Dag 7 & 8.
Søndag 13.mai 2018
Kirkeklokkene sørget for å vekke oss i 8-tiden. Men de klarte ikke å få oss opp. Søndag morgen må det være greit å dra seg litt ekstra. Helt til nysgjerrigheten tok overhånd; hvem var det nå som vant MGP i går? Skuffelsen var like stor her som hos Rybak når vi så at det ble en 15 plass på Norge. Men pytt pytt, det nytter ikke å sture over noe man ikke er herre over. Vi koser oss i solsteika med en kaffekopp og den tradisjonelle frokosten vår.
I dag er det reisedag for våre venner fra Norge, det var bare en liten gjesteopptreden i Saranda denne gang, men hvem vet, de kommer nok tilbake før vi aner ordet av det. Men først skal vi møtes til en lunch. Det blir selvfølgelig koselig. Men hvor var det vi ble enig om å møtes? Her må vi nok til med melding på telefonen. Og vips var det på plass. Godt at røyksignalenes tid er forbi.
Det ble en kjempekoselig lunch på Gostivari. En trivelig mix av folk fra nord, trøndelag og sør. Og maten var upåklagelig, med is og kaffe til dessert. Isen måtte vi forresten ut på gata for å velge oss, for der sto isboksen. Men vi fikk ikke lov til å bære isglasset til bordet selv, det ble levert av kelneren. Det skal jo være stil, må vite.
Litt vakuum blir det alltid når folk reiser. Men vi rister det av oss, og ser fremover. Det er deilig å nyte godværet og se kvelden komme sigende på, i dag går gulfargen helt over i rosa, det er blikk stille og vakkert. Og med gode minner og litt quiz går dagen fort.
Middag på The Garden i kveld, mon tro om de har kjøtt i dag?
Det hadde de til gangs, den beste kalvefileten du kan tenke deg, så mør at vi kunne ha tygget den med øyelokkene. Med stekte grønnsaker og pommes frites til, og en aldeles nydelig vin. Dette ble en fest for to.
Mette og fornøyde går vi hjem og avslutter kvelden i selkap med Knut Borge og "20 spørsmål".
Mandag 14.mai 2018
I dag skal det bli en travel dag, har vi tenkt. Først kommer snekkeren "vår", for å henge opp noen flere hyller, og bytte ut noen skinner i en kommode kjøpt hos Mema for 10 år siden, den har forresten aldri fungert greit. Så er det til tannlegen, og så skal vi på fottur til Santa Quaranta for å finne en cache. Så hjem og dusje og deretter treffe Irena før middag. Så i dag er avtaleblokka full.
Snekkeren og snekkerfrua kommer som avtalt, og som alltid gjør han en glimrende jobb til en grei pris. Vi hadde ikke klart oss så godt uten ham. Eller de, får jeg vel si. En snakker og en snekker. Og hun er også en duganes håndtlanger, har vi sett. Alt er gjort på en drøy time, og vi er kjempefornøyd med resultatet, som alltid.
Jeg glemmer jo tannlegetimen, men kommer på det ett minutt etter at jeg skulle vært der. Men med lange bein og gode sko er jeg på plass bare 8 minutter for sent, og det er helt greit, han ligger etter skjema eller har tatt inn neste kunde, så jeg må vente i 10-12 minutter. Godt å få ned temperaturen litt igjen. Et bittelite hull som jeg har vist om lenge blir tettet, og to tannhalser fikses, alt i løpet av en halvtimes tid. Men siden jeg sprang avgårde fikk jeg ikke fylt pengepungen, og mangler plutselig 500 lek. Men pytt sann, tannlegen slår glatt av på prisen og vil ikke høre snakk om at jeg skal komme tilbake senere på dagen med resten. Så da kom hele morroa på kr. 340.
Hjem igjen og på med joggeskoa, nå skal vi ut å gå tur. Første etappe er hjemmefra og til lunch, et eller annet sted underveis. Det blir på Cimi, en liten grillbar et lite stykke på veien mot Ksamil. Her har de en rikholdig meny, skikkelig countrymusikk i høytalerne, Kaon kriko og de syv små dvergene i hagen. Alle syv.
Etter en lett lunch rusler vi videre, men vi kommer ikke langt før en regnskur tvinger oss under tak igjen. Heldigvis ligger kafeene og restaurantene som perler på en snor her. Valget faller på en "fish & drinks" som så tiltalende ut, og her fikk vi servert et glass aldeles nydelig italiensk vin. Her har de pizza, pasta og fisk, og det er veldig koselig og pent. Anbefales for fiskeelskere i alle fall, bare for kosens skyld.
Heldigvis ble det ikke store regnbygen, så vi kom oss fram til målet for turen og fant cachen greit. Det er fint å gå, kommunen har gjort deler av dette området veldig pent med både park og fortau. Så det blir stadig bedre å være fotgjenger i Saranda. Underveis ser vi også mange morsomme løsninger og hus.
Vi har ikke gått dit før, men fant ut at det slett ikke er så langt som vi hadde trodd. Og med flere fortau er det slett ikke noe manndomsprøve å gå til Beerhouse eller til Mango Beach for den saks skyld.
Nå vi kommer hjem rekker vi akkurat å se minicruiseskipet Athena legge fra kai, nå har gjestene der fått dagens dose kultur. Med en antatt gjennomsnittsalder på 85 er det vel begrenset hvor mye kultur de tåler, kanskje det er bufeen ombord som er turens høydepunkt. Men de vinker førnøyd farvel og vi vinker god tur videre.
Vi hadde et koselig møte med Irena der vi fikk drøftet hvordan vi best skal hjelpe vårt sponsorbarn som nå er 17 år. Han må stimuleres til å hjelpe seg selv nå, han er snart voksen og er blitt en flott gutt.
I kveld har vi bestemt oss for å prøve nyeste spisestedet på vår kant av byen. Vi var innom der på åpningsdagen for 5 dager siden og hilste på, nå er det på tide å prøve det ut. En bedre middag for to med en halv liter god rødvin kom seg på litt over 300 kroner, så det er klart et høyere prisnivå her. Men servitørene er også svært proffe, og mer enn gjennomsnitt hyggelige. Til tider ble det nesten litt trangt ved bordet vårt. Men maten var utmerket.
Men en særdeles god is "på huset" innabords takker vi for oss og blir ønsket velkommen tilbake. Greit at nærbutikken har åpent så vi får handlet yoghurt til morgendagens frokost på veien hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar