Minner: Sommerminner 2018

Sommeren 2018, minner 1

(klikk på bildene så kanskje du får se de i større format)

Mandag 9. juli.

Det var en gang.... hvordan skal jeg starte denne historien, da? Kanskje det kan bli en billedblogg denne gangen, med litt tekst? Veien blir til mens vi går.

Taxien kom som avtalt hjemme, vi ha lært oss til å ha god tid når vi kan. Og så får det heller våge seg at flyet av og til blir forsinket, slik det ble denne dagen. Men pytt pytt, ferien og turen begynner når vi låser døra hjemme. Selv om man må låse opp igjen på grunn av en glemt mobiltelefon. Det er alltid deilig å komme avgårde.

Noe av det vi gledet oss til var feiringen av to femtiårsdager og en sekstiårsdag. Tove og Frank, Kari og Henry hadde allerede reist nedover 4 dager før oss, og vi håper jo at de hadde det fint der de er, på Hotel Kalcuni.

Vi klarte på mirakuløst vi å lokke med oss onkel og tante. Ikke noe mirakel forresten, de trengte ikke overtalelse i det hele tatt, bare et lite hint om at det enda ikke var for sent. De kastet seg rundt, og billetter ble bestillt, via Stockholm. At passet til tante var utdatert, og at bussen til Oslo ble 1,5 time forsinket var bare små utfordringer som ble løst på stedet, og plutselig var vi på veg til Corfu.

Det gjør godt med noen timers søvn når man har reist en hel dag. Og etter noen timers søvn er det godt med frokost. Og så er det bare å finne rett bilettkontor og rett båt, og komme seg videre mot målet.

Vi kommer hjem, og for tante og onkel er det allerede 8 år siden sist de var her. For oss er det bare snaue 2 måneder. Men det er godt for alle. Kanskje mest spennende for Tukta som er den eneste av oss som ikke har vært her før. Vi er jo litt spent på hvordan hun vil trives.

Etter at vi har fått installert oss, sender vi melding til tvillingene om at de er velkommen til en fordrink før vi går ut og spiser, og svaret kommer raskt: Vi kommer snart. Og vi legger våre planer. Onkel og tante gjemmer seg på soverommet, og jubilantene ankommer.

De blir plassert i hver sin stol på terrassen, og Kari drar fram et par flasker sjampis som er håndfraktet fra Gardermoen. Glassene kommer på plass, men før vi får tid til å skåle skjer det noe. Plutselig kommer det to gjester til, de dukker opp i døren, og tvillingene tror ikke sine egne øyne når mamma og pappa plutselig materialiserer seg. Og Tove bryter ut: "Å, så tullete dere æ".

Det blir sjampis og skåling og intet øye er tørt, men overraskelsen satt midt i sikringsboksen og gjensynsgleden var stor.

Etter et par hyggelige timer der vi får høre om alle utfordringene til mamma og pappa og alle de fine opplevelsene til jubilantene, går vi alle sammen i samlet flokk til Paradis, der vi nyter solnedgangen fra taket sammen med en bedre middag.

Og bare for å rippe litt opp i det; vi var 14 voksne og vi åt og drakk det vi klarte, og prisen kom på totalt 155 kroner pr. pers. eller 2.200 for 14 stk.

Tirsdag 10. juli.

Det viktigste nå var å ta seg av Ole og Tukta som ikke skulle være så lenge. Og samtidig planlegge og tilrettelegge den store dagen for 160- årsfreiringen. Samtidig blir alltid de første dagene brukt til å handle inn, ordne ting, bade litt og komme til hektene etter nattflyging.

Vi stikker også innom fastfood-resturanten for en god lunch, og kjøper med oss en 5-liters kartong med god italiensk rødvin. Dvs vi bestiller, for de er utsolgt akkurat nå. Men kom innom i kveld, så skal de ha den klar. Og prisen er den samme som i mai; 5- literen koster 190 kroner.

Dagen flyr, og vi koser oss på alle tenkelige måter, før vi om kvelden samlet oss til middag på Mare Nostrum. Nok et herlig måltid der alle var storfornøyd.

Onsdag 11. juli 2018

Hva er vel bedre enn å starte jubileumsdagen med ettertanke og omtanke. Vi har avtalt en tur på barnehjemmet, der vi blir tatt godt imot som alltid, til tross for at det skal foregå store ting der samme kveld. Konsert og underholdning for barna. Men det blir allikevel omvisning for de som er med, og mange klemmer. Dette setter nok et lite spor hos noen hver, som det har gjort for oss så mange ganger. Det er godt å se at også guttene endelig har fått nytt toalett og dusj, og slipper det forferdelige som de har hatt i alle år. Og rommene er som alltid ryddet og stylet og så ordentlige som det er mulig å få det.

Etterpå avtaler vi møtested og tid, i kveld er det feiring.

Fatos stiller med 2 minibusser, og vi drar avgårde til Winebar "Kristiano" for å se solnedgangen. Og for enkelte har vel aldri en solnedgang vært vakrere.

Her blir det også tatt masse bilder av jubilanter og gjester, og vi koser vi oss med et glass vin før turen går videre til "huset i skogen" der bursdagsmiddagen skal inntas.

Middagen er som vi husker og elsker, det var bare froskelår som manglet. Og så spe-geit, men det var lam i stedet for. Og alle sang, og alle var var glade, men først og fremst åt vi. Sangen ble akompagnert av tusenvis av "gjinkallaer" i tretoppene og av klinkende glass. Og så avsluttet vi det hele med kake og sjampis. Skjønt sjampis er vel litt drøyt, det var nok heller søt saft med bobler. Men ingen brydde seg om det.