Sommerminner 2018 - 2
Det er også småbarnsmødre som har gitt blanke i fitnessmaset, og spiser 4 slaiser pizza med tatziki til kvelds, og skyller det ned med en lett etterligning av chianti. De eser litt ut på midten, vasker smeigekrøllan med saltvann og har glemt å shave den ene leggen. Viser for mye når de bøyer seg etter mer snacks i kjølebagen og for lite når de går til sengs med sin elskede.
Og vi ser også svette fedre som velter seg rundt på solsenga, kledelig rød av for mye sol og for lav faktor. Som ser over kanten på boka de skulle ha lest i vinter om ikke strandgutten kommer med ølla snart. Og kaster et lengselsfullt blikk på det forelskede naboparet på strandsenga ved siden og drømmer seg tilbake til ungdommens vår.
Det er sommer, sol og Saranda, hvilken fantastisk kombinasjon. Tukta og Ole koser seg en hel haug, onkel og tante vaker i vannskorpa, selv nyter vi livet og øyeblikket.
Jubilantene har dratt den tunge veien over til Corfu, litt lettet over å komme hjem, men veldig lei seg for å dra fra Paradis. Men med mange gode minner i bagasjen så er det nok ikke så tungt. Kanskje tenker de på turen på markedet der de fant både kjoler og sko, eller på de hyggelige menneskene som de traff i Saranda. En siste pizza på Maria Magdalene hjalp nok på sulten, men det spørs om de ikke kommer til å lengte ned til akkurat den igjen. Her nytter det nok ikke med en grandis.
For oss er det også trist, vi hadde det jo gøy sammen, men en ny gjeng er på vei; Arne, Tone og Winther'n, og så Trygve Steinar og Mai-Liss. Så det blir gruppespising også i dagene fremover.
Apropos markedet, eller jallamarkedet som vi pleier å si, er alltid like spennende og like morro. Kanskje vi kan finne noe mere som vi ikke trenger? Til en pris vi har råd til å betale. Varene her er nesten garantert ekte kopier. Eller kopier av kopier. Billige er de i alle fall. Men det fine er at du blir ikke "voldtatt" når du kommer her, selgerne står respektfult på avstand og venter til du spør om noe. Eller viser interesse for noe. Og om du ikke kjøper, så sier de takk for at du stoppet og så på mine varer. Her treffer du ekte albansk høflighet og vennlighet, og vi liker det. Det gjorde nok jubilantene også, de måtte gå der minst et par ganger.
Standen og strandbaren "vår" har forresten fått en oppgradering i år. Nå heter den La Onda, og det er blitt pusset og malt, og med nye toaletter og dusj. Maten er helt grei, og servicen god som alltid. Og de har nå fått menyer, selv om de ikke har alt som står i den. Men i fjor når vi ba kelneren om meny så svarte han enkelt og greit: "I am the menu". En parasoll og to senger koster i år 500 Lek (ca. 35 kr.) Og sengene ligger ikke så tett som vi har sett enkelte andre steder i byen.
Ole og Tukta har jo ikke vært i Butrint, så da bestemmer vi oss for å leie bil og ta en tur dit, selv om det er varmt nok. Som tenkt, så gjort. Og det er som alltid en stor opplevelse å besøke Butrint, og gjennoppleve historie fra 3000 år tilbake. Og en mengde skilpadder som koste seg i vannet.
Og Tukta ofret til fruktbarhetsguden ved å kaste en mynt i brønnen, slik damer har gjort gjennom tusenvis av år:
Etter besøket i Butrint går turen videre til Syri i Kalter, eller Det Blå Øyet som det heter på norsk. Her er det påtakelig å se hvordan turismen har brøytet seg veg her, og nesten ødelagt stedet. Det er nesten umulig å komme frem og få parkert, og vi føler at vi både går og står i kø. Men Tukta er imponert over hvor vakkert det er her, dette blir nok på topp 5-lista hennes fra opplevelser i Albania. Vi koser oss, men finner ikke tid til mat, kun en is og litt vann. Vi skal jo på møte i borettslaget, og må være tilbake til bestemt tid.
Vi drar hjem, og etter hvert så blir det middag i kveld også. Det blir på Veranda, en ny plass i det litt høyere skikt. Det har kommet flere aktører i dette segmentet i år, og dette er altså ett av disse. Helt ok mat, men mye støy fra stranda og scenen, vi kunne ikke snakke sammen. Men mette og fornøyde vralter vi hjem som alltid.
Vi skal hjemover på kvelden, og kommer på at vi er jo nesten tom for vin. Så vi legger veien om vår leverandør av italiensk rødvin: en liten fastfoodrestaurant som nesten bare er et hull i veggen. Takk for sist og hilse pent, og vi skulle gjerne hatt en femliter papp hver, er det mulig? De er dessverre tomme, men vent litt, sjefen tar en telefon til leverandøren, og kommer ut igjen og bare sett dere ned så kommer han om 10 minutter med vin. Vi setter oss ved et bord ute, og for høflighets skyld bestiller vi hver vår liten øl. Den kommer prompte, og vi sitter og ser på folkelivet og koser oss. Etter 10-12 minutter står det plutselig 2 femliterskartonger på bordet, og vi drikker ut og gjør oss klar for å betale. Det blir 2500 lek (190 kr.) for 5-liternen, som før. Og ølen, da? Nei den er på huset.
Er det rart vi koser oss her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar