Sommerminner 2018 - 4
I dag skulle klesvasken hentes. O skrekk og gru, minikrise på vaskeriet. De hadde fått inn en hjelper som ikke viste at vasken var fra forskjellige kunder, og hadde blandet alt i en stor haug. Så nå gjelder det å prøve å finne ut hva som er vårt, og hva som ikke er vårt. Det kan bli litt av en jobb, tenker vi. Eller utfordring, i alle fall. Det måtte vi ta en pit-stop og en tenkepils på.
Det gikk vist ganske greit, vi tror vi har fått tilbake mesteparten av det vi leverte inn. Og de beklaget seg og var skikkelig lei seg. Vi regner med at de passer godt på i fremtiden.
Litt matbilder og matprat igjen: Vi har besøkt Restaurant #ashtag, som ligger i naboblokka. Vi hadde hørt positive tilbakemeldinger, men ble nok litt skuffet. Joda, suppa var veldig god, både kylling og grønnsakssuppa. Lokalene er stilige, utsikten over havna fantastisk. Men betjeningen var hjelpeløs og håpløs. Det hjalp selvfølgelig ikke at vi var 10 personer som skulle serveres. Men kjøttet var nesten kaldt når det ble servert, og den ene biffen så seig at den var uspiselig. Den slapp vi heldigvis å betale for. De hadde ikke raki, og hadde ikke fantasi nok til å springe over gata og kjøpe en flaske. Vi forstår jo at de har litt innkjøringsproblemer, men vi kommer nok til å vente en stund før vi går dit igjen.
Laks er en sjelden rett i Albania, og den var god
Kjøttet var morsomt anrettet, men overstekt og nesten kaldt, nedtur.
En dag vi satt og koste oss med frokosten kom det plutselig syklende en traktorlignende sak forbi på sjøen. Den måtte jeg jo prøve å ta et bilde av, selv om det var på for lang avstand:
Det gikk vist ganske greit, vi tror vi har fått tilbake mesteparten av det vi leverte inn. Og de beklaget seg og var skikkelig lei seg. Vi regner med at de passer godt på i fremtiden.
Litt matbilder og matprat igjen: Vi har besøkt Restaurant #ashtag, som ligger i naboblokka. Vi hadde hørt positive tilbakemeldinger, men ble nok litt skuffet. Joda, suppa var veldig god, både kylling og grønnsakssuppa. Lokalene er stilige, utsikten over havna fantastisk. Men betjeningen var hjelpeløs og håpløs. Det hjalp selvfølgelig ikke at vi var 10 personer som skulle serveres. Men kjøttet var nesten kaldt når det ble servert, og den ene biffen så seig at den var uspiselig. Den slapp vi heldigvis å betale for. De hadde ikke raki, og hadde ikke fantasi nok til å springe over gata og kjøpe en flaske. Vi forstår jo at de har litt innkjøringsproblemer, men vi kommer nok til å vente en stund før vi går dit igjen.
Laks er en sjelden rett i Albania, og den var god
Ovnsbakt seabass var også deilig
Og blåskjell-forrett falt også i smak, helt innafor
En dag vi satt og koste oss med frokosten kom det plutselig syklende en traktorlignende sak forbi på sjøen. Den måtte jeg jo prøve å ta et bilde av, selv om det var på for lang avstand:
Og så forlater C2 oss for denne gangen. Vi blir nok en gang imponert over dimensjonen på denne privatyachten. Det er tydeligvis penger i kosmetikk:
Været har variert litt, en kveld så det riktig skummelt ut og vi håpet på regn. Men det ble bare en flott himmel og noen tordenskrall.
Vi hadde stranddag i går, med lunch. Lunchen ble som så mange ganger pizza og hvit vin. Det er en flott kombo, har vi funnet ut. Og som alltid er det spennende å se hva slags glass vi får på bordet, det er tydeligvis ikke så viktig med lik størrelse:
Og kelnerne løp som gale, det var tydeligvis mye å gjøre. Men så kom kelneren til bordet og plutselig stoppet han opp og pratet litt. Vi har vist blitt venner nå, siden vi har vært der mer enn 3 ganger. Han fortalte at det var et par av kelnerne som ikke hadde kommet på jobb den dagen. Og at Albania sliter med arbeidsmoralen blant de unge. Med en månedslønn på 15.000 lek (1.140 kr.) mente han at det er rart at de ikke stiller opp, for tipsen kan være god. For de var sikkert ikke syke, mente han, bare late.
Litt senere kom samme kelneren til solsengene med litt øl som vi hadde bestilt. Etter å ha levert fra seg øl og mottatt penger sa han: "one more thing, can I have a cigarette from you." Det er første gang vi er blitt bommet for røyk av en kelner på jobb, men nok et bevis på at vi er blitt venner. Vi hadde bare rullings, men Gro tilbød seg å rulle en til ham, noe han takket ja til, og han betraktet prosessen interessert. Det er ikke så vanlig å rulle røyk i Albania, en 20-pakning koster tross alt bare 15-20 kroner. Bruker dere ikke filter, lurte han? Nei, fikk han til svar med et lurt lite blunk, det er bare barn i Norge som røyker filter. Da måtte han vise oss biscepsen, han var ikke noe barn.
Etter å ha fyrt på røyken og tatt et trekk kom det "what is this?", og han himlet med øynene. Han var tydeligvis ikke vant med røyketobakk. Og etter å ha røykt drøyt halve sigaretten, sittende på en solseng litt lenger borte, kom han litt ustø innom og og sa "you have ruined my day, now I can't work any more". Men han var i full sving bare få minutter etterpå, om enn litt ustø den første halvtimen.
Turistbåt kan være forskjellig, her i byen får vi besøk av de fleste typer:
Det ble en svært hyggelig kveld på Paradis, det blir aldri feil å sitte på taket der med gode venner og god servering. Og maten var også god på Rustico, der vi skulle ha siste kveld med hele gjengen, dagen etter skulle "Winther og votter" reise til Milano, og gjengen skulle reduseres med 3. Trist, men slik er det. Ikke minst er det trist for det betyr at vår egen hjemreise nærmer seg kjapt. Men det vil vi ikke snakke om, vi prater heller om Rustico med øltårn og god mat. At vi målte opp i 70 dB støy, nevnes bare i forbifarten. Men ærlig talt, støyen overgår maten her, så vi kommer nok ikke igjen på en stund, i alle fall ikke i høysesong.
Min spesielle ikke-fb-venn koser seg med god mat og drikke.
Som vanlig står vi på verandaen og vinker farvel med det Norske flagg når treerbanden reiser fredag morgen. Vi ser de står og vinker tilbake, og vi gleder oss til neste gang vi skal møtes.
Været har variert litt, en kveld så det riktig skummelt ut og vi håpet på regn. Men det ble bare en flott himmel og noen tordenskrall.
Vi hadde stranddag i går, med lunch. Lunchen ble som så mange ganger pizza og hvit vin. Det er en flott kombo, har vi funnet ut. Og som alltid er det spennende å se hva slags glass vi får på bordet, det er tydeligvis ikke så viktig med lik størrelse:
Og kelnerne løp som gale, det var tydeligvis mye å gjøre. Men så kom kelneren til bordet og plutselig stoppet han opp og pratet litt. Vi har vist blitt venner nå, siden vi har vært der mer enn 3 ganger. Han fortalte at det var et par av kelnerne som ikke hadde kommet på jobb den dagen. Og at Albania sliter med arbeidsmoralen blant de unge. Med en månedslønn på 15.000 lek (1.140 kr.) mente han at det er rart at de ikke stiller opp, for tipsen kan være god. For de var sikkert ikke syke, mente han, bare late.
Litt senere kom samme kelneren til solsengene med litt øl som vi hadde bestilt. Etter å ha levert fra seg øl og mottatt penger sa han: "one more thing, can I have a cigarette from you." Det er første gang vi er blitt bommet for røyk av en kelner på jobb, men nok et bevis på at vi er blitt venner. Vi hadde bare rullings, men Gro tilbød seg å rulle en til ham, noe han takket ja til, og han betraktet prosessen interessert. Det er ikke så vanlig å rulle røyk i Albania, en 20-pakning koster tross alt bare 15-20 kroner. Bruker dere ikke filter, lurte han? Nei, fikk han til svar med et lurt lite blunk, det er bare barn i Norge som røyker filter. Da måtte han vise oss biscepsen, han var ikke noe barn.
Etter å ha fyrt på røyken og tatt et trekk kom det "what is this?", og han himlet med øynene. Han var tydeligvis ikke vant med røyketobakk. Og etter å ha røykt drøyt halve sigaretten, sittende på en solseng litt lenger borte, kom han litt ustø innom og og sa "you have ruined my day, now I can't work any more". Men han var i full sving bare få minutter etterpå, om enn litt ustø den første halvtimen.
Turistbåt kan være forskjellig, her i byen får vi besøk av de fleste typer:
Det ble en svært hyggelig kveld på Paradis, det blir aldri feil å sitte på taket der med gode venner og god servering. Og maten var også god på Rustico, der vi skulle ha siste kveld med hele gjengen, dagen etter skulle "Winther og votter" reise til Milano, og gjengen skulle reduseres med 3. Trist, men slik er det. Ikke minst er det trist for det betyr at vår egen hjemreise nærmer seg kjapt. Men det vil vi ikke snakke om, vi prater heller om Rustico med øltårn og god mat. At vi målte opp i 70 dB støy, nevnes bare i forbifarten. Men ærlig talt, støyen overgår maten her, så vi kommer nok ikke igjen på en stund, i alle fall ikke i høysesong.
Min spesielle ikke-fb-venn koser seg med god mat og drikke.
Som vanlig står vi på verandaen og vinker farvel med det Norske flagg når treerbanden reiser fredag morgen. Vi ser de står og vinker tilbake, og vi gleder oss til neste gang vi skal møtes.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar