Så var det bare 1 hel dag og like mange netter igjen av denne reisen. Og vi skal ut og på tur igjen, denne gangen til Edinburgh, en by vi har vært så heldige å besøke flere ganger tidligere. Men først av alt en god, engelsk frokost på hotellet. Her var det også alt hva man måtte trenge av vått og tørt, om enn kanskje ikke like rikholdig som vårt forrige "hjem". Men det har vel lett for å bli litt enklere når det er et stort "økonomi"-hotell i en større by. Dundee er jo for øvrig Skottlands fjerde største by, med ca 150.000 innbyggere. Uansett; vi skal ikke bruke unødvendig mye tid i spisesalen, nå var vi klar for:
Dag 5., mandag 5. august 2024.
Dette var dagen vi skulle til Edinburgh og få med oss opplevelser både over og under jorden. Men før vi kom så langt, kjørte Bernie oss til et utkikkspunkt der vi kunne se de 3 flotte broene Forth Bridge. Disse 3 broene ligger "side-by-side" over bukta der elven Forth renner ut i havet. Denne elven kommer fra byen Sterling, og før det fra Loch Lomond. Broene er alle 3 sin tids topp teknologi, og er alle i bruk fremdeles.
- Queensferry Crossing. Åpnet i 2017 for busser, biler, fotgjengere og motorsykler, dette er en 3 tårns hengebro som, da den ble åpnet, var den lengste av sitt slag i verden utenom USA.
- Forth Road Bridge åpnet i 1964. Den er for busser, taxier, fotgjengere & syklister. Før denne broa kom var det ferger over til Fyfe.
- Forth Bridge er en 2,5 km. lang jernbanebro, bygget i stålprofiler. Denne åpnet i 1890, og er verdens nest lengste jernbanebro i sitt slag.
Bernie parkerte bussen rett ved Grassmarket, like ved Edinburgh Castle, og derfra spaserte vi nedover "the Royal Mile", gjennom et yrende folkeliv, til Marys King Close og byen under byen.
Underholdning på hver ledig plass og hvert ledig hjørne
Det må ha vært omtrent like mange mennesker på The Royal Mile den dagen, som det er i Kina.
Det heter at bare fantasien setter grenser, her er det ingen grenser
Og så:
Mary King's Close er et historisk nærområde som ligger under Edinburgh City Chambers-bygningen på Royal Mile, i det historiske gamlebyområdet i Edinburgh, Skottland. Den tok navnet sitt fra en Mary King, en handelsborger som bodde på Close på 1700-tallet. Området ble delvis revet og begravet på grunn av byggingen av Royal Exchange på 1800-tallet, og senere stengt for publikum i mange år. Området ble innhyllet i myter og urbane legender; Historier om hjemsøkelser og mord florerte. (Wikipedia)
Dette er en spennende tur, selv for oss som har vært her før. Med en svært dyktig guide som spiller ut på alle registre, og en historie som er så fascinerende at det nesten ikke er til å tro. Dette var nok et høydepunkt for mange.
Her blir moderne hjelpemidler tatt i bruk, veldig effektfullt
Etter denne spektakulære og spennende turen var det på høy tid med litt ekte føde, ikke bare av den åndelig sorten. Vi ruslet av gårde og svingte litt bort og vekk fra the Royal Mile, og havnet på en koselig pub med godt utvalg i både vått og tørt, her sank vi ned i hver vår gode stol og koste oss med lunsj.
Whiski rooms; butikk, bar & bistro
Vi var mette og fornøyde, det var bare å ta bena fatt igjen, og starte på turen opp til the Castle, der vi skulle møtes for utdeling av billetter, og få litt info på veien. Blant annet fikk vi vite at det har ligget slott her siden det 12. århundre, og at slottet ligger på toppen av en (forhåpentligvis) død vulkan. Det er også stedet hvor den årlige "Edinburgh Festival Military Tattoo" finner sted, noe vi var så heldig å oppleve i 2022. Dessuten:
Edinburgh Castle ligger på toppen av Royal Mile («Den Kongelige Mil», egentlig 1,61 km), hovedgaten i den gamle byen som leder ned til Holyrood Palace. Festningen er åpen for turister og blir bestyrt av foreningen Det historiske Skottland. Stedet er den største turistattraksjonen i Skottland målt etter billettinntekter.(Wikipedia)
Underholdning utenfor slottet
Her på slottet skulle vi rusle rundt på egenhånd. Noen ville se Saint Margaret's Chapel som er slottets eldste bygning, noen ønsket å se kronjuvelene som er utstilt her. Her kan du finne kjempekanonen Mons, eller hundekirkegården til offiserenes kjære, døde hunder. Og det er tonnevis av andre severdigheter, både spennende og moro. Og noen gikk rett til suvenirbutikken.
I St. Margaret's Chapel
Vi har vært på slottet 2 ganger tidligere, så denne gangen tok vi bare en kjapp rundtur for å handle noe "stash": den kjære "dronningkoppen" fra vårt første besøk hadde nemlig fått et heller ufrivillig og ublidt møte med gulvet, og det endte jo som Brexit: i full splittelse. Så da var det selvfølgelig nødvendig med en tur innom en av de mange suvenirbutikkene på slottet for innkjøp av ny kopp. Etter dette tok vi oss ned til "Grassmarket", et område som ligger like nedenfor slottet. I Edinburgh er der både Grassmarket, Horsemarket og Cowmarket. Grassmarket er nevnt i skrifter fra 1363, og var i fra 1477 et av de viktigste områdene og markedene i Edinburgh. I dag er Grassmarket et område for kafeer, restauranter, tavernaer, hoteller, butikker og boder, og her er alltid et yrende folkeliv. Og der fant vi oss et koselig bord i sola, og et par glass med noe godt i, mens vi ventet på Godot (aka Bernie).
Grassmarket
Stand med grønn ungdom og "femtiden utav våre hender"
Men snart var det slutt på denne idyllen, og tid for å sette snuten i retning mot Dundee igjen. Det virket som at alle var fornøyd med dagen og utbyttet av den, men det var en litt sliten gjeng som satt og halvsov på veien tilbake til hotellet. Heldigvis holdt sjåføren seg våken.
Middagen ble også denne dagen på the Barrelman for de fleste av oss, noen valgte å gå på et steakhous i nærheten og få seg en real biff. Hva vi som spiste på the Barrelman fikk denne dagen husker jeg ikke, men det var helt sikkert godt.
Så var det igjen kveld og tid for seng og dyne, og gjøre klar for hjemreise og dag 6.
Drømmer meg tilbake
SvarSlett