Varme sommertanker, 2022 - 3

Det sies jo at å leve er som å lese en bok. Og at den som ikke reiser bare leser den første siden. Det en mye sant i det!

Nå er det jo mange spiseplasser som kunne vært nevnt. Ørnevingen leverer som alltid god mat, Paradise har åpnet servering på taket, og Bledi holder på å lære opp nye unge servitører der. Shemo leverer som alltid godt, der de ligger nesten i vannkanten, og på Rrapo er Erjon som alltid smilende blid. Men for at ikke bloggen skal bli alt for kjedelig får jeg konsentrere med om de stedene vi ikke har besøkt før, eller på lenge, eller tildragelser som kan være litt artige.

God utsikt til Corfu.

En liten Caesar-salat.

Det er jo alltid morsomt å forsøke nye restauranter som man ikke har prøvd før, og det var nettopp det vi gjorde her forleden dag. Det ble definitivt en morsom kveld, med mye godt både på tallerken og i glass. Vi rotet oss bortover promenaden, til et sted som heter Marini. Det er ikke nytt, men vi har aldri vært der før. Først var det oss, firer-banden, som fant oss et bord, og ikke før vi var ferdig med å spise så kom det et trekløver til, disse hadde kommet fra Corfu samme dag. Og da var det bare å bli sittende og få litt mer i glassene. På Marini var det kjempegod mat og stemningen i taket. Det er mamma selv som driver stedet, og med hjelp av en datter i tenårene som var under opplæring på sjette dagen, så ble det ganske morsomt. Som for eksempel da vi ba om en liter vin. Dessverre, sa dattera, vi har ikke litere med vin. Men, sa datteren, de hadde halvlitere. Da tar vi to av de da, sa Winther'n. Og det funket jo bra det også. Midt under middagen så gikk strømmen i hele byen, og vi lurte på om det var en ny sprengning på gang, men nei da, det var bare en helt normal power failure. Slapp av, sa mamma, vi har gass på grillen og plenty vin. Så da roet alle gjestene seg og tok fram mobiletelefonlyktene sine, og koste seg videre. Det tok ikke mer enn 10-15 minutter å var lyset tilbake i lampene sine igjen.... Litt moro ble det når vi skulle betale også, da kom spørsmålet om hva og hvor mye vi hadde fått av vått og tørt, og vi måtte virkelig begynne å tenke etter hvor mange halvlitere øl og vin vi hadde fått. Maten hadde vi imidlertid bra kontroll på. Vi kom i mål etter hvert. Tror vi.

Nydelig, godt krydret, saftig kotelett. 

En spesialitet: spicy tuna. Anbefales til alle som liker det.

Et annet ganske nytt sted er Natyra. Det ligger på veien opp mot borgen, og har en fantastisk utsikt. Siden stedet også skulle ha god mat og hyggelig service, bestemte vi oss for å teste ut denne plassen. Og hvis rett skal være rett, og det skal det jo helst, så var dette et sted som vi  kommer til å besøke igjen når det passer slik. Nydelig mat og fantastisk utsikt. Men, som Winther pleier å si; maten er stort sett lik over alt, det viktigste er selskapet. Og det er mye sant i det, vi 9 stykker som dinerte der sammen, vi lo og koste oss og fortalte den ene skrøna bedre enn den andre. Har du hørt ....det ble rene Rorbua etter hvert.. 

Utsikten er upåklagelig.

Nydelig salat.

Mixed grill, veldig godt.

Det er varmt! Termometeret har bikket 38 grader flere ganger, ute i solen krøp det digitale kvikksølvet sågar over 39. Heldigvis er det litt vind, både ute og inne, aircondition produserer vann og gjør sitt beste for at ikke vi skal få heteslag. Vi sitter på terrassen med Sarandafrokost (diverse frukter skåret i småbiter, yoghurt, frø, honning, og valnøtter) og ser på noen båter som tøffer seg. På stranden leker det noen ungdommer mens de eldre gjør sitt beste for å kjøle seg ned i vannkanten. Av og til velter de seg over for å bli jevnt stekt. Det oser av sommer, hete og idyll. På grunn av denne varmen blir det gjerne å gå ut litt senere på kvelden enn vi ellers ville gjort, og vi oppdager at døgnrytmen forskyver seg sakte og umerkelig.

Etter en koselig middag på Ari og Old Story rusler vi bort på Limani for en is og en raki til dessert. Det er det ganske fullt, men vi finner et ledig bord. Vi finner fort ut at det ikke nytter å bestille noe av ryddegutten, men snart kommer en ekte kelner. På Limani skriver de aldri ned bestillingene, her skal hukommelsen settes på prøve. Og innimellom klaffer det ganske bra med bestillingen, denne kvelden ble det helklaff. Det går i gamle og gode historier, og latteren sitter løst. Og det blir ikke mindre morsomt da en av gjengen tar feil av en sammenslått parasoll og servitøren. Etter hvert finner vi ut at det er på tide å rusle videre, og kanskje ta en liten drikkestopp på vei hjemover. Det kommer et glimrende forslag: la oss ta turen opp på "Roof Top", der har de både luft og drikkevarer. Som sagt så gjort, vi slentret løst og ledig de få meterne dit. Ved trappa satt det litt av ei jente, ca 160 cm lang og 40 kg, hennes jobb var å hjelpe folk inn i heisen som visstnok tok 3 personer, men som var mer enn full av 2 norske damer. Så mens mennene gikk opp 68 trappetrinn tok damene badstu i en hermetikkboks.

Pepperbiff, veldig god.

Svinerull, ost inni og bacon rundt,  også veldig god.

Roof Toop Bar.

Vi ble ikke spesielt lenge der. Høyt tak, høye priser og høyt lydnivå gjorde at dette ble kveldens billigste besøk. Vi kom oss ned med litt av hørselen intakt, og fant en annen koselig plass, "Lemon Tree". En søt og blid servitør geleidet oss gjennom restauranten og ut på andre siden der sofaen ikke var dekket med furunåler, og som vi både kunne se og bli sett, midt i trappa ned til stranda. Her bevilget vi oss en liten drikke, før vi alle gikk hver til vårt. Og alle var enig i at det hadde vært en fin kveld!