Sommertanker 2021 - 3

... vårt liv er en reise, og vi vet ikke hvor eller hvordan den ender, eller om den noen gang egentlig ender. (Benny Andersen)

Vår reise har i all hovedsak vært hit til Saranda, på Albanias sørlige kyst, de siste årene. Og mangt har vi møtt og mangt har vi mestret, for å si det med Erik Bye. Mye er forandret i løpet av de årene vi har reist hit, og en god del er i liten grad forandret, eller helt uforandret. Her kommer noen få av alle de morsomme og merkelige opplevelsene vi har hatt.

Det hender jo at vi må en tur i banken, det være seg innskudd eller uttak. Og alle banker her i byen har vakt. Han er som oftest storvokst, men sjeldent bevæpnet. Han skal passe på at alt går rett og riktig for seg i banken, og ikke minst at ingen sniker i køen. 

I banken er det som oftest et kølappsystem, der man skal trekke en lapp som viser din plass i køen. Og ofte er det vakten som river av en lapp og gir  til deg. Noen ganger med et nikk eller et smil. Ofte river han av to-tre lapper i slengen, og tar vare på noen av lappene selv. Og så, når en av hans mange venner kommer for å utføre sine bankærend, så får de også selvfølgelig en lapp av vakten, med et nummer som er så lavt at han kommer langt fram i køen, kanskje til og med først i køen. Og det er veldig mange som kjenner vakta i banken. Vi har følelsen av at kanskje de aller fleste gjør det. Bare ikke vi. Så vi står i kø. Lang kø.

Hvis vi skal ta ut penger, sette inn penger eller betale regninger, så må vi ha med pass. Og hvis vi har glemt passet så kan vi ikke få gjort det vi kom for. Man kan da ikke betale en bankgiro uten å vise legitimasjon, tenk om det er feil person som betaler regningene? Men her er de faktisk litt fleksible i Saranda, et bilde av passet, på telefonen, er fullgod legitimasjon. Problemet løst!

Og siden vi er inne på bankvesenet her nede, er det en ting til som må nevnes: For å få utført en banktjeneste må man opplyse om fars navn. Uansett om han døde for 20 år siden. Antakeligvis er det ikke alle her nede som kjenner sitt personnummer, eller i det hele tatt har ett, men alle vet farens navn. Så de kommer det med på alle bankpapirer.

Ber du om et glass vin, så er det ofte det du får her, ikke en liten skvett i bunnen av glasset som man gjør i andre land:

Jeg har hørt at det finnes steder der man ikke får kjøpt seg bil før man kan dokumentere at man har parkeringsplass. Det gjelder ikke her! 

Her er det vist en folkerett å ha bil, uansett. Og med dobbelt så mange biler som parkeringsplasser i byen så blir det lett litt kaos. Dobbel- og trippel- parkeringer hører til hverdagen, det samme gjør tuting og venting. Kø og kaos. Parkeringer foregår i veikryss, rundkjøringer, fortau og fotgjengeroverganger. Nå har endelig politiet begynt å skrive ut parkeringsbøter, og taue vekk enkelte feilparkerte biler, men det monner så lite. Svært mange biler er i bevegelse, de kjører rundt og rundt, hele døgnet virker det som. Heldigvis holder de seg stort sett i noen få gater under mottoet "se og bli sett". Men med en månedslønn her i landet på 3.000 - 4.000 kroner, og en bensinpris på ca 14 kr literen er det ganske merkelig å oppleve en såpass stor og unødvendig trafikk. Vi antar at det er friheten til å endelig, etter over 40 år med kommunistdiktatur, å kunne gjøre som de vil. For den gangen var jo bilen selvfølgelig kun for pampene.

Endelig har hurtigbåten til og fra Corfu begynt å gå som normalt for årstiden, eller i alle fall nesten. 2 ganger i døgnet hører vi nå drønnet fra disse "vannloppene" som ble bygget for å trafikkere de russiske elvene i sin tid. Nå freser de strekningen Corfu - Saranda på 35 minutter, fullstappet med turister.

Skjønt helt stappa er de ikke enda. Skandinavene har enda ikke tatt sjansen på å reise, koronaskrekken sitter nok i hos mange. Selv er alle vi norske som er her nede nå, i vår nærhet i alle fall, fullvaksinerte og vi føler oss trygge. Men vi vet at det ikke er like trygt alle steder, og følger med på nyheter og annen informasjon. Men for Saranda sin del håper vi at sesongen blir brukbar.

Ikke alle har Coronaskrekk:

Det er også hyggelig å se at byen har fått orden på de offentlige strendene. Ny sand er kjørt på, og de alle de offentlige strendene i byen fremstår pene og ryddige. Og med badevakt!

Mellom gatene i forskjellige nivåer er det trapper. Og i en av disse kom vi over denne artige saken. Og vi undres på om det er for enhjulte rullestoler eller pungterte barnevogner:

 Vår ferie fortsetter enda en ukes tid, og vi ønsker alle der hjemme en fortsatt god sommer.