som skal varmes opp og pumpes rundt i systemene. Kjøleskap og frysebokser går for fullt over alt, og mat skal lages. Og all denne strømmen skal gjennom et distribusjonsnett som ble konstruert og installert på James Watt's tid eller der omkring. Vi ser i dagens nyheter at transformatorer spruter gnister og tar fyr, og ledningsnettet gløder og nesten smelter. Det spørs vel om det ikke må foretas en større oppgradering her etter hvert.

De prøver å avhjelpe litt med å sette opp dørene til transformatorene, men det blir ikke mye kjøling når sola steiker og asfalten smelter.

Her står dørene på vidt gap, men sikkerheten er på plass.

Tivoli er gøy for ungene. Radiobiler er aldri feil, de fleste av oss blir vel "crash test dummies" når vi kommer i en radiobil. Karusellen er morro for de mindre barna, det å få styre sin egen drage, helt alene og på egen hånd, er kjempestas. Pariserhjul er skummelt, det er høyt og kanskje farlig, i alle fall hvis det ramler ned. Men radiobil er gøy, selv om mamma eller bestemor sitter som co-pilot og vurderer trafikkbildet med et øvet øye, før det igjen smeller en 12-åring i siden på dem og en 40-åring suser inn bakfra så tennene skrangler. Dette er morro.

Men å gå i tivoli i 40° pluss er kanskje ikke like gøy for alle. Etter en god økt der kan det være godt å komme hjem til en avkjølt leilighet igjen. Særlig hvis middagen står og venter.

Om ikke strømnettet alltid er tipp topp, så er det i alle fall en type oppgradering som foregår kontinuerlig i byen, og det er tilbudet av spise- og drikkesteder. Dette øker nesten fra dag til dag. Siste tilskudd i nabolaget vårt er en selvbetjent kafe, der man kan kjøpe både kald og varm drikke, samt nyte denne drikke på en stol og ved et bord mens man ser på livet som passerer i raskt eller sakte tempo rett foran nesa. Om dette er et konsept som har livets rett gjenstår å se, men foreløpig et det lite besøk på stedet.

Og så over til fjærnsynskjøkkenet, som de sa på 80- tallet. Litt matprat er alltid populært har jeg merket meg. Så her kommer et lite skråblikk på den fronten. 

Nytt for oss i år er Restorant Oceanic. Denne ligger i strandkanten mellom operataket og Shemo, for de  som er lokalkjent. Dette er utover langs stranden i bydelen Koddra. Vurderingen her er ar det er ganske lang ventetid på maten og veldig rotete logistikk, altså typisk albansk, men god mat og hyggelig betjening. Terningkast 3 til 4 der utsikten trekker opp.

God og delikat pasta bolognese

Det som har blitt denne sesongens store vinner for oss er Taverna Oxhaku. Her er det godt med plass, god mat, hyggelig betjening og luftig i varmen. Og for oss er det veldig sentralt, men ikke midt i lysløypa for turistene. Men et lite tips på veien: unngå lørdagskvelder om du ikke er ekstremt glad i klarinett og albansk folkemusikk.

Kjøttsuppe av kalv, nydelig

Grillspyd av svin, kjempegodt

Kalamare/blekksprut til de som liker slikt.

Og ikke minst: god fatøl.

Sommer i Saranda. 2023 - 4

Det kan lett bli gjentakelser når jeg skriver slike små epistler fra våre turer og reiser, og det må eventuelle lesere bare bære over med. Når det kommer noe fra Saranda om sommeren er det naturlig at det handler mye om sol og varme, strand og sjø, mat og drikke. Det er jo tross alt det sommerferie for en stor del dreier seg om. Men et og annet nytt kan det allikevel dukke opp, både for oss og for den observante leser.

Vi har fått ny nabo, Yacht Hotel. Eller "Jakt-hotel"  som albanerne sier det. Et fint, dyrt hotel som pynter opp i gata vår. Det åpnet sine dører i fjor, og i år har de både middagsservering og bar. Vi fikk den gode ide at vi skulle gå innom der på vei hjem fra en bedre middag med gode naboer, for å ta en night-cap, og som tenkt så gjort. Det må sies at betjeningen var svært hyggelig, og behersket det engelske språk atskillig bedre enn vi behersker albansk, og fire drinker ble bestilt og fortært. Også de av ypperste klasse. Men etter den søte kløe kommer som kjent regningen; 3500 leke eller omtrent 100 kroner drinken er i det øvre skikt selv her i Albania, men direkt uhørt var det jo ikke. Det sies at prisen på mat også er høy, men ikke ublu. Og det var jo gøy å ha prøvd det ut. Neste gang blir det kanskje middag?

Lekker design og interiør på Yacht hotel.

Når man reker gatelangs er det også en del artig å se på vår vei, her mangler verken kreativitet eller design. Og det er ofte en god slump humor.

Fra souvlaki til vaflaki!

Informativt skilt

Om kvelden blir badebåtene til partybåter og cruiser rundt på bukta til full musikk. Og vi har vel et inntrykk av at det ikke bare er musikken som er full.

Gatekunst er populært også her. Og det er en del fint å se.

Det er som sagt mye gøy og spennende som kan komme i vår vei. En snartur på en takrestaurant for en tynn drink etter middag kan fort ende opp med helt andre stimuli, det fikk vi erfare da vi en tidlig kveld fikk testet konseptet vannpipe. For enkelte for først gang mens noen hadde prøvd en gang før. Det ble myntesmak denne gangen, og ingen nikotin og ingen THC, kun rene urter. Men morro var det.

Ikke pipe-konsert men gøy var det lell.

Tyrkiske is-selgere kan kunsten å skøye med små og store.

Når det gjelder matopplevelsene de siste dager har dette også vært ganske variert og spennende. Når man har med barn fra 1 til 70 år å gjøre, der noen er ganske selektive, andre har nettopp spist, noen er ikke sultne og noen vil ha noe annet allikevel så kan det by på en og annen utfordring. Det har jo blitt en del spising hjemme, både hjemmesmidd og take-away, det er jo både enkelt og liketil. Men vi har også utfordret smaksløkene på et par av våre favoritter. Her er et lite knippe av den kulinariske ferden den siste uke:

På Rrapo er det god og rimelig mat og hyggelig betjening.

På Rustemi har de kjempegode kjøttboller

Pølsa på Rustemi er av den gode sorten, grov og mye smak.

På Casa Nostra har de god pizza  og carbonara

Maria Madelana har ikke bare god pizza, de har en virkelig god bolognese

Dagens rett på Oxhaku var mousaka, veldig god

Men andre valgte  gilthead.

Små og store koser seg etter beste evne, men det er ikke alltid like greit når nakke og skuldre svir etter nærkontakt med solstrålene ved Middelhavet. Da kan det være fint med aloe vera, og en tur på Halo og handle litt leker, og kanskje noe albansk godteri. Og mammaene får fylt klesskapene hjemme med enda litt mer klær som de kanskje ikke trenger. Men det blir i alle fall noen minner fra Saranda.

Sommer i Saranda. 2023 - 3

 Puuuhhhhhh! Vi puster tungt i varmen, men, som det så vakkert heter; du skal ikke la deg knekke om du ikke er nøtt.

Nå er det slett ikke noen hetebølge her hvor vi er, bare normalt varmt for denne årstiden, kanskje litt varmere men ikke mye. Kanskje 34-35 grader i skyggen, har vi litt flaks så kommer det en bris som hjelper oss, ellers har vi viftene med oss for moralsk støtte. Og etter hvert så har vi blitt vant med å være våte og klamme av svette på hele kroppen. Kommer vi inn i "kjølige" 25° blir det nesten litt grøssig. Det viktige i denne varmen er å få i seg nok væske, og da fortrinnsvis vann. Og så må man passe på å strø på litt salt, om ikke akkurat i såret så i alle fall på maten. Da går det veldig bra.

Vi er klar for innrykk av den yngre garde. Alt er klart nå, helt ned til den minste detalj. Bassengene er blåst opp og fyllt, sengene redd opp og rene håndlær lagt fram. Nå er det bare å vente, etter planen kommer de en gang i natt.

