Dag 2, 8.mai 2018
Dagens hyggelige nyhet: Hotel Atlantis har fått frokostbuffet. Kanskje ikke like hyggelig for de som likte det på gamlemåten, men for oss som er litt selektive i matveien er dette perfekt. Et godt utvalg i både varm og kald mat, frukt og grønnsaker, brødmat og kaker. Dette er en oppgradering, neste gang blir det inklusiv frokost i bestillingen. Uten forhåndsbestilling kostet en frokost € 10, helt greit synes vi.
Det første billettkontoret vi kom til nå var et nystartet Joy Cruises - kontor der de skiltet med tur til Albania med avgang kl. 9.15 og hydrofoil. Vi ser jo denne båten daglig ved ankomst, men har trodd at dette kun var charterturer, men mulig at den kjører ordinær rute også? Men vi valgte å være trofaste mot Finikas og kjøpte billett til "Kristo", som ikke hadde noe navn lenger. Denne gamle traveren er i vinterens løp nyovermalt. Og med nye trekk på noen av setene virket båten kanskje en liten tanke mindre sliten. Men den bråker like mye.
Det er deilig å være hjemme igjen. På grunn av tidsforskjellen mellom Hellas og Albania er vi jo fremme en halvtime før vi starter. Dagen er enda ung, og vi har ikke så veldig mange planer enda. Vi slapper av litt, og tenker litt, og finner ut at vi vil starte med å handle inn det nødvendige, altså mat og vin. Det blir en tur på markedet der vår venn grønnsaksdama kommer med klemmer og moreller og babler i veg. Vi smiler og nikker og skjønner ikke et kvidder, selv om vi forstår alt. Kroppsspråk kan uttrykke uendelig mye. Med posene fulle rusler vi hjemover igjen, og tilfeldigvis ringer mage-uret lunchen inn akkurat i det vi kommer til Freddy's. Litt flaks skal man jo ha. Hos Freddy er det også blitt oppgradert i løpet av vinteren, det var nok et godt år i fjor. Tøyduker og nye bord, og meny i mappe. Vi mimrer om først gang vi var der, da hadde han ikke meny i det hele tatt, fordi han viste jo ikke hva han kunne servere før han hadde laget det! Og råvaretilgangen varierte fra dag til dag.
Etter lunch stikker vi innom butikken på hjørnet og får med oss yoghurt og litt andre småting. Så går fruen hjem, mens jeg setter kursen mot glassmesteren. Vi har bestemt oss for at vi vil ha skyvedør med myggnetting foran soveromsdøra, slik at vi kan sove med døra åpen på denne tiden av året. Om sommeren må vi nok bruke A/C, men nå som det bare er ca 18 - 20 grader om natta går det greit med døra oppe. Det er utrolig lite insekter her i området, men en og annen mosquito finnes det jo, og når de først finner et nakent bein så gir de seg ikke før det er tappet tomt.
Glassmesteren har sluttet med å lage slike dører. Men fortvil ikke, han kjenner en som driver med akkurat det. Og ved hjelp av sin telefon, og en tolk på min telefon, blir det avtalt at de skal komme og se på det klokken 5 i dag. No problem. Glad og fornøyd rusler jeg hjemover igjen. Og hilser på den gamle mannen som ofte sitter på veien ovenfor blokka vår, han som bare har et hull og et sølvrør i strupen, og ingen stemme. Men blid og smilende er han, og han blir alltid enda mer blid og takknemlig når vi stikker til ham en liten slant.
Ti over fem er gutta her og tar mål. Og gir pris. Og når kan det leveres? Jeg tenker at vi er her jo bare i 2 uker denne gangen. Men jeg burde visst bedre: i morgen kl. 5. Grei skuring, kom igjen.
Som vanlig tar vi første middagen på Ørnevingen. Og som vanlig er velkomsten hjertelig. Her har det også vært oppgradering siden vi var her i påsken, både utvendig og innvendig. En liten veranda oppe på leiligheten, nykledd vegg i baren, tøyservietter og meny i mappe. Det blir stadig mindre kafè og mere restaurant. Men maten er den samme gode, enkel kost, rikelig og rimelig. Det ble bass fish og kotelett. Og årets vin er brukbar. Årets raki er forøvrig ekstra god, denne har de vært heldig med. Og siden det er tidlig på året og ikke allverdens med folk blir det til at servitøren står og snakker med oss, så det blir en ekstra trivelig stund. Det er godt å høre at de har fått avtale med et nærliggende hotell om frokost og lunch/middagsservering for hotellets gjester. De får € 3 pr. person for en frokostbuffet og € 7,50 for en middag med en drikke til. Dette gir nok litt ekstra penger i kassa. Og så må det jo sies at det er ekstra morsomt å se servitøren gå ut med to glass vin til to personer som sitter og dingler på muren på motsatt side av promenaden. Her er det aldri noe problem.
Etter en hyggelig middag setter vi kursen hjemover og kommer nesten i tide til å få med oss hele 1. semifinale i MGP på TV. Og vi jublet forsiktig da det viste seg at Albania gikk videre til finalen.
Etter lunch stikker vi innom butikken på hjørnet og får med oss yoghurt og litt andre småting. Så går fruen hjem, mens jeg setter kursen mot glassmesteren. Vi har bestemt oss for at vi vil ha skyvedør med myggnetting foran soveromsdøra, slik at vi kan sove med døra åpen på denne tiden av året. Om sommeren må vi nok bruke A/C, men nå som det bare er ca 18 - 20 grader om natta går det greit med døra oppe. Det er utrolig lite insekter her i området, men en og annen mosquito finnes det jo, og når de først finner et nakent bein så gir de seg ikke før det er tappet tomt.
Glassmesteren har sluttet med å lage slike dører. Men fortvil ikke, han kjenner en som driver med akkurat det. Og ved hjelp av sin telefon, og en tolk på min telefon, blir det avtalt at de skal komme og se på det klokken 5 i dag. No problem. Glad og fornøyd rusler jeg hjemover igjen. Og hilser på den gamle mannen som ofte sitter på veien ovenfor blokka vår, han som bare har et hull og et sølvrør i strupen, og ingen stemme. Men blid og smilende er han, og han blir alltid enda mer blid og takknemlig når vi stikker til ham en liten slant.
Ti over fem er gutta her og tar mål. Og gir pris. Og når kan det leveres? Jeg tenker at vi er her jo bare i 2 uker denne gangen. Men jeg burde visst bedre: i morgen kl. 5. Grei skuring, kom igjen.
Som vanlig tar vi første middagen på Ørnevingen. Og som vanlig er velkomsten hjertelig. Her har det også vært oppgradering siden vi var her i påsken, både utvendig og innvendig. En liten veranda oppe på leiligheten, nykledd vegg i baren, tøyservietter og meny i mappe. Det blir stadig mindre kafè og mere restaurant. Men maten er den samme gode, enkel kost, rikelig og rimelig. Det ble bass fish og kotelett. Og årets vin er brukbar. Årets raki er forøvrig ekstra god, denne har de vært heldig med. Og siden det er tidlig på året og ikke allverdens med folk blir det til at servitøren står og snakker med oss, så det blir en ekstra trivelig stund. Det er godt å høre at de har fått avtale med et nærliggende hotell om frokost og lunch/middagsservering for hotellets gjester. De får € 3 pr. person for en frokostbuffet og € 7,50 for en middag med en drikke til. Dette gir nok litt ekstra penger i kassa. Og så må det jo sies at det er ekstra morsomt å se servitøren gå ut med to glass vin til to personer som sitter og dingler på muren på motsatt side av promenaden. Her er det aldri noe problem.
Etter en hyggelig middag setter vi kursen hjemover og kommer nesten i tide til å få med oss hele 1. semifinale i MGP på TV. Og vi jublet forsiktig da det viste seg at Albania gikk videre til finalen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar