Minner fra mai 2018 - dag 9 & 10

Dag 9, Tirsdag 15.mai 2018

Regn hele dagen, det var hva Yr.no meldte. Og Storm.no. Og Accuweather. Og Google vær. 

Vi pleier å sjekke alle, og så velger vi den som gir best oss det beste været. Men i dag var det nok Vårherre som bestemte, og det ble slett ikke så dårlig som de nevnte værtjenestene hadde spådd. Skulle nesten tro at Tregde hadde en finger med her. Nå ja, litt regn ble det jo, og av og til sluttet det til og med å regne litt og gikk over til mye. Men noe flomvarsel trengtes ikke, i alle fall ikke i 4de etasje. Men tjo-hei som det blåste. Det kom noen råser, eller elinger som de sier der nord, så jeg trodde at både markiser og fliser skulle forsvinne. Vi sveivet inn markisene så fort vi kunne, og "stygg båt", eller Marina som den vistnok heter, måtte forhale og legge seg langsetter kaia i stedenfor på tvers som den pleier. Den ble da liggende rett utenfor stuevinduet hos oss, så hadde vi noe å se på i alle fall. Men loppene kom som vanlig, tross vær og vind.

Men dette var jo en perfekt dag for klipping av hår. Ut mellom regnbygene, og opp til frisøren. Og der ble det ny sveis, ikke en dag for tidlig. Godt med alt som er gjort til jul. Vi pratet som best vi kunne, og det er når sant skal sies ikke mange ordene, men jeg bli i alle fall invitert med på fisketur. Frisøren er en ivrig sportsfisker, både ved snorkeldykking og spyd men også med lys fra land i mørket. Vi får vel se om det blir noe fisketur på meg, men det var jo veldig hyggelig å bli invitert i alle fall. Ingen er vel mere inkluderende enn albanerne.

Vi rakk en raskt tur ut mellom et par regnskurer, et værvindu som varte akkurat lenge nok til at vi fikk oss en enkel lunch på Caci. Det var bare oss og en gjeng fra Finland der. Heldigvis var temperaturen grei, selv om det var veldig grått og fuktig, 22 grader er jo ikke galt. Lunchen var enkel og besto av kjøtt og grønnsaker eller ris.

Innimellom økte både vind og regn kraftig, og vi tenkte med gru på forholdene ombord på båtene som kommer og går, særlig da vi så Kaliopi legge ivei mot Korfu på ettermiddagen. Men den kom tilbake på kvelden, så det hadde tydeligvis gått greit. Vi tenker med gru tilbake på en tur vi hadde med Kaliopi i ruskevær, der de fleste spøy og noen ba til sin gud. Og alle satt på plassenene sine uten å prøve å flytte på seg. Det der er ikke akkurat en båt bygd for uvær, nei.

Men det er i alle fall et perfekt vær for TV og innekos. Det var tider der vi ikke så land på andre siden av bukta. Men vi sneik oss ut igjen en tur på kvelden for en rask tur til Fredi, der vi fikk oss en enkel og god middag før vi igjen fant godstolen foran TV-skjermen og koste oss med britisk krim.

Dag 10, Onsdag 16.mai 2018

Heldigvis våkner vi til sol fra skyfri himmel igjen. I dag er det er et mylder av båter i havna; hydrofoilene, eller "loppene" som vi kaller de, kommer i ett kjør, og folk myldrer over kaia som pissemaur. Dagturister fra Korfu uten sekk, i alle aldre, og vi hører mange forskjellige tungemål. Så kommer fergen Rena S med sine folk. Hele tiden skjer det noe. Men så, i løpet av en god times tid har livet på kaia roet seg igen og kaoset er over for denne gang. 

Å sitte på verandaen og steike flesket sitt i sola er deilig. Men innimellom er det godt å gå inn og gjøre noe nyttig. Og akkurat i dag var det rette dagen for å skifte taklampe på badet, på høy tid ville nok mange mene. Og det er artig å se hvordan det byggtekniske er her i landet. Lampeledningen i taket er kun en stiv kobberleder, og ledningen ser ut til å være støpt inn i betongen og ikke i rør som vi ville ha gjort. Vi får håpe vi slipper å skifte ut den noen gang. Men nå er det i alle fall skikkelig lys på badet. 

I dag får vi fint folk til byen, våre venner fra Vlore skal komme en tur. Det gleder vi oss til. Men først må vi gå oss en liten tur, få noen skritt i beina. I dag blir det å gå i strandkanten nesten så langt vi kommer. Vi ser at de har startet på den møysommelige oppgaven som det er å få alt klart for sesongen, og vi undres som alltid på hvorfor de ikke forbereder på høsten,  og vedlikeholder bedre enn det de gjør. Alt  her virker som at verdens ende kommer snart, så det er ikke noe vits i å ta vare på noe. Og skulle det, mot formodning bli en ny sesong, så tar vi det derfra. Men nå er de altså i gang med pussing og flikking, rydding og maling og ikke minst planering av strender. Og noen har faktisk allerede fått ut solsengene og startet på den delen av sommeren. Det er noen som er litt mer på hugget tydeligvis. Og her er mange interessante og oppfinnsomme løsninger å se.

Så blir det tid for å møte gode venner igjen. Selv om vi har bare møtt dem et par ganger før så føles dette som gamle og kjære venner. Merkelig det der, med noen mennesker så finner man tonen lett. Og så koselig da, at de kommer helt fra Vlore for å hilse på, og feire 17. mai sammen med oss, dette setter vi stor pris på. Vi møtes utenfor hotellet, og hopper snart i en pirattaxi og tar dem med oss opp til vinbaren Kristiano. Her har de ikke vært før, og det er jo absolutt verdt en tur. Vi tror de blir litt imponet over utsikten, og været spiller på lag med oss, vi koser oss med en drink og nyter dagen og livet mens vi oppdaterer hverandre på siste nytt.

Her får vi også smakt på Kumquat )som er frukter fra små trær i slekta Fortunella i rutefamilien. Av utseende ligner den en appelsin med oval form, men i motsetning til appelsin sitter det meste av søtsmaken i skallet hos Kumquaten.)

Så kommer piraten tilbake og henter oss, og det bærer tilbake til byen og The Gardenn for middag. Og timene går som en vind. Vi gleder oss allerede til morgendagen og feiring av Norge. Det har vi vel aldri før gjort i utlandet? Jo, sier Torild, vi har visst feiret 17. Mai i Danmark også, en gang.