Jeg sto på et fortau og prøvde å få kontakt med venner via telefon, noe som fungerte dårlig siden de ikke hadde dekning på telefonen eller noe, selv om jeg forsøkte på flere forskjellige nummer. Plutselig sto det en ung albaner foran meg, han kunne vel være 25 år eller der omkring, blid og hyggelig, og spurte meg om det var noe han kunne hjelpe med, om jeg trengte vann eller hjelp til å finne veien. Jeg antok at han var drosjesjåfør som fisket etter en tur, og takket pent nei og takk for hjelpen. Han smilte og snudde seg og gikk tilbake over gata, og da så jeg at han ikke var drosjesjåfør men en helt vanlig ung mann som hadde sett en eldre, forvirret herreman som så ut som han slet i varmen. Jeg skulle ønske jeg kunne takket ham flere ganger.

Før i tiden, i gamle dager, forrige årtusen, den tiden av var mye bedre, da hang telefonen på veggen eller sto på et bord i gangen. Og ble brukt til å ringe med, og de var greie til å gi beskjeder til hverandre med, og å gjøre avtaler. Nå for tiden blir telefonen brukt til alt mulig. Absolutt alt. Det er kanskje derfor den ikke varer like lenge som den gjorde før i tiden. Nå er det stadig noe på telefonen som blir dårlig eller ødelagt; skjermer knuser, batterier blir oppbrukt og utbrukt, kapasiteten blir for liten eller telefonen er rett og slett ikke "in" lenger. Nå har jo vi god erfaring med å få reparert litt eldre telefoner her i Saranda, og da en av familiens telefoner var helt på felgen på batterikapasitet stakk vi like godt innom vår faste telefonreparatør. Der var det for tiden hans fetter som styrte, en søt og blid gutt på 14 år, helt sikkert fullt utdannet og kvalifisert Apple-tekniker som snakket bra engelsk, og joda, han kunne bytte batteriet for 3000 leke, altså litt over 300 kroner. Kom igjen om en halv time. Så viste det seg at det gamle batteriet hadde begynt å ese av overoppheting ved den stadige ladingen den siste tiden, og dette hadde blåst opp og skadet skjermen litt. Men han kunne fikse det også, han. Og det var nok originale Apple-deler, i original Apple-embalasje, han brukte. Ny skjerm skulle komme seg på 6000 lek, men for begge deler skulle vi betale 8000 leke. Og kunne hente i kveld. Ring meg, sa jeg, når den er klar. Og det gjorde han, og jeg hentet telefonen som så ut som ny og som nå funket som et skudd. Og den gamle skjermen fikk vi med som en souvernir, eller bevis på at den var skiftet. I Norge koster for øvrig skifte av batteri ca 1000,- og av skjerm ca. 1400,-  Så det å få gjort det hele for litt over 800 er vel det vi kan kalle Nice Price. 

Vi har badet og vi har solt oss, og vi har lest bok. Lunch på Alfa er helt ok av og til. Men mest har vi gått i byen eller holdt på i leiligheten vår. Vi er ikke strandmennesker. Vi liker både sol, sjø, vann, svømming og bading, men det blir fort kjedelig i lengden. Men vi trives veldig godt når temperaturen tillater en gåtur ute, og vi trives veldig godt i vår egen leilighet. Svette kropper og disco er liksom ikke helt vår greie lenger. Bare av og til.

Det er så mange gode spiseplasser, kaffeer, restauranter, og tavernaer som bør nevnes når det kommer til matspalten. Men denne gangen vil jeg først og fremst fremsnakke Natyra. De har bygget ut og doblet arealet de hadde tidligere, og med sin fantastisk gode mat og hyggelig betjening så er dette et sted vi anbefaler på det varmeste. De har en salat som er Natyra spesial, og en mixed mead som er helt nydelig, dette er et av de stedene du ikke vil gå glipp av.

Sommer i Saranda. 2023 - 2

Vi har late, fine, varme, svette, tørste dager i Saranda. 

Nå er det jo slik at vi neste uke skal ha besøk av barn / stebarn / bonusbarn / barnebarn / bonusbarnebarn, (heretter kalt barn eller barna,) og da er det er jo selvfølgelig en del små og ikke fullt så små oppgaver som skal planlegges og utføres før innrykk. Saker og ting må kjøpes inn, noe må ordnes og organiseres. Det skal legges planer, noen planer blir forkastet og andre blir endret. Dette er moro og spennende, når barn i alderen 1 til 37 år skal besoves, bespises og besoles. Det er helt sikker mye vi ikke har tenkt på, men det ordner seg underveis, det har vi stor tiltro til.

Partyteltet er på plass.

Og mens vi venter på besøk så koser vi oss etter beste evne i varmen. Det snakkes så mye om hetebølge i Spania, opp mot 50° varmt, her har vi knapt kommet over 35° enda. Men for all del, det er varmt nok det også, ikke tenk på det. Inne går A/C'en på strake 23,5° og vi overlever greit en tur ut i ny og né. Det gjelder å holde dørene igjen mest mulig, ikke bare på grunn av varmen men like mye på grunn av discoteket på stranda. Der spilles det musikk for hele byen og vel så det, virker det som. Hvis dette er den musikken ungdommen av i dag liker så er jeg glad at jeg ikke er ungdom lenger.

Ut å spise, eller spise hjemme? Det stadig tilbakevendende spørsmål som vi må besvare hver dag. Lunchen blir ofte hjemme, med mindre det er andre vi blir enige om å lunche sammen med, men middagene blir stort sett ute. Da blir det ofte å slå seg sammen med andre norske, og det blir alltid koselig. Å treffe nye venner som vi ikke har møtt før, å treffe naboer og andre vi har vært sammen med mangen gang, og ikke minst å treffe de litt ekstra gode vennene som vi ikke har sett på en stund, det er alt sammen høydepunkt i tilværelsen. Og noen venner kommer jo til og med overraskende på oss, som julenissen på kjærringa rett og slett. Og så er det jo ekstra gøy når vi bestiller bord på Paradis (det kommer nok alltid til å hete det for oss, selv etter navnebytte) og vi får 2 bilder i retur, bilde av to bord og spørsmål om vi vil ha nr 1 eller nr 2. Slikt kan jo røre noen og hver. Da blir det fort en særs hyggelig men dog noe sen kveld med alt fra solnedgang til karamellpudding.

Bord Nr.1

Bord Nr. 2

Marguarita Sour

Snitzelen svarte til forventningen

Båtene kommer og går, den ene dagen er bukta så full av Tupperware at vi nesten kan gå tørrskodd over til andre siden, mens neste dag er det knapt en fiskebåt å se. Men vi har i alle fall hatt besøk av sesongens første store cruisebåt, og ikke minst en del snasne superyachter i millionklassen, regnet i dollar. Alt mens politiet leker seg rundt båtene på de nye vannscooterne sine, komplett med sirene og blålys.

Som tidligere nevnt ar det en del ting som er rimelig her nede, fremdeles. Jeg fikk for eksempel skiftet glass i en lampe som falt ned, og der 3 sider ble knust, den reparasjonen kom seg på den nette sum av kr. 45,-. Og en shorts der begge ben måtte legges opp på nytt ble reparert på et øyeblikk for 20 kroner. Da er det fint å kunne bruke lokale bedrifter som er glad for å yte service.

Litt matprat til slutt, det har vist seg at mange setter pris på det. Og da kan jeg begynne med å fortelle om en ny spiseplass av den litt enklere sorten, en Self Service: Taste of Tradition, i det vi kaller Øvregate, men som egentlig heter Rruga Ismail Qemali. Der forsyner du deg selv, og maten kan fortæres på stedet eller tas med hjem. Det så enkelt og greit ut, med greie priser, men vi har enda ikke testet ut varene.

Ellers har vi hittil spist på Taverna Garden, der jeg fikk en svinefilet som var "hinsides" saftig og god, vi var på Old Story der jeg hadde en pepperbiff som er noe av de bedre jeg har fått med klær på, og ellers har vi spist oss rundt på flere av de faste plassene. Shemo leverte greit, det samme gjør jo Ørnevingen, og Onhezmi har nesten blitt stamplass. Og som tidligere nevnt har vi jo Paradis som er en innertier med verdens koseligste servitør, Bledi. Og så har de solnedgangen fra taket. 

Old story leverer.

Kylling medaljong

Pepperbiff, fantastisk mør og god

Vegetar-rizotto og Spagetti Bolognese på Shemo

Grillet svinefilet på Garden.

Snitzel på Kristiano / Paradis

Solnedgang fra taket.