Så var sommeren og Albania der igjen.
For så vidt har vel Albania vært der hele tiden, men vi er der igjen, i Albania. Sol, sommer, sjø. Varmt verandagulv og søt frukt. Blide mennesker med enkle løsninger. Og dusinvis av gode øyeblikk. Her kommer et lite knippe.
Først kom vi til København, og klokken var ikke en gang 7 om morgenen. Så da ble det frokost hos Birger King. Greit nok, ikke det verste vi har spist, ikke i nærheten av det verste en gang. Og etterpå fant vi ut at vi ville cache. Den første cachen var virtuell, og befant seg like ved der vi spiste.
Etter frokost dro vi ut i den Danske natur, der vi gikk noen kilometer og mange skritt, fant fem cacher og to flotte parker.
Vi var ute og ruslet i alle fall et par timer, før vi trasket tilbake til flyplassen og sjekket inn. Nå var vi klar for tikamp og strupelesk.
Hvor er det bra å vente på Kastrup. Dette er en favoritt.
Etter ca 7,5 times venting i Købemhavn var vi veldig klar for å fortsette på vår vei mot Corfu. Merkelig nok ble denne turen lagt via Helsinki. Ikke vårt førstevalg av reiserute, men denne gangen ble det slik. Sannsynligheten er stor for at dette var to ganger på en gang: både første og siste.
Men maten på "Fly Inn" var nydelig, og vi koste oss så godt vi kunne de 5 timene vi måtte vente her.
Etter en natt på Hotel Atlantis og en bedre frokost var vi mer enn klar for siste etappe. Vi fant ut at det gikk en båt kl 11.45, det passet ypperlig. Det viste seg at dette var "Ionian Sun", en ferge som tar 70 minutter over og er komfortabel og grei.
Og det ble en drømmetur, i deilig solskinn på akterdekket mens allverdens språk bombarderte ørene våre. Og endelig så vi Saranda dukke opp i det fjerne. Julaften og syttende mai kom samtidig i år.
Stadig nye besøk, denne har vi ikke sett før, men nå er den her igjen.
Og disse taler vel for seg selv...
Kveldsturen til eller hjem fra kan være en vakker opplevelse
Og morgensleng langs kaia kan være en fin opplevelse.
Vi har vår egen fruktdame, hun deler villig klem til alle som er med oss, og fallbyr det som det er sesong for akkurat nå. Og frukt og grønnsaker smaker ikke som vi er vant til hjemmefra, her er smaken som et dikt eller et maleri. Det kan ikke beskrives, det må oppleves.
Det er fint når noen ser det viktige i tilværelsen, her er det Beate som har fanget øyeblikkets virkelighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar