Varme sommertanker, 2022 - 5

Tre av fire ukers ferie er over. Og hva er nå egentlig ferie?  Noen mener at ferien er den korte tiden mellom planene og minnene. Og hva blir så minnene vi tar med oss i år? I alle fall ikke det vi hadde drømt om, og håpet og trodd, men det var det beste livet hadde å gi oss i år. Klager vi? Nei, ikke det spøtt. Det nytter så allikevel ikke, og som min kjære sa i går kveld da vi hadde lagt oss: Vi har da i hvert fall hverandre. Og når rett skal være rett så er det mye bedre å være småsyk her nede enn hjemme, her er livet enkelt selv når det går på tverke. Men vi kan vel være enig i at det er bedre å være frisk og rik enn fattig og syk.

En liten strandtur orker vi så vidt.

Dette er helt ute på odden, på Nëndetsja beach.

Det knytter seg alltid en viss spenning til å våkne opp om morgenen. Ikke bare om vi våkner opp eller når det skjer, ei heller er spenningen knyttet til været, som jo er ganske så forutsigbart, nei spenningen knytter seg i hovedsak til dagens utsikt. Er det kommet ny båt? Er det seil eller motor, stor eller liten, kaksete eller nøktern? Her får fantasien fritt spillerom. Og ikke bare ser vi på de som kommer inn om natten eller grytidlig, det er også stor spenning knyttet til båter som kommer tøffende i løpet av dagen. Vi har jo badebåtene som går ut hver morgen og kommer hjem hver ettermiddag, de kan man ikke unngå å høre. Om kvelden er de samme båtene omdøpt fra badebåt til partybåt, der du for bare € 20 får blåst ut trommehinnene både horisontalt og vertikalt i 4 timer. Har du hørsel igjen etter det, så får du sikkert en ny tur for halv pris. Men så har du alle de morsomme da. Alle sjø-scooterne med forskjellig kraft og tøffe farger. Du har hjemmelagede, importerte, tøffe og mindre tøffe, med en, to eller tre motorer, med og uten targa-bøyle.. Og så har du ubåten, da.

Nå er det jo slik at for den arbeidende delen av befolkningen så er det en del lover og regler å forholde seg til, og det er ikke alltid like lett. Vi har paragrafer opp og i mente, og vi har NAV, noe som visstnok ble oss til del da egypterne fikk velge først og de valgte ørken og kameler. Men i vår bestreben etter å gjøre det rette, fant vi ut at vi måtte prøve å få oss en lege-erklæring. Vel nok har vi et sertifikat som viser at vi har vært syke, men det sier jo ikke noe om hvor lenge vi var syke. Så vi gjør vi det eneste vi kan komme på, vi tar turen til sykehuset og prøver å få tak i "fastlegen" vår. Eller familielegen, som det heter her. Han ble vi kjent med fordi vi kjenner noen i Vlore som har en familielege der som kjente en lege i Saranda. På toppen av det hele er han obdusenten i byen, det er jo betryggende. Og det var ikke nei i hans munn, når vi spurte. Dette er gode 4-5 år siden, og vi vet ikke en gang om han husker oss igjen. På sykehuset blir det en kanossagang fra avdeling til avdeling, mellom syke folk og syke pleiere. Sykehuset fremstår rent, men slitt og utrolig rotete. Nå kan det være fordi vi ikke skjønte strukturen. Men etter diverse turer opp og ned og hit og dit så kom det for en dag at legen "vår" ikke var kommet på jobb enda, men "han kommer nok i løpet av dagen en gang". Nå er rådyra gode, vi ringer til en av våre gode venner med forbindelser, og blir henvist til en annen lege. Ut av hospitalet og rundt på andre siden og inn igjen, en helt annen avdeling. Sto det geriatri, tro? Vi får tak i legen og han får tak i verdens søteste tolk, og vi levere pcr-testdokumentet  og spør om det er mulig å få en bekreftelse fra legen om at dette er gode dokumenter. Og i løpet av ti-femten minutter så er bekreftelsen i boks, vi har hatt covid 19 i løpet av den tida vi har vært i Saranda. Stempla og signert og takk for det. Og når vi nevner betaling så bare smiler han og sier god bedring. Synd at jeg ikke fikk tak i navnet hans.

Litt eggemat er fin sykelunch.

Vi kan jo ikke bare sitte inne hele tiden, vi må ut og smitte noen andre mennesker også. Eller i alle fall se noen andre. Så vi tar oss en rusletur, har tenkt å se på en stålampe som absolutt ikke passer hos oss, og ellers bare rusle. Jeg har som vanlig med meg nettet mitt, der jeg har diverse; vifter, penger, handlenett. Ett av handlenetta er et flott nett fra OBS i Norge, stort og solid, veldig greit. Men så har sømmen i bunnen begynt å gå opp. Jeg vet jo at om jeg tar det med hjem, så får jeg nytt, og så blir det jeg har med meg kastet. Men er det så miljøvennlig da? Jeg stopper utenfor en av de mange systuene i byen, og sier blidt "persendetje". Det er Albansk og betyr God Dag eller noe lignende. Så tar jeg frem nettet og viser huller, og spør "you fix?" No problem får jeg til svar, hun slipper det hun holder på med og setter i gang. Legger i rett tråd i rett farge og syr frem og tilbake et par ganger. Og som om ikke det er nok, tar hun i bruk overlock-maskinen og kjører en omgang med den også. Hun som er kunde og minst 8 måneder på vei smiler og venter tålmodig og sier no problem. Til slutt er hun fornøyd, klipper løse tråder og gir meg nettet. Hele operasjonen tok ikke mer enn 7-8 minutter, så jeg tenker med meg selv at dette kommer vel på en hundre lek eller to. Og så spør vi da; hva skal du ha. Og hun ser på oss, nesten med vanntro i blikket og sier: nei dette koster da virkelig ingen ting. Da kan man ikke annet enn å ta hånden mot hjertet og si faleminderit shume, tusen takk. Og så får vi håpe at hun vet at hun har fått en kunde som kommer tilbake, gjerne med større oppdrag, en annen gang.

Lite folk på giroen midt på dagen.

Heldigvis så har jeg smart-telefon og smart-klokke. For hva hadde vel livet vært disse dager uten gadgets og apper, eller cool stuff som vi hippe og freshe pleier å si. Dette er noe jeg setter pris på, små ting, dupeditter og programmer som gjør en masse unyttige ting som du ikke trenger. Som for eksempel smart-klokka. Under den verste omgangen med covid fikk jeg virkelig glede av den. Jeg kunne da, med stor nøyaktighet, lese av når jeg har spydd, når jeg har sovet (om det skulle skjedd) og hvor lite hvile jeg har fått. Eller for eksempel om jeg skulle lure på hvorfor jeg har fått gnagsår på foten ser jeg jo raskt at det er på grunn av de12.432 skrittene jeg gikk i går, i for store sandaler. Om jeg en dag lurer jeg på hvorfor leggene protesterer så mye så kan jeg enkelt lese ut at jeg har forsert over 600 trappetrinn. Og ikke nok med det, jeg kan sjekke været uten å først å måtte trekke fra gardinene, tenk det. Jeg kan ligge i senga og se at €uroen har gått opp 0,01 cent i forhold til Yen, hvor nyttig er vel ikke det. Og så apper da. Om jeg skulle beskrevet bare et fåtall av de flotte appene jeg har, ville det tatt for lang plass og for mye tid. Jeg nøyer meg med å si at det finnes en app for alt, og om den ikke finnes så har du ikke lett grundig nok. Så, for de av dere som ikke har smart-telefon og smart klokke: verst for dere!

Er det ikke det ene, sa jenta, så er det sannelig det andre. Og det ble det. Enda ikke restituert fra koronaens klamme grep, før min kjære ble offer for en ondsinnet og ytterst plagsom ørebetennelse. Hvis det er noe som ikke er godt å ha med i senga, så er det øreverk. Her var det bare en ting å gjøre: sadle apostlenes hester og sette kursen mot sykehuset og "Urgjenca". Etter å ha spurt oss hit og dit, ble vi henvist til øre-nese-hals-spesialisten, vegg i vegg med likhuset i kjelleren. Nå lar ikke vi oss skremme av et lik eller to, det ene er jo ganske lik det andre, og i gangen utenfor legekontoret var det kø. En hyggelig kar som var der med dattera forklarte oss køsystemet som var helt fraværende, og så var det bare å vente. Vi var nr. 4 i køen, og det tok ikke mer enn maks et kvarter før vi var inne. Og her var det full effektivitet, legen tittet og testet og lyste og forklarte og var veldig hyggelig. Her ble det ikke brukt mye tid på administrasjon, jeg er ikke en gang sikker på om han hadde pc på kontoret. Og konsultasjonen kostet det vi hadde lyst til å betale, verken mer elle mindre! Så var det over gata med resepten i handa, og her plukket de fram det legen hadde skrevet ned. Her får du alt i løsvekt, det er for eksempel helt normalt å kjøpe en eller to paracet. Og så var det hjem igjen. Hele turen tok under en time, nå blir det spennende å teste ut medisinen og håpe på en rask helbredelse.

Fødeklinikken og legevakten vegg i vegg.