Sommerminner 2018 - 3
Å humpe rundt med tidvis hoven og antakeligvis brukket fot har sine åpenbare ulemper. Men det går greit. Vi kommer oss rundt, og det er sjelden vi har mindre enn 10 000 skritt på en dag, som oftest bort i mot det dobbelte. Så selv om det er mye fokus på vin og mat, så får vi også mye mosjon. Og dette er jo ren bonus for oss.
Det blir også tid til litt morro. Vi har jo naboer som bor rett under oss, 2 etasjer ned. Og dit går det meldinger både rett som det er titt og ofte. Både opp og ned. Til det bruk har vi konstruert begrepet SMB (Small Message Basket). Og her går det både mail og mer håndfaste meldinger.
Noen i borettslaget er opptatt av nærmiljøet rundt blokkene våre, og inviterer til spontandugnad. Et kjempefint initiativ, og selv om dugnad jo er et særnorsk fenomen så er det mange albanere som er ivrig med på jobben, og de berømmer også ideen. Og vi samler inn mange sekker med søppel fra området rundt blokkene. Noen gjør litt ekstra for å forskjønne gårdsplassen. Våre danske venner har til og med plantet noe som forhåpentlig skal vokse seg stort og fint etter hvert. Og vi er alle med å vanne når vi kommer på det.
Jeg skal ikke trøtte noen med for mye info om hvor og hva vi spiser hver dag, men deler gjerne noen bilder fra den aktiviteten også, sammen med en del andre opplevelser.
Her er vi på Restorant Krahu i Shqiponjes:
Restorant Krahu i Shqiponjes:
Owen baked yellow chees er en favoritt hos noen:
Tatziki er en fast rett på menyen:
En tur på vaskeriet med sengetøy og badelaken, 11,50 kroner pr kilo tørt tøy ferdig rullet og strøket:
Og mens gutta er på vaskeriet med vask, koser jentene seg på verandaen:
![]() |
Et koselig nachspiel i 5te gate, med et fantastiak vertskap og masse Apperol Spritz:
Mye trafikk om morgenen, nye båter kommer og går:
Dette må være ren Albansk olivenolje:
Den røde båten er en ferge som daglig går mellom Brindisi i Italia og Vlore i Albania. Men om sommeren går den en gang i uka til Saranda. Det koster 83$ å ta en tur til Italia med denne. Fergen har tidligere hett Viking 3, Terje Vigen, Scandinavia, Sandefjord, Sagafjord og Gabriel Scott. Nå heter den Red Star 1.
Den blå båten er Athena som går cruise i Middelhavet, denne har vi besøk av ca hver uke.
Vi hadde også et hyggelig møte med Murat. Mulighetene for jakttur, fisketur og guttetur ble ivrig diskutert. Det spørs om det ikke blir en tur eller to til Zhulat og de Albanske fjell i fremtiden. Muligheter for jakt på villsvin samt fisking av bekkeørret og grilling av geitekje er alle tilstede, og virker fristende. Dette blir spennende.
Det brygger opp til uvær, kanskje bryter det ut, kanskje glir det over. Vi gjør som de på stranda og gjør klar for "worst case", og flytter alle løse gjenstander innendørs samt ruller inn markisene. Solsenger på stranda reises opp og kanskje også bindes fast, en tropestorm kan flytte store verdier på kort tid. Heldigvis ble det ikke noe av denne gangen, men det vet man ikke på forhånd.
Selv gjør vi klart for en tur på Beer House, det blir nok noen liter øl og noen kilo svinekjøtt som skal fortæres i kveld.
Beste øltapper i bygda, her lukter det av fast ansettelse:
Det ble flere kilo svinenakke, svineribbe og geitekilling. Og så tilbehør, da:
Grillmester, en virkelig mester i sitt fag. Fantastisk kjøtt.
Det ble en fantastisk kveld for oss 10. Vi hadde grillet geitekje, 1 kg. pancetta, 2 kg. svinenakke, salat, pommes frites, 9 liter øl, litt raki og ozo og litt annes småsaker. Høydepunktet var når grillmesteren og sjefen i huset kom med raki til alle og skålet sammen med oss. Prisen på hele morroa ble på ca 100 kr. pr. person.
Og det var så langt. Historien fortsetter i rykk og napp. I morgen er det møte i Blue & Grey Building Society, og etterpå middag på #ashtag. Men det blir en annen historie.





















Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar