Varme sommertanker, 2022 - 7

Ferien drar seg ubønnhørlig mot slutten, vi har kun noen få hete dager igjen. Heldigvis så er ferie å ha ingenting å gjøre, og hele dagen å gjøre det på, og vi tenker at har vi ikke gått glipp av noe viktig selv om vi har vært syke. Men kjedelig er det jo å være syk, uansett hvor du er syk. Og igjen tenker vi at dette er tross alt ikke det verste stedet, når det først skulle skje. Og så er vi forhåpentligvis ferdig med det for en stund, og kan nyte de neste turene så friske som bare det. For vi holder allerede på å planlegge neste tur. Og da skal vi gjøre alt det vi ikke fikk gjort denne gangen, hva nå det måtte være.

Det er jo spennende å være menneske, da. Og ikke alltid så lett, de kan prøve de som vil. Du møter de merkeligste mennesker på din vei, noen er energi-givere, andre er energi-sugere. Har du noen gang tenkt over at å være 3 minutter med feil person kan føles som en evighet, mens 3 timer med rett person kan føles som sekunder?  Det er noe å tenke over. Noen sier at det handler om kjemi, da er det i så fall bio-kjemi. Ingenting er vel bedre enn å tilbringe tid med hyggelige venner og folk som tilfører deg energi, og det er ikke mye som er mer slitsomt enn å måtte forholde seg til mennesker som du ikke føler noe for. Nei som sagt, livet er ikke for amatører. Heldigvis treffer vi mange energi-givere her i sør, og få energi-sugere. Som oftest kommer vi hjem med tilført glede og energi, og ser bare frem til neste gang.

Så rusler vi litt i strandkanten, lurer litt på om vi skal vasse eller ei. Det blir oftest ei. I stedet skriver vi brev i sanden som bølgene tar med seg. Og solen steker over oss. Det varsles hetebølge over Balkan, sikkert bra at vi skal hjemover snart, hetebølger i Norge er ikke helt det samme som her. Men fuglene flyr over oss med et smil om nebbet, de har enda ikke søkt dekning, men søker heller etter halvspiste burgere og rester av pommes frites. Moteordet "vibes" kommer til meg, ferie-vibes. Dette ble i alle fall en helt annerledes ferie.

Men folk, altså. Hva er det som får enkelte unge jenter og middelaldrende menn til å tro at de er rålekre, deilige og supersexy? Jo visst er det varmt her, og ja, vi er i Syden, men et minimum av anstendighet og sundt bondevett bør man vel kunne forlange. At en del jenter ønsker å gå rundt og se ut som Dolly Duck i fjeset får være deres egen sak, det samme med alle de som velger at kroppen skal se ut som en kladdeblokk fra barnehagen. Men jenter som flasher tittsa på biitsjen er altså ikke populært i muslimske land, det er faktisk grovt uhøflig. De eneste som kanskje synes det er spennende er småkåte, prepuberale bolegutter som går og flasher muskler og tror at de er like deilige. Det spiller ingen rolle hvor mye de har betalt for tittsa, eller hvor deilige de selv synes de er, det er dårlig oppførsel. Hvis de ønsker å oppføre seg slik, så er det nok av andre land de kan dra til, der dette er helt greit og akseptert. Men det er det altså ikke her. At politiet i noen tilfeller har bøtelagt uanstendig oppførsel anser vi som helt kurant og på sin plass. For det spiller ingen rolle hva du synes, og hva du mener, her er du gjest og forholder deg til vertskapets regler og kutyme. Og seriøst, når butikkene må gå til det skritt å sette opp skilt, da har det gått alt for langt, spør du meg. Har dere ikke lært noen ting hjemme, folkens? Dere er gjester her nå, og da gjør vi ikke noe som er uhøvisk. Skjærp dere! Ferdig snakka.

Vekslebutikk i byen.

De siste luncher og middager er planlagt. I går var det Meathouse-middag, helt fantastiske kyllingvinger og meget god og saftig pancetta. Meathouse leverte etter god gammel standard. Det er en stund siden sist vi var der, men det er alltid koselig stemning og god mat der.

Bra utsikt fra Meathouse

Deilig grillmat.

Onhezmi har jeg nevnt tidligere. Det var en veldig populær plass tidligere, så virket det som om populariteten dalte noe, og nå en den på vei opp igjen. Vi har nå hatt lunch flere ganger der den siste uken, og er meget godt fornøyd. Da har både moderne mat som hamburger, men også mange tradisjonsrike retter. Vi ser nok for oss flere besøk her i fremtiden, ikke minst på grunn av beliggenheten.

Omelett i verdensklasse.

First we take Manhattan, then we take.....

Det er alltid morsomt og spennende å rusle i bakgater og smug, og lure seg rundt i områder man aldri før har satt sin fot. Plutselig dukker det opp en butikk som du ikke har sett før, eller som her en spennende restaurant. Og jeg spør meg selv om denne kan være liv laga, kan de klare seg i mengden av etablissementer. Kafeer og restauranter popper jo opp som paddehatter og forsvinner ofte like fort. Dessverre er det ikke plass til alle, ikke her heller kan man leve av å klippe hverandre. Men noen får det jo til, og biter seg fast i fortauskanten. Her er dagens tilskudd i nærområdet, Restaurant Moma. De prøver  seg med hjemmelaget pasta og andre spennende spesialiteter, og vi ønsker dem velkommen og håper det går bra. Det står i alle fall ikke på lokalene, de er koselige nok.

Så gjør vi klar for siste middagen i Saranda på en stund, og det blir på Paradise igjen. For å være helt ærlig, det er ikke her vi får den ypperste maten i byen, men maten er alltid god. Men dette er definitivt den beste plassen å sitte å se solen gå ned, og det er så absolutt plassen med den beste betjening. Her kommer Bledi, vår alles favoritt, og vet ikke det beste han kan gjøre for oss. Vi hadde kommet hit helt uavhengig av hvordan maten smakte, bare fordi Bledi er den han er. Heldig at maten er god også, da. Og vi spiser og koser oss og har det på G, som de sa i gamle dager. Som alltid sitter vi for lenge og spiser og drikker litt for mye, da gjør det virkelig godt med en 20 minutters spasertur hjem.

Det er helt klart at vi norske har satt spor etter oss i byen, folk hilser og stopper for å slå av en prat. Like tydelig er det at svenskene har satt spor etter seg. Jeg vil ikke kommentere det ytterligere, men lar bildene tale for seg.

En tyskregistrert BMW med klar melding.

Svenske kustbevakningen stiller med MTB'en Hercules.

Så er det bare å pakke ferdig og få alt på stell, og kose seg de siste timene før vi blir hentet av bilen som skal kjøre oss til Tirana. Takk for oss for denne gangen, og takk til dere som har vært med på turen via de små reisebrevene mine i bloggen min. Og på gjensyn.

PS: Hvis du skriver en hilsen i bloggen så husk å også skrive navnet ditt, det er jo koselig for meg å vite hvem som har kommentert.