En poetisk albaner ville sannsynligvis startet slik:
"Albania er som et hjerte som slår mellom fjellene og havet. Våre morgener begynner med sollys som glitrer over Adriaterhavet, og våre kvelder avsluttes med sanger som har vandret gjennom generasjoner. Hver stein i våre gamle byer bærer historier, og hvert oliventres skygge minner oss om tålmodighet og styrke. Vi lever enkelt, men rikt – rikt på gjestfrihet, på minner, og på den stille stoltheten over landet vårt."
Nå må vi se å få ut finger'n, kom det fra Winther'n en dag i høst. Nærmere bestemt i oktober. Hvorfor det, svarte Høst'en, det er jo så godt å ha den der. Nå har vi jo, fortsatte Winther, snakket om å ta en rundtur i Albania siden 2012, det er 14 år siden, det. Jeg kunne jo ikke bestride fakta, og nikket meg enig, mens jeg ventet på fortsettelsen. For egentlig hadde jeg tenkt å utsette den turen til min bedre halvdel var pensjonist, men det ser jo ut til å trekke i langdrag. Og så er det jo den ekstra ferieuka da, den kan jo brukes til noe fornuftig, tenkte jeg. Vi er med, slo jeg fast.
Nå hadde Winther gjort sitt, nå var det bare planleggingen igjen. Og det første da var jo selvfølgelig å finne et selskap som kunne arrangere og ordne alt for oss, her var det viktig å finne en dyktig samarbeidspartner. Vi kontaktet flere mulige, og endte til slutt opp med firmaet "Albanian Trip" i Tirana, et valg som viste seg å være perfekt. Og med dette går jeg videre til å fortelle litt om turen, dag for dag. Det kommer til å bli både tekst og bilder, og flere reisebrev. Så nå det er bare å kose seg, og bli med oss på tur.
Dag -1.
Turen startet med et smell, uværet Dave sørget for at flyet vårt til København ble kansellert, og SAS lovet noe de senere ikke kunne holde; nemlig å komme med en alternativ rute. Det endte med at vi selv måtte ordne opp, det ble bil til Sandefjord og Torp, og fly Wizz(-wazz) til Tirana. Men vi kom i alle fall fram samme dag som planlagt, bare et halvt døgn forsinket. Taxi sto og ventet på oss som bestilt, og turen gikk til hotellet som vi hadde bestilt for 2 netter, og som også var plassen vi skulle samles for avreise.
Hotel Pik Loti er et familiedrevet 3-stjerners hotell sentralt i Tirana, kun 300 meter fra Tabak-broen og en kort spasertur fra Skanderbeg-plassen. Hotellet tilbyr moderne, luftkondisjonerte rom med gratis Wi-Fi, TV og privat bad. Gjestene kan også dra nytte av gratis, sikker parkering og en bar på stedet.
Hva vi samlet mente om hotellet? Interessant, er kanskje en dekkende beskrivelse. Plasseringen av hotellet er perfekt, senga/madrassen grei, betjeningen superhyggelig. Første morgenen sprang eieren ut og kjøpte varme byrek til oss, til frokost, og de visste ikke hva godt de kunne gjøre. Men å si at det er moderne, og at de har en bar på stedet, er kanskje å dra det litt langt. Men alle sov greit, på tross av at noen hadde innlagt duekurring rett over hodet (uten tillegg i prisen) og andre fikk knøttlite bad (ord som badekott ble brukt). De eldste fikk i alle fall de beste romma som seg hør og bør, og alle var opplagt og klar når morgenen rant.
Dag 0.
Men dette blir å foregripe begivenhetenes gang. Dette var dagen vi skulle samles og forberede oss til Det Store Eventyret! Selv om vi ikke stupte inn i drømmeland før i 2-tiden på natten var vi som vanlig tidlig våkne, og klare for frokost i 9- tiden. Denne ble inntatt i hotellets frokostsal, som også var resepsjon, bar og oppholdsrom.
Frokosten var enkel: et kokt egg, lyst brød, smør og syltetøy, kaffe og vann. Og så byrek da, som en bonus for oss som kom fra Norge, fordi vi har så godt fotballag i Norge.
Etter frokost var det så tid for en tur rundt i nærområdet, vi måtte gjøre oss litt kjent før resten av "røkla" kom, og finne en lagom spiseplass . Vi hadde også en plan om å finne i alle fall 1 geocache denne dagen. Og, som tidligere nevnt, hotellet ligger superbra plassert, med kort vei til det meste.
Det første vi besøkte var "Tabak-broen". Tavernes bro (Ura e Tabakëve) i Tirana er en smal steinbro fra 1700‑tallets osmanske tid. Den ble brukt til å føre varer og husdyr fra østlige høylandsområder inn til byen, og ligger i dag bevart som et historisk monument nær sentrum. Restaurert på 1990‑tallet står den som et av Tiranas eldste arkitektoniske minnesmerker.
«En bro av stein som ikke lenger leder over vann, men bærer minnene fra Tiranas hjerte.»
På vår vei mot ukjent sted gikk vi forbi koselige butikker, kafeer, markeder og et yrende gateliv.
Det er spesielt for oss å se kumelk selges i 1,5 liters Fanta-flasker, frukt og grønnsaker finnes på annet hvert gatehjørne og er så friske og rene og økologiske som det er mulig å få dem.
Geocachen fant vi greit inne i London Hotel, der vi også fant en deilig oase og litt kald drikke.
En flott cache som fikk et favoritt-hjerte
På vår vei tilbake til hotellet der vi skal vente på resten som skal være med på tur, støter vi stadig på nye motiver for en ivrig fotograf.
Nytt og gammelt, hånd i hånd. Kontrastenes by
2 nye blokker, den ene med buer, den andre med gardiner foran alle vinduene
Den ortodokse påsken feires lenge i Albania, her fra Skanderbeg plass
Kunst eller gjenbruk? Artig i alle fall
Pyramider finnes ikke bare i Egypt. Pyramiden i Tirana er tegnet av Enver Hoxhas datter, og ble åpnet som museum i 1988. Den har senere blitt brukt som konferansesenter og NATO‑base. Etter en omfattende ombygging ble den i 2023 gjenåpnet som TUMO Center Tirana – et ungdomssenter for kreative teknologier med fokus på programmering, robotikk og oppstartsmiljøer.
Så, etter lang venting kom de to neste deltakerne, først med buss fra Saranda og deretter med taxi fra busstasjonen. Gjensynet var selvfølgelig hjertelig, men magene rumlet etter mat og strupene støvet av mangel på leskende drikke. Det var bare å begi seg ut på jakt. Og heldigvis var det ikke langt å gå, 90 meter fra hotellet fant vi en meget god restaurant; Retro. Her var det bare å peke på mat som lå i en varmedisk, si hvor mye av hver rett, og så kom det på bordet prompte. Nydelig mat og god pris.
Aldeles nydelig, velsmakende mat på Retro
Etter å ha spist oss både skjeve og skakke, og fått dertil hørende raki, var det på tide å begi seg videre. Vi ble fort enige om å gå rundt "kvartalet" som ikke var et kvadrat, mer en trekant, uten at det hadde noe å si for gåingen.
Whats wrong with this picture?
Et fint gammelt hus på vår vei var dekorert med et ganske merkelig kart på veggen. I et ellers så USA- vennlig Albania hadde de rett og slett fjernet Nord-Amerika for godt. Om hva som ligger bak vet vi ingenting.
Og plutselig, uten forvarsel, var vi tilbake i Norge. I alle fall så nær som det er mulig å komme i Tirana.
Vannhullet Oslo, koselig sted
Og selvfølgelig, inne i Oslo fant vi intet ringere enn "Bryggen i Bergen". Dette er jo fantastisk.
Etter at den verste tørsten var slukket med "kildevann fra Norge" (også kalt GT) ruslet vi videre i retning hotellet, for å ta i mot de siste 4 etternølerne som er ventet ankomme i løpet av kort tid. På veien til hotellet kan vi ikke unngå å legge merke til et nydelig byggverk like ved den kunstige elva som går gjennom byen.
Namazgah‑moskeen i Tirana er den største på Balkan og ble åpnet i 2024 etter mange års planlegging. Den ligger ved parlamentet i sentrum og er bygget i klassisk osmansk stil med en stor kuppel og fire minareter. Med plass til rundt 10 000 troende (litt usikker på hvor mange ikke-troende der er plass til) er den både et religiøst samlingspunkt og et nytt landemerke i byens skyline.
Endelig ankom de siste 4 tur-istene, og etter å ha løst opp den gordiske knute med for mange Steinarer og for få rom, hadde alle par fått hvert sitt rom, og vi kunne gå målrettet og taktfast rett over gata til "The Basement Pizza". Der hadde noen mat, andre bare litt smøring for halsen. Og gjensynet var godt, stemningen like så, og forventningen om hva morgendagen måtte bringe sto i taket.
Dag 1.
Endelig morgen! Avgangen var satt til klokken 10, vi er voksne mennesker som trenger litt tid om morgenen. Frokost var avtalt til klokken 9, der alle herrene stilte med vannkjemmet hår mens damene, som vel har ligget med krøllspenner hele natten, ser ut som modeller alle som én. Frokosten tok vi i hagen, i deilig solskinn.
Plutselig står det en fremmed mann der, smiler bredt og forkynner at han er guiden vår. Han heter Ervin og snakker flytende engelsk, bedre enn mange briter jeg har møtt. Han trekker seg snart tilbake og lar oss spise frokosten ferdig, men står parat i bakgrunnen, klar til å hjelpe med hva det skal være.
