Da er tiden inne for et siste reisebrev for denne gang, og en liten oppsummering.
Jeg starter med litt om været: først hadde vi 2½ uke med mye vær. All slags vær. Sol, regn, vind, blå himmel. Overskyet. Varm vind fra sør og kald nordavind fra alle kanter. Det eneste som manglet var visst frost og snø. Manglet, men ikke savnet. Og så, som kaninen som kommer opp av flosshatten, kom våren. Og våren her i Saranda er jo som kjent som en god sommerdag i Norge. Skyfri blå himmel, 20 - 25 grader i skyggen, noe som resulterte i "Saranda-frokost" på terrassen. Fioler og leirfivel som stikker hodene sine opp av vintergrå jord. Og sørvendte kirsebærtrær som sakte men sikkert ønsker en ny vår velkommen med nye og nydelige skudd. Når det skal være på dette viset så er det ikke så veldig mye som trekker oss nordover til regn og sludd.
Jeg har fått spørsmål om oppskriften på Saranda- frokost og deler så gjerne vår variant. Start med å ta eple, pære, kiwi, banan, appelsin, fersken, nektarin, jordbær, kirsebær, drue, plommer.... ja hva sesongen har å by på av frukt, og som du er glad i. Dette vaskes og skjæres opp i passe små biter. Frukt-cocktail altså, eller himmelsk lapskaus som min mor kalte det, det mangler bare små biter av dronningsjokolade, og pisket krem. (Jeg husker forresten at som en betydelig ynge utgave av meg selv, kanskje i 6-7 års alderen, tenkte at dette må være det englene spiser.) Selvfølgelig bruker du ikke alt dette på en gang, her er det mulig å variere, både ette smak og butikkens utvalg. Bitene legges i en dyp tallerken sammen med litt solsikkefrø og/eller gresskarfrø, rosiner, tranebær, granateplekjerner, og valnøtter. (Ikke hval-nøtter, de er vanskelig å få tak i.) Og igjen; ikke nødvendigvis alt på en gang, vi varierer med hva vi har i hus for øyeblikket. Fyll deretter på med en halv boks (ca. 100 gram) Kos Zero (det er naturell yoghurt av kumelk med 0,5% fett, på Albansk) og en neve eller tre med havregryn. (Kommer an på hvor store never du har.) Vi foretrekker de store, flate havregryna som er tyggbare uten å være kokt først. Fordel så en spiseskje med albansk honning over dette, og topp mesterverket med et dryss kanel. Og jeg kan love at bedre enn dette blir det ikke, i alle fall ikke med klær på.

Bystranda vokser seg stadig større, kanskje det også skal bli sandstrand etter hvert og ikke småsteinstrand. Det hadde jo vært bra for dem som liker fin sand inn over alt, og at det knaser i tennene når du tygger nista. Vi er kommet dithen i livet at om vi absolutt skal nærme oss havet så skal det være på en stol med parasoll, og med rikelig med kald drikke. Så kan vi overlate bygging av sandslott og andre strandaktiviteter til den oppvoksende generasjon innsmurt i solfaktor 50, og andre spesielt interesserte. Det blir for øvrig hevdet fra flere hold at det å oppholde seg i sola bør forbeholdes planter, skilpadder og øgler.

Vi er kommet til den niende måned i den islamske månekalenderen, også kalt ramadan. Eller som de sier her, hvor det arabiske språk er lite brukt: ramazan. Vi merker det ikke så veldig, bortsett fra en stor "lysfontene" på kaia, og et par store partytelt utenfor Hotel Lezet på promenaden. Der averterer de med halalmat, og på kveldstid er det fylt opp av damer med hijab og hilbab og sikkert medbrakt både mann og barn. De ler og koser seg og ser ut til å ha det greit, de også. Og det er jo en av de tingene vi settes så stor pris på her i landet: at alle religioner lever side om side, og respekterer hverandre. Lite eller ingen rasemotsetninger og religionskonflikter her.
Taverna Joni er blitt til "Flame House", blir spennende å teste ut menyen en dag
Av og til smaker det deilig med en omgang Linguiini Bolognez eller en Spagetti Bolognese. Øverste bilde er tatt på Oxhaku, nederst på My Family. Hvilken var best? Tror det var begge to...


















Koselig lesing. Liv Monika
SvarSlettVeldig fine bilder og skildringer. Takk Jon Morten.
SvarSlettHilsen Ellen
Hei igjen, godt med en oppdatering. Gleder oss til vi kommer nedover i midten av April. Sees. hilsen Trine og Roger
SvarSlett