Påskebrev 2022 #2

Jeg har mange ganger tidligere dvelt ved at tiden går så fort, og særlig her vi er nå. Og det på tross av at det ikke skjer så veldig mye spennende. Nå skal det sies at i blokka "vår" har vi hatt besøk av både møbelsnekker og rørlegger, og det kan jo være spennende nok. Og det må også sies at det blir jo nesten moro når en håndverker skal ha 1500 kroner for to dagers arbeid, med hjelpemann. Her blir toaletter og vaskeservanter skiftet ut over en lav sko, og salongmøblement blir høydejustert etter alle kunstens regler. Alt for at vi skal ha det så greit som mulig. Og det er jo mer enn kjærkommet arbeid blant folk som knapt nok har til salt i såret og ikke har verken ledighetstrygd eller koronatiltakspenger.

Det sies jo at uten mat og drikke duger ikke heltene. Slik er det også her. Og når det kommer oss anbefalinger om gode spisesteder for øret, så må jo disse sjekkes ut. Et av stedene som har blitt sjekket ut disse siste dagene er Haxhi. En restaurant som startet med 4-5 små bord på fortauet i  5-te gate, og som nå har en flott restaurant i enden av promenaden. Noen vil nok mene i feil ende av promenaden, men den diskusjonen lar vi ligge. For her finner du far, mor og barn i en herlig familiebedrift, og dette er folk som vet hva de gjør. Fantastisk mat og topp service. Og naboen som anbefalte og tok oss med, fikk selvfølgelig en flaske snaps i gave da vi forlot stedet, gode og mette. Ja, tenker vi, her må vi tilbake.

Telefonen ringer, det er vår gode venn Fatos. Han har lyst til å invitere alle sine norske vennene i "the blue building" på en påskelunch i "Huset i Skogen", restaurant Foinike. Og så må jo selvfølgelig Steinar være med, han er jo alene her nede og er god venn av både oss og Fatos. Selvfølgelig sier man ikke nei til en hyggelig invitasjon, det sosiale er jo nettopp litt av det vi liker best ved å være her. Vi blir hentet av minibuss og fraktet trygt og greit til Foinike, der det er dekket opp til langbord. Og her det ble en servering som mest av alt minner om maten vi fikk servert i "gamle dager", det vil si rett etter rett kommer på bordet, det er salater og diverse smeltede oster, bakte paprika med fyll og forskjellige kjøttkaker, og mye mer. Og klimaks er selvfølgelig når påskelammet bæres inn, i år erstattet av geitekilling, som etter manges (og min) mening er langt bedre enn sau. Men smak og behag kan som kjent ikke forenes. At det ble et "herremåltid" er imidlertid hevet over en hver tvil.

Påskelammet som ble til geitekilling.

Det var pyntet og gjort klar til en ett-årsdag i lokalet. Her skal det vist ikke spares på noe.

Plutselig en morgen var det en hel armada av små, helt like båter, hver med 2 store motorer bak. Vi kunne ikke se noen merking på båtene, men regner med at det enten er hæren/marinen eller tollvesen. Det var minst 6 små og en større båt samtidig. Heldigvis var de på vei ut og bort, så vi senket skuldrene ganske raskt, faren for russisk invasjon var over.

Steinar hadde en liten utfordring som kunne blitt et problem, nemlig en plombe i en tann som hadde løsnet. For øvrig en tann som han, etter sigende, har fått reparert mange ganger tidligere, gjennom et langt liv. Siste gangen han fikk ordnet den, fortalte han, var her i Saranda for ca 6 år siden, og reparasjonen har aldri holdt så lenge før, uansett hvor han har fått utført behandlingen. Så da var det bare en ting å gjøre, stikke innom tannlegen og spør om de hadde en time. Noe han selvfølgelig fikk samme dag, klokken halv fem. Han stilte opp til avtalt tid, og etter en halvtimes tid i stolen var plomben ute og erstattet med ny flott fylling. Og så var det oppgjørets time, da. Vel, sa tannlegen, denne fyllingen har du jo betalt for før, så det går på garantien. Men, sa Steinar, det er jo minst 6 år siden? Spiller ingen rolle, fikk han beskjed om, arbeider som blir gjort her skal vare, og dermed basta. Så hvis fornøyde pasienter er den beste reklamen, så er Steinar nå verdt en formue.

Jeg kan ikke helt slippe taket i bordets gleder. En ny favoritt er Fishrestaurant Filipi. Ikke at restauranten er spesielt ny, det har vært fiskebutikk der i mange, mange år, og det har også  vært restaurant der i en del år, er vi blitt fortalt. Men ganske nyoppdaget av oss, vi var der for første gang i fjor. Aldeles nydelig mat, hyggelig atmosfære og albanske priser. Det kan bety ca 80-90 kroner pr. person for en middag, inkludert øl eller vin. Og best av alt er at den ligger kort veg fra heimen. Noe som kan være greit når man som vanlig har spist litt for mye.

 

Sjømattallerken.

Nydelig stekt filet av laks.

Selvfølgelig dessert og raki "på huset", det er ganske vanlig de fleste plasser.

Og ikke å forglemme Rustemi, en koselig liten lunchrestaurant som ligger så bortgjemt at vi nesten må ha hvit stokk for å finne den. En lunch bestående av en nydelig omelett og brød, og en stor øl kostet 450 Lek (ca. 35 NOK). Da kan det ikke bli stort bedre.