Minner: Sommerminner 2019 Saranda

Litt tekst og en god del bilder fra sommeren 2019.
(Og husk at du kan alltid klikke på bildet for å se en stor versjon av det.)

På vår vandring rundt i byen ser vi mye fint, vakkert, stygt og spesielt. Og vi treffer, og snakker med mange. Skjønt snakke er er tøyelig begrep, vi har en form for kommunikasjon. Og øyet, og kamera komuniserer med omgivelsene. Her er det mye å bli glad av.

14 Juni er flaggdag i USA. Og Hillary får flagg, både Amerikansk og Albansk. Det er ikke så mye feiring, men flagg, det får hun. Og hvorfor står det forresten en byste av akkurat henne i Saranda? Kunne det like godt vært av Bill? Eller Monica Lewinzky? Vi vet ikke.

Jeg har lyst til å fortelle litt mer om "Oda e Babës" som jeg fortalte om i forrige innlegg. Vi bestillte jo en middag der, og det ble en spesielt fin opplevelse, med så mye god mat, så hyggelig vertskap og så Albansk. Det er ikke lett å beskrive, det må oppleves. En ting er jo at vi hadde klart oss lenge med halvparten så mye mat, men de vil jo så gjerne presentere og vise frem alt det gode de har. Og det manglet slett ikke på retter å vise frem.

Sjefen og eieren her heter Leonidha, men går gjerne under navnet Leo. Familien kommer fra en liten landsby i Delvine-området, og det er litt spesielt at denne landsbyen er eneste kristen-ortodokse mens alle de omkringliggende landsbyer er muslimske. Og fokuset er høyt på bio og øko her.

Leo er utdannet som økolog, økonom og kelner, og det er tydelig at han kan dette med økologi. Han snakker varmt om samspillet i naturen, og mat uten kunstig tilsetning. Hver 3 dag reiser han opp i fjellet ved Delvine, der han henter vann fra fjellets kilder, kjøtt, frukter og friske grønnsaker. Vin og ouzo henter han hos onkelen i Delvine.

På restauranten serverer de bare tradisjonell mat som er økologisk. Han skjønner betydningen av dette. Han serverer også en gin-raki som er laget på huset, laget på einerbær i fra Berat. Og einer heter Dëllënjo på Albansk. Og den er svært velsmakende.

Levergryte, grønnsaker med olivenolje og cottage-cheese, paprika fylt med feta. Hermetiserte rødbeter, gulerøtter, squash, potet og løk i små biter. Taziki, majones. Pølsebiter i en paprikasaus. Gresk salat. Og mye, mye mer. Alt helt fantastisk godt og smaksrikt.

Vi spiser, og spiser, og spiser. Og koser oss. Leo kommer stadig bortom og spør om det er noe vi trenger, vin, vann? Raki? Alt er eventyrlig, som i "Tusen og en natt", vi føler oss nesten som i Ali Baba's rike.

Vi spiser og spiser, og drikker. Og skåler og spiser mer. Og blir til slutt tilbudt dessert, kake med is. Men det må vi dessverre takke nei til, når magen er full sier det stopp av seg selv. Vi klarer bare ikke mer mat nå, det er fullt.
Og regningen? 5.000 Lek for alt, eller ca. 100 kroner pr. person.

Det blir også tid og anledning til en tur på stranda. Egentlig har vi jo ikke annet enn tid; kvalitetstid, kosetid, nytetid, sommertid. Og øltid.

På Shemo strand koster en parasol og to solsenger 500 lek. Litt nærmere byen må du opp i 700 lek. Men det er gode senger, stort sett, og kort veg til både mat og drikke. Nå koser vi vårs.

"Vår" strand, La Onda. Den er finere i år enn på lenge, og har bra meny. Og fiskedisk med fersk fisk. At de bare har halvparten av det som står på menyen, er jo en annen sak.

Innom på butikken lurer vi på hvem denne oppblåsbare "My Little Pony - leken" egentlig skal selges til, hvilken målgruppe henvender denne designen seg til? Men de har jo "Paradise Hotel" i Albania også, så tenken dras fort i den retning.

Det blir mye matbilder når vi ikke er på utflukter eller andre spennende turer, men så er det også mange gode minner knyttet til måltidene våre.

Her er vi på en av favorittrestaurantene; Taverna Laberia. Det som kommer på bordet til oss 4 er nok til å mette en middels stor landsby i Afrika. Men enda mer viktig enn mengden er at det er så velsmakende. Friske, rene smaker.

Vi trapper opp et nivå fra tid til annen, og havner på steder med litt høyere snobbefaktor. Her har vi havnet på "The Old Story" som tidligere het "Mare Nostrum". Med nye eiere og ny meny er dette en forbedring, og her får du byens beste biff og mye annet godt, spesialiteten er Makedonske retter. Men her i dag ble det biff i kremet peppersaus.

Vi avslutter denne kulinariske rundreisen på "Meat House", et sted vi ikke har prøvd før. Her er det hyggelig, god mat fra ovn og grill, og vinen er aldeles nydelig her. Her kommer vi garantert tilbake. Dette er et alternativ til "Beerhouse" som har fått nye eiere og har tapt seg i våre øyne og ganer.

Prøv å få et vindusbord og nyt utsikten. "Meat House" ligger i 2dre etg, med verdens bratteste trapp opp, og verdens minst toalett, men også verdens søteste og hyggeligste servitører.

Og hva sto på menyen og ligger på fatet her, tro? Pølsa her var knallgod, lik den på "Beerhouse". Kjøttbollene var grove karbonader av kalvekjøtt, nydelig krydret.Saftige grillskiver av svin. Geitekje som jeg syntes var litt seigt, men velsmakende. Store svinenakkekoteletter. Poteter, tomater. Middag til 6 voksne. Nammm.