Det er litt rart og uvant, men også litt godt å våkne opp bare oss to i leiligheten, det å kunne rusle rundt i bare nettingsstrømper og ingenting annet og ikke tenke på om det snart kommer et bustehode eller et stort glis ut fra gjesterommet eller ikke. Men også litt rart fordi det er alltid koselig med hyggelige gjester. Og neste gang er det andre gjester som kommer, det gleder vi oss også til.
Vi har avtale om å ringe elektrikeren, og vi avtaler at han skal komme i 10-11-tiden, noe han faktisk også gjør. Og han monterer opp varmeovner på 2 bad, nå skal det bli litt bedre å være her i den kalde sesongen. Han lurer på hvor vi har fått tak på disse ovnene, han har aldri sett baderomsovner før, og vi må tilstå at disse har vi faktisk tatt med fra Norge.
Etter å ha sett på jobben, og beregnet hvor mye utstyr vi trenger, sier han at nå må vi gå på butikken og handle utstyr. Dette er heller ikke som hjemme, der håndtverkeren har påslag på alt utstyret, her kjøper kunden det rett fra lager til lavest mulig pris, og så monterer håndtverkeren det. Vi drar til et lite "hull i veggen" som viser seg å være en stor butikk og et lager. Her selges det både el-artikler og VVS. Den ligger ved fiskehavna og litt utenfor alfarvei, men elektrikeren forteller at det er her albanerene handler, det er halv pris og dobbel kvalitet av inne i byen, sier han. Vi får kabel og kanaler og ny bryter til lyset i gangen, og rasker med oss en utelanpe til 400 lek, den blir montert over inngangsdøra på blokka.
Elektrikeren holder på i ca 5 timer og forlanger 50.000 lek. Jeg stusser, det var dyrt. Mener du 400 €uro, spør jeg for sikkerhets skyld. Da holder han på å le seg ihjel, "det er jo nok til hele byen, det" sier han. Nei 40 euro skal han ha. Han får 50 for det er det jeg har, og han er sjeleglad, og vil gjerne komme tilbake å gjøre mer jobb. Dyktige håndtverkere er gode å ha. Heldigvis har vi lært at priser ofte kommer i gamle lek, som har en null ekstra. Derfor kontrollspør vi alltid i euro hvis vi er i tvil.
Lunchen i dag ble knekkebrød i heimen, men middag må vi jo ha. Men først venter vi på snekkeren som har laget skrivebord til oss, han leverer mellom 5 og 6. Vi får et veldig bra skrivebord, stødig og pent, hjemmekontoret er et faktum. Synkron Media har fått nytt underkontor i Saranda.
Nå er det tid for middag. Vi går først til The Garden, der har de stengt, men når vi har spist og går hjemover igjen er det åpent der også. Men vi går bare et lite stykke videre, og havner på Summer Restaurant. Her har de pusset opp og tatt skrittet fra taverna til restaurant. Skikkelig fint har det blitt, med ny glassvegg og nytt interiør. Men betjeningen er den samme, de ønsker oss hjertelig velkommen. Og serverer en kjempegod bruchetta på huset, litt spicy og med lite ost, midt i blinken for meg. Pancetta til hovedrett, vi bestillte 2 porsjoner men fikk 1 kg, så det var nok mat.
Og så rusler vi hjemover igjen, i 9-tiden. På veien hjem går vi innom møbelbutikken og bestiller en kontorstol, den vil bli levert når vi kommer ned igjen i mai. Vi håper den er god. Hjemme så er det koselig å sitte og nippe til en tynn drink og se 20 Spørsmål på NRK. Og Tidsbonanza fra påsken. Det er supert med NRK-arkiv, vi koser oss.
Onsdag 25. april.
I dag har vi ingen planer. Torild skal fortsette å jobbe, jeg skal rydde og vaske etter monteringsjobben i går, og så skal vi ha et møte i husforeningen. Her utveksler vi ideer og erfaringer, vi 3 er jo som veteraner å regne nå, og pensjonister. Dette er trivelig. Kanskje vi kan få igangsatt litt arbeid på blokka også men det er ikke lett å få alle beboerne til å trekke i samme retning, men vi gjør så godt vi kan. Vi får ta en offensiv og se hva vi kan få utrettet. Og sannelig får vi ikke besøk av en luksusyacht på kaia også, den skal nok inn og bunkre billig drivstoff.
Dagen går som en røyk, og fruen ligger godt an i ordrebunken. Og mat må vi ha, og vi tar en aldri så liten tur til Freddi. Men han er stengt, så vi går videre til Caci, der er det åpent, og vi setter oss i solen på terassen, sola steiker og himmelen er skyfri, kan man bedre ha det. Vi erkjenner at vi er utrolig heldig som kan ha det slik.
Hjem, og på jobb igjen for Torild, nye ordre og korrekturer har kommet, det er bare å gi gass. Jeg rydder og pusser avskallet maling, neste gang vi kommer blir det å klatte litt hvitmaling hist og her. Koselig pensjonistjobb. Snekkeren kommer innom med et hull til en ledning, dette hullet blir plassert inni skrivebordet og passer til en ledning, og printeren blir montert. Nå er alt på stell. Og snart tar vi middag på Hashtag.
Så hva med Hashtag? Utenom oss er det et par gjester. Og vi kommer inn og får velge bord. Og bestiller. Det er koselig stemning. Og vi venter. Og venter. Og venter. Vi venter nesten en time på en stekt fisk og en biff. Riktignok får vi pommes frites et kvarter før resten av maten, så vi holder sulten borte. Men nesten en time? Maten er god når den først kommer, og nydelig dandert. Men allikevel. Vi gir ikke veldig mye driks her, i kveld.
Nå er det hjem til kosekroken, til TV'en. Nå er det siste kvelden for denne gangen, men vi tenker bare på at det er ikke lenge til neste gang. Det er en god trøst.
'
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar