(Og husk at du kan alltid klikke på bildet for å se en stor versjon av det.)
Morgenstemning, en fisker ror stille inn etter en tidlig morgen på sjøen. Har han fått noe tro? Knapt mere enn til til salt i såret, fiskerne her må stadig lenger ut for å høste av havets gull. Men de gir ikke opp, og er glad når de får noe i det hele tatt.
Det er bare å begi seg av gårde i retning byen. Det er mye fint å se på der vi går, Albanerne er mesterlige murere, og vet å gjøre det fint. Bare så synd at de ikke er like flinke på vedlikehold.
Når cruise-skipene ligger på reia og sjaluppene går i skytteltrafikk kommer kremmerne ut av hulene sine med bordene sine. Det fallbys juggel og fjas i alle farger og fasonger, og kundene kjøper villig vekk. Noen gjør i alle fall det. Men her kan du gå uten å bli overfalt av handelsmenn, eller å få sure blikk hvis du bare vil se og ikke kjøpe. En ekte albaner vil ønske deg en god dag videre og smile med begge tennene.
Er du tidlig oppe så kan du velge solseng. Det er ikke så vanlig å reservere dette her, selv om det også praktiseres noen steder.
Etter hvert blir det tid for middag. Er du på seafood-diet? Da er du på rett sted. Vi valgte pizza, det var også rett sted.
Pa veien hjem går vi innom venninnen vår, hun knurrer "RRRRRRRRR" og ber oss hilse til Lasse og de andre, og håper vi snart kommer tilbake. Og jeg får raki'en som hun skjenket opp for bildet, for hun liker ikke raki. Og jeg får et smil med på kjøpet.
Man kan jo ikke la være å le av parkeringene her, det er alltid minst en som skal gjøre det på sin måte, uansett.
Vi får en anbefaling om en nystartet restaurant, og går innom for å sjekke meny og stemning. På stemning var det full score, 8 av 6 mulige. På meny er det litt mer usikkert, da den varierer for hver dag, og er under testing. Spesielt var det dog at restauranten lå i en kjeller. De hadde ganske begrenset antall bord, og alt de serverer her er økologisk. Vin og ouzo blir, som helt normalt i Albania, produsert av onkel i Delvina, og økologisk gin blir produsert på huset med einer fra Berat. Og det viktigste: de serverer bare tradisjonelle albanske retter.
Dagens meny begynner ofte med en hjemmelaget pai i 12-tiden, for så å eskalere utover dagen.
Da vi fikk presentert vår ærend ble det disket opp med allverdens smaksprøver og appetizers, og jeg må bare innrømme at dette er noe av det beste jeg har smakt på lenge. Vi bestilte sporenstreks bord 2 dager senere.
Vi måtte en tur innom skredderen også, det var også en morsom opplevelse, med fingerspråk og litt albansk- engelsk klarte vi å få en forståelse og en avtale. Og til høsten blir det sikkert en dress, hvis jeg blir fornøyd med pris og arbeid. Denne gang er det snakk om å korrigere noen dressbukser som har blitt sydd inn i livet, i klesskapet. De forbankade små kalloridyra.
Da er det bedre å flytte 20 meter nedover trappa og besøke La Banana, der har de nydelig mat til fornuftig pris.
En rett vi ikke hadde prøvd før: chips med speilegg. Faktisk veldig godt, og en enkel lunch.
Kylling og pommes frites smakte også fortreffelig.
Vente til freddan? Og plutselig var vi der. Hurra.
Så avrunder vi dagen med nok en vakker solnedgang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar