Varme sommertanker, 2022 - 2

 Når jeg hører noen sukke " Livet er hardt"  fristes jeg til å spørre "Sammenlignet med hva?"

Hvis det er noe livet her nede ikke er, så er det hardt. Her er det løst og ledig, slentrende, rolig og behagelig. Av og til litt varmt, men det verste som skjer her er vel at man blir litt for mett etter middag, eller litt for rød etter soling. Men hardt, det lar vi det ikke bli. For det er jo også noe som heter at det kommer ikke an på hvordan du har det, men hvordan du tar det. Noe å huske på for mange i dagens stressamfunn.

Så hva skal et godt og interessant reisebrev handle om da tro? Det bør jo helst handle om noe enkelt, så jeg spør fruen om eksempel på enkle ting. Mannfolk, kommer det prompte. Så da får det heller bli litt om nye og gamle spisesteder, om sol og bading, om venner og dagligliv. Enklere enn det kan det vel knapt bli.

Litt om Saranda, for dem som ikke er kjent med stedet: byen ligger i en bukt; Den Ioniske bukt, som er en del av Det Ioniske hav, som igjen er en del av Middelhavet. Det bor ca 20.000 mennesker her fast, og sikkert dobbelt så mange i august. August er den travleste tiden her. Da har de fleste ferie og mange reiser hit, til feriebyen, også kalt bryllupsbyen. Men da, i august,  er det også som varmest, ofte over 40 grader, noe som er alt for varmt for oss. Da reiser vi hjem. Hvor mange kafeer, restauranter og puber som finnes her har jeg ingen ide om, men det er på hundrevis, kanskje tusenvis. Det virker som de minste plassene klarer seg med 2-3 faste kunder. Noen plasser er her hele året, noen kommer igjen år etter år, mens atter andre popper opp og forsvinner igjen, typiske sommerfenomener.

Innenfor et par hundre meter fra leiligheten har vi, eller har hatt i alle fall 12 -15 forskjellige serveringssteder av ymse størrelse og kvalitet. Noen er borte, noen er nye. Det er 2 helt nye spisesteder rett i nærheten nå av oss, og vi har nylig besøkt dem begge to. 

Første besøket var den dagen vi kom, da var det hyggelige naboer som ville til å ta oss med på "Black Marlin", en flott restaurant i 2 etasjer, nesten rett over gata for blokka "vår". Der var det godt med plass inne og ikke særlig mye plass utendørs. Så derfor tenker vi, og håper vi, at dette blir et helårstilbud. Denne kvelden testet vi filet av levrek (seabass = havabbor), og fileto vici (veal filet = kalvefilet), begge deler var aldeles nydelig. Kalven var nok blant de beste jeg har fått i Saranda, i alle fall på veldig lenge. Den var like mør og god som indrefileten på Taverna Garden (for de som husker den), men i tillegg med en deilig saus. Havabboren ble servert med sitronsaus og spennende grønnsaker, men kunne med hell hatt litt potetmos på siden. Og kokken selv kom til bordet vårt og spurte om det smakte, og det gjorde det jo. Han fikk med seg tipset om potetmos og takket for det, det gjenstår å se om han tar det til etterretning. Husets hvitvin var topp, rødvinen litt over topp - altså ikke like mye å skryte av. Et herlig måltid for 4, med 2 x 0,5l vin, kostet oss totalt 6.500 lek eller 570 nok.

Grillede grønnsaker

Det andre nye stedet jeg vil nevne ligger på et kjent sted, Hotel Mano. Men restauranten der har fått ny eier og nytt navn, nå er det Cafe del Mar, og sjefen er en gammel venn av oss, Fadil, som tidligere var vert på Magic Blue. Han overtok restauranten her for 4 dager siden, og han er helt fersk i akkurat dette konseptet .Her hadde vi oss en lunch, det ble en nydelig vegetar-rizotto. Den smakte for oss bedre og var litt mer kremet enn den vi får på Limani, og var også bedre krydret. Passelig stor lunch-porsjon var det også. Etter maten fikk vi en dessert  "på huset", en nydelig vaniljeis og saftig og god kake. Her har de også "byens beste" americano kaffe. Til maten hadde vi en halv liter hvit, veldig god vin. For denne lunchen betalte vi for 2 stk 1.880 lek. ( 165 nok.)

Klokken var litt før midnatt og vi var, til oss å være, sent oppe og skulle til å legge oss for kvelden. Og da smalt det, noe så grønn-jævl**, det var et skikkelig drønn, dette var ikke en kinaputt. Vi skvatt jo godt der vi satt, og måtte rett ut på terrassen for å se om vi kunne få øye på noe. Etter å ha synfart hele området oppdaget vi en sort flekk og en bulk på garasjeporten på hotellet ved siden av, og det var det hele. Politiet var raskt på pletten med mange biler og blålys, og de satte vakt ved porten, og drev og virret frem og tilbake mens de lyste på bakken. Forestillingen endte for vår del med at vi gikk og la oss, og sovnet godt. Men så, etter en times tid kom politiet og kimte oss opp igjen. De kom 7-8 mann sterk, og de ville gjerne inn til oss en tur sa de, etter først å ha legitimert seg. De fortalte at de etterforsket sprengningen, noe som for oss var ganske forståelig, vi har jo tross alt sett både Derrick og Colombo under oppveksten. De fikk jo lov til å komme inn da, du kødder ikke med albansk politi og i alle fall ikke når de er så overlegne i antall. Først gikk de ut på terrassen vår og var der en times tid, der de lette med lys og lykte etter spor og fragmenter av ett eller annet, og samtidig diskuterte de noe veldig. Etterpå intervjuet de meg, uten at jeg hadde noe særlig å bidra med. De kom også med en stige, slik at de kunne komme opp på terrassen over oss, og undersøke der. Men jeg tror ikke de fant noe spennende der heller. Heldigvis er alt greit både med oss og med alle de andre i vår bygning. "Just shaken, but not stirred" er nok beskrivende. Men det er tydelig for oss at noen ønsker å vise sin misnøye for det nye hotellet, dette er gjort mer for å skremme enn for å skade. Så vi får oppleve litt action her nede, innimellom.

Kjøpesenteret Halo holder på å bygge om. Det ser ut til at det skal bli dobbelt så stort i andre etasje, så da blir det vel dobbelt så mye jallavarer der også. Det er vanskelig å forstå hva som skal inn der, for det mangles jo ingen ting. Det skal bli spennende å se fremover.

Jeg kommer stadig tilbake til det med venner og vennskap. Nå vet vi at det finnes jo ingen fremmede, bare venner vi ikke kjenner, og det føler og tenker vi en del på her nede. Forrige tur fikk vi nye venner i Femtegate, denne gangen har vi fått nye venner rett over bukta. Det er et lite tankekors at vi har vært her siden 2008, de har vært her fra 2012, og vår veier har ikke krysses før nå. Og det at det skjedde nå er takket være initiativet til denne hyggelige østlendingen fra Hurum, som tok kontakt for en øl og en prat. En slik invitasjon sier man jo ikke nei til. Vi har hørt at det finnes over 300 norske familier her i Saranda, men hvor mange kjenner vi? Matematikk med mange ukjente er for komplisert i sommervarmen men en ting er sikkert: det er i alle fall flere her enn i Norge, der vi har bodd hele livet. Og når jeg sier kjenner, så tenker jeg ikke på 'kjenner til', jeg mener folk som du avtaler å spise en middag sammen med, eller treffes for en øl, og som du setter deg ned og har en god samtale med. Og tilbringer kvalitetstid sammen med. Nå skal det jo legges til at hvis du ikke har en rik onkel eller er kryptomillionær, så har du ikke anledning til å gå ut like ofte hjemme som vi gjør her, dessuten spiller nok de klimatiske forhold en stor rolle. Men allikevel! Poenget mitt er at her nede søker vi norske sammen, og koser oss i hverandres selskap. Kanskje vi kunne vært flinkere til det hjemme også?