Vi gjør opp regningene og sliter bager og kofferter ned trapper og ganger, og stiller oss opp på utsiden av hotellet og venter på bilen som skal plukke oss opp. En viss spenning er det jo forbundet med dette også; er det en gammel skranglekasse som har levd sitt tidligere liv på de kaukasiske høysletter, eller er det en strøken Mercedes 20- seter som opprinnelig er fra Norge? Heldigvis viser det seg å være det sistnevnte.
Sjåføren Albion tar hånd om bagasjen, guiden Ervin tar hånd om kveget, alle finner en plass i bussen, og det er selvfølgelig ingen faste plasser. Noe det selvfølgelige ble, helt naturlig. Og så satte vi av gårde, mot første bestemmelsessted, byen Kruje. Det er en tur på litt over en time.
Et lite stykke før vi startet oppstigningen til Kruja kjørte vi gjennom byen Fushe-Kruje.
Fushë‑Kruja er en by i Albania med rundt 27 000 innbyggere, beliggende nær den historiske byen Kruja. Byen vokste frem som et bosettingsområde for bønder og tilflyttere fra ulike regioner, og har utviklet seg til et mangfoldig samfunn med blandede kulturer. På torget står en statue av USAs tidligere president George W. Bush, som symbol på vennskapet mellom Albania og USA. Ordet Fushë‑Krujë betyr direkte oversatt «Krujas slette» eller «sletten ved Kruja».
Så bærer det oppover, 610 meter nesten rett til værs. Og der, blant høye grønnkledde berg i det nordvestlige Albania ligger Krujë. Dette er en by som i 2004 hadde et innbyggertall på ca 19 400 og er hovedstad i distriktet med samme navn. Fra Krujë kan du ved bra vær få en glimt av havet, dette forklarer byens kallenavn; Balkongen over Adriaterhavet. Her skal vi overnatte, gå på bazaren og besøke Skanderbeg museum.
.Hotel Panorama Kruje lover godt. Og det lever virkelig opp til sitt navn, herfra kan du se så langt øyet rekker. Nydelige store rom med gode madrasser, flott bad og som alltid i Albania; hyggelig betjening. Berglunds fikk suiten med ekstra sofa og salong, og inviterte til boblevann og smalltalk.
Men vi har ikke tid til å stå her å glo, opplevelsene står i kø, Kruja ligger for våre føtter, klar til å bli oppdaget. Vi blir fort enige med guiden om programmet: først museet, deretter lunch, og så tar vi bazaren på tilbakeveien.
Vi går i samlet tropp til det nasjonale historiske museet «Gjergj Kastrioti Skënderbeu» som ble åpnet i 1982 og er et av Albaniens mest besøkte museer. Arkitekturen, inspirert av tradisjonelle steintårn og romansk middelalderstil, ble tegnet av Pirro Vaso og Pranvera Hoxha. Museet ligger i Kruja‑slottet, som var Skanderbegs festning og motsto tre store osmanske beleiringer på 1400‑tallet før den til slutt falt i 1476. Utstillingen fungerer som et minnesmerke over Albanias nasjonalhelt og hans kamp mot osmanerne. Og her lar vi oss bergta av fantastiske malerier og fresker og spennende historier.
Det er nesten synd å gjøre unne dette på en halvtimes tid, men folk blir tørste i solaSå ble begeret fullt for de fleste av oss, vi har fått nok åndelig føde for i dag, nå trenger vi noe mer nærende. Men først må vi opp på taket for fellesfoto, noe som ble gjentatt både titt og ofte. Det må jo bevitnes og dokumenteres, denne fantastiske turen.
Men det heter jo at uten mat og drikker duger ikke heltene, og heldigvis trengte ikke heltene å gå så langt for å få mat og drikke. Nærmere bestemt ca 50 meter, til Restaurant Bardhi. Og der fikk vi alt hva hjertet måtte begjære, og i rikt monn. Og dette var så godt at her gjorde vi rent bord.
Etter dette "herremåltidet" var de så å rusle gjennom markedet, eller bazaaren som det heter her. Her gikk vi litt sammen og litt i små grupper, noen handlet sølv, andre håndarbeid mens andre handlet ikke. Og etter bazaren var det bare å tusle seg tilbake til hotellet og gjøre plass til en bedre middag.
Kruja‑basaren er en av de eldste i Albania, med røtter over 400 år tilbake. Det vakre markedet ble et sentrum for fri handel, der byens kjøpmenn begynte å utveksle varer med hverandre på mer organisert vis.
Etter hvert ble jo lommebøkene tomme, og strupene ble tørre, og noen ymtet frampå om at de var offshore-sultne, så vi trakk oss rolig tilbake til hotellet for å gjøre klar for dagens siste måltid; en bedre middag på Hotel Panorama. Og middagen sto ikke tilbake på noen måte, det var både velsmakende og rikelig.
Fulle av både mat og inntrykk, og med en uendelig vakker solnedgang på netthinnen, stupte vi i seng, med forventninger om at det ville komme en ny dag og nye opplevelser i morgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar