Sensommertur 2021 - 2

Det er jo mye som kan skrives og fortelles, men da blir det nok mye reprise på tidligere reisebrev. Det er jo å gå ut for og spise lunch, og ut igjen for å spise middag. Og så en handletur i ny og ne. Det gås riktig nok mange skritt, sjeldent under 10.000 pr. dag. Og vi spiser jo helst ikke på samme sted to ganger etter hverandre, i alle fall har vi ikke gjort det hittil. Men nå er sesongen på hell, og det er flere plasser som er stengt. Noen for sesongen, andre for å ta en velfortjent ferie på et par uker, ofte kombinert med noe oppussing. Heldigvis er det fremdeles mange steder som holder åpent, og en plass vi alltid går til er Meathouse.
 

På Meathouse, og i Albania for øvrig, er det vanlig at de som er interesserte (og heldige) får jobb fra 11- 12 - årsalderen på en restaurant. Denne karen som jobber flittig på Meathouse sa at han var 14. Men dyktig var han, og smilende blid. Da blir det ofte litt ekstra driks.

Det var siste dagen før Winther'n skulle reise hjem, så han skulle få velge spisested. Da ble det en fiskerestaurant i "øvregate". Jeg skulle gå innom og ordne reservering, og som tenkt så gjort: jeg gikk innom "Taverna Fish Filipe"  som den heter, for å bestille et bord til 7 samme kveld. No, sorry, that is impossible, svarte kelneren i døra. Og la til: how many are you? Syv, svarte jeg. Og når hadde dere tenkt å spise, spurte han. Halv åtte, svarte jeg. That is ok, sa han. Welcome! Og sånn er det her, av og til. Og hvordan var så middagen? Helt fantastisk, en av de absolutt bedre hittil. God mat, hyggelig servering, den beste rakien vi har fått på lenge, og deilig dessertkake, "on the house". Med øl og vin og raki og middag kom morroa seg på 103 kroner pr. person. Hit er det mulig å gå igjen, sa Winther'n.

En veldig innholdsrik meny, med både pasta, ris, kjøtt og fiskeretter.

Vi har besøk med oss denne gangen, en sønn og en kjæreste. De farter rundt og skal ta inn Albania og Saranda så godt de kan. Og siden første uke ble litt hemmet av et halsonde og redusert allmenntilstand, er det bare å hive inn femtegiret og få maksimalt ut av siste-uka. Nå har de leid seg scooter for et døgn, det kostet € 15. Det fine er at et døgn her er 24 timers leie, fra klokka 15 den ene dagen til kl. 15 neste dag. Og scooter er nok det perfekte fremkomstmiddel her når man skal utforske nærområdet, nest etter føttene da, i en by med store trafikale utfordringer og manglende parkeringsplasser. De var litt overrasket over at bilene tuter når de kjører forbi, det er ganske vanlig med en liten "advarsel" her, ved forbikjøring av tohjulinger. For litt lenger turer brukes bil, foreløpig har de vært på borgen (Kalaja e Lëkursit) med taxi, det blå øyet (Syri i Kalter) med en hyggelig servitør, og i Butrint med en annen taxi. I morgen har vi planlagt å leie bil og ta en tur til Gjirokaster. 

Butrint:

Dette er en brønn, der tauet gjennom en årrekke har slipt spor i stenen.

Vi har hatt besøk av både snekkeren "vår", og elektriker. Snekkeren skal lage en skuff under komfyren som vi måtte bytte. Det hadde seg nemlig slik at vi hadde en komfyr som var montert i 2008, da vi kjøpte leiligheten her nede. En riktig flott Electrolux, bygget inn i benken og greier, topp moderne med keramisk topp. Vi har jo brukt koketoppen et par-tre ganger, men vi kan vel ikke si at den var utslitt akkurat. Stekeovnen derimot, den var ikke brukt mye, vi er ikke sikker på om den var brukt i det hele tatt. Sannsynligheten er stor for at den ikke har vært påskrudd før jeg skulle varme noe pizza den siste turen før koronaen tok oss i 2019. Da sa det boff. Eller var det poff? Sikringen gikk i alle fall. Noe var galt, og ingenting var å se. Og pizzastykket ble varmet i stekepanne i stedet. Etter pizzaen tok vi en "brainstorming"; slik vi så det så hadde vi to valg: reparasjon av en komfyr som allerede var 13 år gammel, eller kjøpe ny. Valget var enkelt, det ble ny komfyr. Flott ny komfyr fra Beko med 5 års garanti. Og prisen på Neptun var helt ok. Men så var det bare det da, at den krevde mye større sikringer og mer strøm enn den gamle, selv om det ikke var induksjon. Da var det bare å ringe elektrikeren, som kom etter ca 15 minutter. En halvtimes tid og 250 kroner senere var alt i orden, ny sikring på plass, og godkjent tilkobling av både plater og ovn. Snekkeren tok med den gamle komfyren, den skulle han bruke til ett eller annet. Pluss at han tok med seg en ekstra dobbeltseng vi hadde stående, den skulle han selge i butikken sin for oss. Så nå er alt på stell i heimen.

