Påske ved sjøen er helt perfekt, særlig når man rekonvaleserer fra et ankelbrudd. Og med nok av påskesol, påskemat og påskevin nyter vi dagene som kommer og går.
Vi starter dagen med en tur på "jallamarkedet". Skjorter og bukser til Arly er det som står på handlelista i dag. Men det er ikke lett å finne noe som passer og samtidig er fint. Vi rusler avgårde mellom tonnevis av klær, parfymer, sko og annet mer eller mindre spennende handelsvarer da det kommer en dame i rask gange bak oss, "sorry mister, sorry". Hun har en bukse over armen, jeans. Proba, proba! Arly prøver, buksa sitter som et skudd, kr. 160. Arly er glad og fornøyd, som vanlig.
Vi har planer om en utflukt til Syri i Kalter, Det Blå Øyet, i dag. Det er bare en drøy halvtimes biltur, passelig tur før lunch. På veien dit blir vi innhentet av en politibil med blålyset på, og kort tid etter ser vi den igjen. Det står flere biler som har stanset i veien, det har vært en ulykke og en bil ligger nede i grøfta med hjulene i været. På veien står det 6-8 svartkledde menn, tydeligvis prester, vi tror at de har sittet i bilen. Men vi ser ingen som ser skadet ut, så muligens de har hatt englevakt. Det er tross alt flere meter ned til der bilen ligger. Og hvem skulle vel ikke ha englevakt om ikke en bunke prester?
Ved Det Blå Øye får vi ved selvsyn bekreftet det vi har lest på nett tidligere; alle bygninger er revet. Med unntak av de 3 gamle hyttene som ligger helt innerst, er alt fjernet, både restauranten som hang over elva, kiosken, flåtene som vi satt og spiste på uti elva, alt er borte, rubb og rake.Sånn går det i Albania når ting blir gjort uten først å være godkjent og alle papirer i orden. Vi håper bare at det kommer ett eller annet nytt der etter hvert.
Men nå begynner vi å bli sultne på lunch, og siden det ikke er mulig å få noe å bite i her, drar vi tilbake mot byen og heimen. Vi finner ut at vi vil prøve "Mama's Kitchen", vi har hørt at de har god mat. Og det stemmer, maten var deilig og stedet stilfult og flott. Vi bestillte selvfølgelig også vin til maten. De hadde ikke husets vin, kun flasker, så da tok vi en flaske albansk. Det var nok en tabbe å ikke spør om prisen, den skulle de nemlig ha 3500 lek for, dyreste vinen vi har drukket i Albania.
Note to myself: husk å alltid spørre om prisen på vin i flasker!
En erfaring rikere og noen lek fattigere kom vi oss hjem.
På vei hjem hadde vi en stopp for å kjøpe litt frukt til Sarandafrokosten neste dag. Mens vi står der blir vi praiet av kelneren fra Mama's Kitchen. Det viser seg at han har fulgt etter oss fra restauranten. Han viser oss en 5000-lapp som han sier vi betalte med, og sier at den er falsk. Den så litt rar ut, men Arly hadde fått den i en minibank, så det hele virker litt merkelig. Men vi bytter ut denne i en annen seddel, og kelneren takker og beklager og takker igjen før han går. Vi står igjen med en seddel som vi vil få undersøkt nærmere, den har jo både vannmerke og gullstempel, og vi er slett ikke sikre på om den virkelig er falsk. Når vi viser den til Fatos så mener han bestemt at den er ekte, bare skadet. Vi får sjekke i banken etter påske.
Dette er nest siste kveld der alle er samlet, vi har bestillt tur til Foinike, "Huset i skogen" for alle de norske i blåblokka som har anledning. Vi blir 9 stykker, og det er full albansk bespisning med alle retter, det eneste som mangler er froskelår, kanskje det ikke er sesong? Men det er mer enn nok av både mat og drikke, og til avslutning får vi en minikonsert av Arly uten sons, men med frue. Og det manglet heller ikke på sanger med høy allsangfaktor, der alle sang med og koste seg. Det ble i det hele tatt en fantastisk trivelig kveld, igjen.
Vi avslutter kvelden med hele gjengen oppe hos oss, og kjaser og koser oss en time eller to, før alle finner sine respektive senger og sovner. Sikkert med et smil om munnen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar