Varme sommertanker, 2022 - 6

 Har du hørt om Dale Carnegie? Han sa mye klokt, så han var nok en klok mann. En av tingene han sa var dette: "Husk at lykke ikke avhenger av hvem du er og hva du har; den avhenger kun av hva du tenker." Det er mange som har sagt noe lignende, kan det være at det er noe i det? Det er ikke hvordan du har det, det er hvordan du tar det, heter det også. Det var enda at klokt ord. Og "lykken er å legge seg nydusjet i rent sengetøy", det hørte jeg en gang og tenkte med meg selv; er det så lett og så vanskelig. Hverdagsfilosofi er folkevett, rett fra grasrota og ut til folket.

Jeg har vel muligens ved en og annen anledning nevnt ett og annet om trafikk og parkering her i byen. Det er et under at det i det hele tatt går an å kjøre bil og buss i denne byen, klarer du deg her så klarer du deg overalt, vil jeg tro. Men i dag så jeg en ny løsning på parkeringsproblematikken, en ganske permanent løsning vil jeg tro. Og her har du løsningen:

Her er ingen vei verken opp eller ned.

Kamuflasjenett eller fiskegarn, vi vet ikke.

Helt normalt å parkere slik som dette.

Det er alltid morro å se på når det kommer store, flotte yachter som har tenk å parkere på utsiden har. Noen kjører baug-truster og hekkaggregat som om de skulle være født med en joystick i neven, mens andre parkerer som om de er på oppkjøringstur med båttilsynet. I dag kom det en sværing, "M/Y Siren" på 74 meter. Vi måtte ut og sjekke om den hadde en stor "L" bakpå, men det hadde den heller ikke. Jeg vurderte veldig om jeg måtte gå ned og hjelpe til litt, jeg har da tross alt både båtmannssertifikat og båtførerbevis, og lang fartstid på fast installasjon. Men heldigvis så kom den til kai til slutt, etter ørten forsøk og med veldig god klaring på alle kanter. Ingen skadd, alle fornøyd. Og god underholdning for de som så på. Mulig at de tok ankerdrammen litt i tidligste laget denne dagen? Om kapteinen mønstrer av her eller ei, ja det får vi aldri svar på.

M/Y Siren bygget 2006

God medisin er gull verdt. Det vi fikk for ørebetennelsen var skikkelig bredspektret antibiotika som burde ta knekken på det meste. Vi la inn en kjapp forespørsel hos han Google for å finne ut hva dette er, og det ser ut til at denne kuren bør ta knekken på alt fra tåfis og inngrodde tånegler til flass. Øre- og hals-betennelse var "piece of cake", urinveisinfeksjon og lungebetennelser like så. Så med andre ord: miraculix-medisin. I tillegg fikk vi jo nesespray og øredråper med oss. Formen var bedre allerede en kort tid etter at vi kom tilbake fra legen, til og med før medisineringen startet. Og det skal sies, allerede nå etter bare godt 2 døgn er formen betraktelig bedre. Lysten på mat og drikke er nesten normal, hosten er nesten bare et minne, og ørene kan igjen brukes som normalt. I løpet av et par dager til er nok alt normalt igjen.

Her skrives det merkelapper for hånd eller rett på pakka, og du får det antall legen har foreskrevet.

Det går rykter om at vi har fått en aktiv flyplass i nærheten. Ikke bare rykter heller forresten, det er bekreftet. Flyplassen i Gjirokaster har endelig fått de nødvendige statlige godkjenninger til å kunne drive med kommersiell lufttransport. Og de har allerede hatt en landing fra Italia. Nå venter vi med stor spenning på om Norwegian eller kanskje Flyr ser sitt snitt. Skjønt det er vel mer nærliggende å tro at dette passer Apollo og Ving som hånd i hanske. Med lav landingsavgift og sentral beliggenhet kan dette bli en pengemaskin, både for Albania, for regionen, og for flyselskapene som våger å satse. Og med den nye tunellen mellom Gjirokaster og Saranda kan dette bli et reelt alternativ for alle kystbyene fra den greske grensen og opp til Vlore, samt dalstroka innafor.

Dagene begynner å normalisere seg, sakte men sikkert. Naboen et par etasjer under har også fått god medisin og kommer sakte men sikkert tilbake til samfunnet. Det beste for oss alle er at matlysten og interessen for det sosiale er på veg tilbake. Det resulterer i flere gode måltider, både lunch og middag, men vi holder oss i nærområdet, mest på grunn av varmen. Om dagen ligger det og vipper rundt 35°, morgen og kveld rundt 30°. Det er jo energitappende i seg selv, og særlig når man er rekonvalesent. Men det blir en deilig lunch på Onhezmi, der har vi ikke vært på en stund og der har de gjort det litt koseligere og litt mindre jungel. Det er aldri feil med en pizza på Maria Madelena, og å avslutte dagen med en is på Magic Blue er prikken over i-en denne dagen.