Transport av dobbeltseng med madrass. Og skuffen? Den kommer når den er ferdig.

Dagene her nede går som en røyk. Hva mer enn dette kan man ønske seg? Å våkne med sola varmende på gardinene, og gløtte ut for å se om det har kommet nye båter til kaia. Å sitte ute på terrassen med en kaffe om morgenen og høre bulderet fra hurtigbåtene som kommer fra Corfu med passasjerer. Å rusle rundt i gatene og smile og hilse på gamle og nye venner. Å være på jakt etter lykken og innse at man har funnet den.

Sensommertur 2021 - 1

 Jeg har fått en stor og fin kompliment, nemlig flere forespørsler "om det kommer "reisebrev" snart". Så det som startet som en minnebok for oss selv blir tydeligvis satt pris på av andre også. Så da må jeg bare bøye meg i støvet, og si tusen takk til dere hyggelige og snille mennesker.

Ja da er vi på tur igjen. Er det coronavennlig eller ikke; vi er ikke sikre, men som fullvaksinerte tar vi den sjansen glatt. Og vi er jo forsiktige, vasker hendene hver dag og bruker sprit både inn- og utvendig så ofte vi kan. Og turen går til "hytta", vårt paradis på jord. Og når man, som oss, stiller seg noe tvilende til et paradisisk liv etter dette, er det jo like godt å ta det nå.

Vi blir hentet hjemme litt før halv åtte av en pirat-taxi, denne gangen skal vi prøve en for oss ny transport; nemlig VY buss for buss for tog. Den skal vi ta helt til Lysaker stasjon i Oslo, der vi skulle bytte til tog for buss. Og når sant skal sies, så var dette en meget behagelig og hyggelig tur som godt kan gjentas når det passer slik.

Turen videre ut i det store landet som heter utlandet, visstnok verdens største land, gikk også greit og uten viderverdigheter, både innsjekken på Gardermoen og flyturen med Norwegian gikk kjempefint. Eller smooth, som ungdommen sier når de ikke kjenner til gode norske dekkende ord. Hentingen på flyplassen i Tirana gikk også som planlagt, og plutselig var vi på rommet på hotellet. Og plutselig etter det satt vi i hagen og koste oss med både raki og reisefølget, og sannelig ble det ikke litt suppe også. Her hadde vi også gleden av å bli litt kjent med naboer fra Saranda og Bergen, et hyggelig bekjentskap. I og med at disse naboene bor på henholdsvis andre siden av bukten i Saranda og andre siden av fjellet i Norge så hadde vi bare facebookkjennskap fra før, nå ble det mer nærkontakt og hyggelig samvær. Det er jo alltid trivelig med ny bekjentskap. 

Greit lite rom på hotellet, med utsikt til flyplassen.

Utsikt ned i hagen der vi satt og spiste.

Plutselig var det morgen, en deilig frokost var fortært, sjåføren var kommet og alle var klare. Vi fikk med oss mesteparten av bagasjen, og satte kursen mot Saranda, 6 stykker pluss sjåfør i minibuss. Og turen gikk fort, det var mye fint å se langs veien, og med en liten stopp i Fier for å bytte noen barneklær i et varesenter ankom vi Restaurant Oda for lunch etter ca tre timers tid.

Over et bilde fra Fier, og under er restaurant Oda.

Etter en deilig lunch gikk turen vider sørover, og vi ankom Saranda i 4 -5 - tiden. Og Eva stakkar oppdaget at den ene kofferten, den med nøkkelen til leiligheten, laderen til mobilen og hele feriekapitalen sto igjen på hotellet i Tirana. En rask telefon gjorde at hun senket skuldrene, og kofferten skulle bli hentet og transportert til Saranda om en dag eller to, noe den også ble. Og alle hjerter gledet seg!

Været og temperaturen var perfekt, og alt var på stell i leiligheten. Vi hadde bedt om at kjøleskap og varmtvann skulle være slått på, noe det også var. Bare så synd at vedkommende hadde skrudd av hovedsikringen av gammel vane da de gikk. Nok en god latter og en god historie å fortelle.

Dagene flyr, akkurat nå kommer jeg ikke på noe spesielt å fortelle men kommer tilbake med oppdateringer etter hvert. Det virker som gjestene trives, på tross av en lei halsforkjølelse, men alt går over som reven sa da den ble flådd.

Vi studerer fullmånen:

Middag på "Old Story":