Sommerminner 2019 Saranda - 6

Litt tekst og en god del bilder fra sommeren 2019.
(Og husk at du kan alltid klikke på bildet for å se en stor versjon av det.)

Langt skal du fare og mye skal du se...... slik kunne jeg tenke meg å begynne en reisehistorie hvis jeg en gang skulle skrive èn. Men for øyeblikket får det klare seg med skråblikk på Saranda. Og da er det fint å begynne med en velkomstportal. Og når vi går gjennom den, så kommer vi til... ja hvor? Ikke til Hotel Republika i alle fall, men derimot ned på promanaden. Det er vel erketypisk albansk å sette opp en velkomstportal bak/fram. Til glede for mange og ikke til ergrelse for noen.

Og hvor får du de flotteste smil og den mest trillende latteren? I Saranda, selvfølgende. Isen tiner i ryggraden, og det rykker ukontrollert i smilemuskler. Her representert ved den alltid sprudlende servitør på Hotel Klironomi.

Etter hvert har vi tint opp sånn tålig, og vi omfavner hjertelig det lokale kulturtilbud. På Rustico serverer de pancetta og øl i tårn. Og ulyder fra utrykningsbiler og motorsykler på fri eksos. Men hyggelig sted med god mat. 

Når vi først en på den kanten av byen kan vi bevilge oss et par solnedgangsbilder fra taket på Paradis. Dette er en av våre favoritter, nydelig plass, god mat og supre servitører. Dette er blant det ypperste Saranda kan by på.

Men livet er ikke bare mat og drikke, og ikke bare gøy og morro, vi må ha litt spøk og latter også. Og kjærlighet. Det får vi i bøtter og spann på barnehjemmet. En famlende liten hånd, et blikk. En tass som vil ha en klem, plutselig er det mange som vil ha klem. Ei som tar mot til seg og vil sitte på fanget, se på bilder på telefonen. Dette gir påfyll for lang tid for  blaserte voksne fra landet som flyter av melk og honning.

Vår vandring gjennom byens gater tar oss fra det ene motivet til det andre, og til det tredje og fjerde. Her står det alltid ett eller annet i blomst, og selv om tempen kan bli vel høy innimellom går det faktisk veldig greit å gå gatelangs i 30 +.

Ingen Saranda-tur uten en tur på Winebar Kristiano. Det er underlig at ikke flere besøker denne fantastiske vinbaren, det er ikke mye som kan måle seg med solnedgangen sett herfra. Og de har grei vin også.... men ved nærmerer ettertanke så er det er jo en vinbar.

Og jammen fikk vi ikke besøk av en søt liten skapning med store øyne. Han la seg like godt til å sove i fanget mitt etter hvert. Dyr vet.

Så er vi plutselig på tur igjen, et nydelig motiv på Anchor Bar, eller kanskje det var en annen ovn? Uansett, en gammel pizzaovn er blitt bakgrunn for et flor av nydelige blomster. 

Det er alltid spennende å besøke nye plasser og steder. I dag har vi funnet en ny Taverna. Egentlig er den ikke ny, men den har levd et heller anonymt liv i kjelleren. Nå har eierne sett muligheter og laget en terasse-taverna. Et vellykket prosjekt, i alle fall er vi godt fornøyd. Og kommer du bare noen få gater bort fra sjøen så finner du ekte mat og ditto priser, uten turist-tillegg. Hjemmelagde pølser, eller kjøttruller, smakte himmelsk. Og da vi kom igjen for andre gang spanderte de vin og øl på oss, vi føler oss virkelig velkommen.

Etter 11 år er det på tide å gjøre litt endringer og ditto oppussing. Og tilfeldigheter gjør at det bli nå. Dette er egentlig helt og  aldeles ikke planlagt, men plutselig er vi i gang med å male en vegg, og kjenner jeg overmakta rett så blir det nok litt omforflytting på møbler og bilder også. Det blir spennende å se hvordan dette blir til slutt, det blir helt sikkert bra.

Vi er ute og går, og det er jo så mye spennende å se. Her er det parkeringen som fanger vår interesse, og her er det nok kjøreskoleeleven som har parkert. Det er nok like før han går opp til eksamen nå, perfekt parkering i Albania, det mangler bare blinkende varsellys.

Så skal "småjentene" hjemover etter ca 10 dagers ferie i byen vår. Det virker som de er godt fornøyd med fin ferie, og vi vinker dem avgårde med en bitteliten klump i halsen. Samtidig gleder vi oss veldig til å få den siste uka alene for oss selv, det er jo det beste av alt.
Ungdommen seiler ut i gultimen og gruer seg nok til nattflyging, men minnene de sitter igjen med er forhåpentligvis større enn ulempen. I alle fall om noen dager.

På Laberia får vi grillet ost i tykke skiver. Jeg skulle gjerne vist noen bilder av de dobble rakiene vi fikk også, men var for ustødig på hånda på det tidspunkt. Så det får holde med bilde av osten.

Saranda må forholde seg til EU, akkurat som Norge, selv om de, akkurat som Norge ikke er medlem. Men i motsetning til Norge så ønsker de å bli medlem, noe som jo er forståelig. En viktig EU-tilpasning er badevakt og signal på stranda. Om det fungerer? Joda, på Albansk vis. Badevakten har selskap i vaktbua, og signalene blir oppdatert fra tid til annet. Noen plasser og noen strender er nok bedre enn andre. Men skiltene har de i alle fall på plass.