Saranda 2026 - Februar, nr. 4

 Da er tiden inne for et siste reisebrev for denne gang, og en liten oppsummering.  

Jeg starter med litt om været: først hadde vi 2½ uke med mye vær. All slags vær. Sol, regn, vind, blå himmel. Overskyet. Varm vind fra sør og kald nordavind fra alle kanter. Det eneste som manglet var visst frost og snø. Manglet, men ikke savnet. Og så, som kaninen som kommer opp av flosshatten, kom våren. Og våren her i Saranda er jo som kjent som en god sommerdag i Norge. Skyfri blå himmel, 20 - 25 grader i skyggen, noe som resulterte i "Saranda-frokost" på terrassen. Fioler og leirfivel som stikker hodene sine opp av vintergrå jord. Og sørvendte kirsebærtrær som sakte men sikkert ønsker en ny vår velkommen med nye og nydelige skudd. Når det skal være på dette viset så er det ikke så veldig mye som trekker oss nordover til regn og sludd.

Jeg har fått spørsmål om oppskriften på Saranda- frokost og deler så gjerne vår variant. Start med å ta eple, pære, kiwi, banan, appelsin, fersken, nektarin, jordbær, kirsebær, drue, plommer.... ja hva sesongen har å by på av frukt, og som du er glad i. Dette vaskes og skjæres opp i passe små biter. Frukt-cocktail altså, eller himmelsk lapskaus som min mor kalte det, det mangler bare små biter av dronningsjokolade, og pisket krem. (Jeg husker forresten at som en betydelig ynge utgave av meg selv, kanskje i 6-7 års alderen, tenkte at dette må være det englene spiser.) Selvfølgelig bruker du ikke alt dette på en gang, her er det mulig å variere, både ette smak og butikkens utvalg. Bitene legges i en dyp tallerken sammen med litt solsikkefrø og/eller gresskarfrø, rosiner, tranebær, granateplekjerner, og valnøtter. (Ikke hval-nøtter, de er vanskelig å få tak i.) Og igjen; ikke nødvendigvis alt på en gang, vi varierer med hva vi har i hus for øyeblikket. Fyll deretter på med en halv boks (ca. 100 gram) Kos Zero (det er naturell yoghurt av kumelk med 0,5% fett, på Albansk) og en neve eller tre med havregryn. (Kommer an på hvor store never du har.) Vi foretrekker de store, flate havregryna som er tyggbare uten å være kokt først. Fordel så en spiseskje med albansk honning over dette, og topp mesterverket med et dryss kanel. Og jeg kan love at bedre enn dette blir det ikke, i alle fall ikke med klær på.

"In the making" og ferdig frokost

Bystranda vokser seg stadig større, kanskje det også skal bli sandstrand etter hvert og ikke småsteinstrand. Det hadde jo vært bra for dem som liker fin sand inn over alt, og at det knaser i tennene når du tygger nista. Vi er kommet dithen i livet at om vi absolutt skal nærme oss havet så skal det være på en stol med parasoll, og med rikelig med kald drikke. Så kan vi overlate bygging av sandslott og andre strandaktiviteter til den oppvoksende generasjon innsmurt i  solfaktor 50, og andre spesielt interesserte. Det blir for øvrig hevdet fra flere hold at det å oppholde seg i sola bør forbeholdes planter, skilpadder og øgler.

Stor strand under opparbeidelse

Vi er kommet til den niende måned i den islamske månekalenderen, også kalt ramadan. Eller som de sier her, hvor det arabiske språk er lite brukt: ramazan. Vi merker det ikke så veldig, bortsett fra en stor "lysfontene" på kaia, og et par store partytelt utenfor Hotel Lezet på promenaden. Der averterer de med halalmat, og på kveldstid er det fylt opp av damer med hijab og hilbab og sikkert medbrakt både mann og barn. De ler og koser seg og ser ut til å ha det greit, de også. Og det er jo en av de tingene vi settes så stor pris på her i landet: at alle religioner lever side om side, og respekterer hverandre. Lite eller ingen rasemotsetninger og religionskonflikter her.

Ellers er det jo litt av hvert man kan stoppe opp og se på når man går seg en tur. I bydelen vår, Koddra, pågår det en voldsom rehabilitering, oppussing, ombygging og sanering. Det kan vi forresten si om hele byen, men vi merker det selvfølgelig best i vårt nærområde.

Det fikses og males, og det blir så bra.

Bydels-postkontor på Europaplassen. Mulig at det har ligget der en stund, men vi så det nylig

På toppen av trappa opp fra bystranda ligger det noen påstår er byens beste isbar,  nemlig "Baci a tutti". Det betyr "Kyss til Alle", og der har de visstnok også byens hyggeligste betjening. Vi kan ikke garantere for noen av delene, men det er nyoppusset og lekkert, og de hadde god is der i fjor i alle fall. Kaffe og småkaker har de også, sies det.

Noen kan kunsten å ta livet med knusende ro

Det er veldig albansk å bygge hus til søppeldunkene, for så å trekke de samme dunkene utenfor huset og la de stå på gata. Noe som selvfølgelig gjør det komplett umulig for fotgjengere å passere. Noe som også er typisk er å la søppelsekkene står ved siden av dunkene i stedet for å kaste de oppi, og der blir de ofte stående dagevis. Og bygningssøppel og hageavfall kastes veldig ofte rundt søppeldunkene, der det kan bli liggende i månedsvis.


Taverna Joni er blitt til "Flame House", blir spennende å teste ut menyen en dag

Nærbutikken blir stadig mer supermarked, vi venter i spenning

Denne gangen har det blitt mye hjemmespising og mindre uteliv. Ikke på grunn av vær eller temperatur, men det er ikke like stor adspredelse fra hverdagen å gå ut alene, vi to. Og når formen og helsa er av slik beskaffenhet at kroppen skriker etter pledd og godstol, da blir det veldig enkelt å bare kose seg hjemme med en bakt potet og litt stekt pølse. Men rett skal være rett; vi har våget oss ut noen turer, og det er ikke alltid at vi havner der vi hadde planlagt. Så da blir det jo som vanlig noen matbilder og litt matprat til slutt.

En porsjon pancetta på Meathouse. Ooooobs... Balkony

Av og til smaker det deilig med en omgang Linguiini Bolognez eller en Spagetti Bolognese. Øverste bilde er tatt på Oxhaku, nederst på My Family. Hvilken var best? Tror det var begge to...

Tzatziki og varmt brød serveres med et smil på Haxhi

Kjøttsuppe og stekte grønnsaker  på Cibo & Wino