Tur til Skottland med Vitus reiser , dag 0 - 1

 Velkommen til mimreboka vår. 

Det skal ikke stikkes under en stol, bord eller seng at hukommelsen ikke er det den en gang var. Når sant skal sies har den vel aldri vært det heller. Så da er det bare en ting å gjøre; skrive ned det man vil huske, mens det enda sitter sånn nogen lunde. Denne gangen er det tur til Skottland det gjelder. Og her kommer altså "dagboka" vår fra turen, mest bilder men selvfølgelig også en noe tekst. Så kan vi ha det å ty til når hjernetåka kommer sigende.

Det er jo på Facebook det skjer, ofte i alle fall, og absolutt denne gangen. Det var der jeg oppdaget denne fengende reklamen:

"Opplev historiens rikdommer og naturskjønnhet på denne kulturreisen gjennom det beste av Skottland. Vi tar deg med på en uforglemmelig reise gjennom Storbritannias nordlige hjørne, der vi vil få en perfekt balanse mellom fascinerende byer, levende historie, whisky og storslått natur"

Jeg klikket meg øyeblikkelig videre inn her: Skottland | Vitus Reiser for å lese mer. Kunne dette være noe for oss? Vi finleste programmet, og selv om vi har besøkt flere av disse plassene tidligere, delvis sammen og delvis hver for oss, så var dette absolutt spennende. Konseptet med gruppereise og norsktalende reiseleder over flere dager var også ganske uvant for oss, så hvorfor ikke prøve? Det endte med at vi sendte en bestilling, etter selvfølgelig først å ha sjekket ut arrangøren Viitus etter beste evne, uten å finne annet enn positive tilbakemeldinger. Og slik gikk det til av vi skulle til Skottland.

Dag 0.

Turen skulle starte med fly fra Bergen. Da var det jo greit at Widerøe flyr direkte dit fra Kjevik flere ganger om dagen, og at det er godt med hoteller på Flesland. Vi valgte å reise med et sent fly, for da kunne fruen arbeide hele dagen før vi dro, og jeg kunne gjøre noe helt annet. Og det gjorde jeg.

Turen opp til Bergen gikk greit, og der fant vi fort veien til "gullhotellet" Scandic Flesland, for øvrig en hotellkjede vi ikke har brukt ofte. Rommet vi fikk tildelt var greit, det var lite men rent. De hadde prøvd å få det til å se eksklusivt ut på rommet, men da hjelper det ikke med papp og plast. Men vi skulle jo bare sove der, og brydde oss ikke. Hotellrestauranten hadde middagsbuffet, det hørtes jo knakende fint ut, kun 395,- kr pr. person for overstekt og tørr svinestek, og fiskekaker fra Rema 1000. Men der var masse fin salat, flere spennende sauser og to valg poteter. Og han som sto i baren var også hovmester, og hadde ikke tid til å stå i baren. Så da ble det vann i stedet for den flasken med rødvin vi ikke fikk. Like greit det, vi skulle jo tidlig opp til dag 1.

Gullhotellet på Flesland

Dag 1, 1 august 2024

Frammøte var satt til 2 timer før avgang sto det, og som gode norske lovlydige nordmenn sto vi opp før fuglene feis for å få oss frokost. Den var også preget av ferie og underbemanning, men de var flinke på glutenfritt, det skal de ha. De hadde en "early bird" frokost, enklere enn full frokost, fra kl. 04 til 07, noe som passet oss godt. De hadde også tilbud om å smøre med nistemat, til "bare" 85,- kr pr. person. Vi fant ut at det var litt vel mye for 2 skiver med brunost på, og takket nei. Men mat og kaffe fikk vi, før vi ruslet av gårde til flyplassen og eventyret.

Det så ikke ut som om det var mange som hadde møtt opp så tidlig som oss, og vi skjønte snart at vi uten problem kunne ha bevilget oss en time til i drømmeland. Flyet vårt skulle gå 08:20, følgelig stilte vi opp 06:15. Men hva hjalp vel det, når vi oppdaget reiselederen ca 07:10, og de åpnet til gaten først kl. 07:45. Skulle jeg klaget på noe på turen måtte det være dette, det helt unødvendig tidlige fremmøte. Det var tross alt ikke Frankfurt vi skulle reise fra.

Men snart var dette glemt, og vi var på vei over Nordsjøen. Litt morsomt er det jo at turen til Skottland tar omtrent like lang tid som turen til Kristiansand, Skottland er jo bare et par steinkast borte. Hvis du er en dyktig steinkaster da, vel og merke. Og vi var 29 pasienter og 1 pleier. Stakkars Ingrid tenkte vi, som skulle holde styr på denne gjengen. Vel, det gikk over all forventning. Sikkert fordi det var god spredning både i alder og geografisk tilhørighet. For tenk hvordan det kunne blitt med bare 30 bergensere? Eller svensker? Heldigvis var vi en veldig fin miks av bare hyggelig folk som gikk godt sammen, og visste å oppføre seg. Og en hyggelig og flink reiseleder.

Bussen kom før programmet, det kom nemlig først etter et par dager. Men bussen kom nesten før vi hadde fått sukk for oss, og dro av gårde så snart vi hadde fått all bagasjen på plass. Og vi kunne ikke vært mer heldige, verken med bussen eller sjåføren: det var en smilende og blid skotte som lød navnet Bernie. Og den relativt lille skotten manøvrerte den store bussen som han aldri hadde gjort noe annet. Hvilket det skulle vise seg at han hadde, han hadde blant annet vært kurer for selveste dronningen.

Bernie

Bussen vår

Først stopp på veien ble, til alles fryd og høylytt jubel, et whiskey-destilleri, nemlig Strathisla. Dette er stedet for de aller dyreste dråpene, her lages blant annet Chivas Regal som av mange regnes som noe av det beste man kan få for penger. Og selv om jeg personlig ikke er helt 100% enig i det utsagnet, så skal jeg medgi at dette er gode dråper til høy pris. Her ble vi delt i to grupper og fikk først omvisning i produksjonslokaler og lager, og deretter ble det også et par smaksprøver. Noen av oss kunne med fordel hatt et par smaksprøver til, men dessverre, vi måtte videre.

Brenneriet

Litt av lageret.

Destillasjon av "halen" foregikk her

Prøvetakingskabinett og dyktig guide

Utstilling i smaksrommet. Kun 1 stol til 29 gjester.

Flott butikk med edle varer og turist-nips

Edle varer

Morsom vindusrefleks

Jeg tror de aller fleste av oss, vel faktisk  alle, kom seg tilbake i bussen helt uten hjelp, dog var nok en del kredittkort blir betydelig slankere. Men hva gjør vel det? Når man bruker bankkort så blir jo minus på kontoen bankens problem. I alle fall i første omgang. 

Vel plassert i bussen igjen var vi så på vei mot lunsj, den skulle vi innta i en koselig liten by som heter "Grantown on Spey". Vår eminente reiseleder Ingrid underholdt oss stadig med informasjon, funfacts og artige historier. Det var virkelig en fryd å bare slappe av og bli matet med informasjon og inspirasjon. Jeg er ikke helt sikker på om hun nevnte at  "elven Spey er Skottlands nest lengste elv og den sjuende lengste i Storbritannia. Den er 172 km lang, og renner fra innsjøen Loch Spey til den når Nordsjøen ved Spey Bay i Moray Firth. Elven har sitt utspring i regionen Highland og utløp i regionen Moray" men jeg er helt sikker på at om hun ikke sa det, så kunne hun gjort det.

Grantown er en koselig liten by med ca 2.500 innbyggere

Hovedgata i Grantown

Bakgårdslunsj i verdens koseligste bakgård

Etter en koselig og velsmakende lunsj i solskinnet i en bakgård, var det bare å klatre inn i bussen som sto å ventet på avtalt sted. Noen fikk til og med tid til å besøke det lokale vin- og sprit-utsalg, og fikk med seg en godbit eller to derfra. Og så startet dagens siste etappe: turen til hotellet som skulle bli vårt hjem de neste 3 netter. 

Det var ikke måte på hvor mye reiseleder Ingrid "snakket ned" dette hotellet. Kråkeslott, falleferdig, spesielt, slitt og slitent, og slik bortetter, det var så vi riktig begynte å lure på hele opplegget, og på Vitus. Hotellet var dessuten hjemsøkt av spøkelser, opptil flere, noe som noen av oss kunne bekrefte senere, men det kommer jeg tilbake til. Det var nesten ikke måte på hvor dårlig dette hotellet var. 

Vel, noe av det som ble sagt kan vi vel skrive under på. Det lå ganske midt i ingenting, men det var en Sparbutikk, som ikke var Spar lenger, bare en kort springmarsj fra hotellet. Hotellet var gammelt og trengte men enn én kjærlig hånd. Og det var spesielt. Men, det viktigste av alt; det hadde tonnevis av sjarme. Det var som å gå rett inn i en Disney-film. Og så var vi så heldig at vi fikk ett av tårn-værelsene.

Nettybridge hotel

"Vårt" tårn, vi bodde på toppen

Rommet vårt

La gå at det bare så vidt sildret vann fra dusjen, at do-lokket hang "på halv åtte", at speilhylla på badet var borte og det samme var lyset i speilet; våre små minuser relaterte seg kun til baderommet. Madrassen var deilig og myk og senga var en skikkelig king-size type, det var stille og rolig der, og vi hadde nydelig utsikt over hotellets hage.

Nå fikk vi et par timer på oss til å pakke ut og flytte inn på rommet, gå og handle eller bare ta en kald "pint" i baren, før vi samlet oss for den første av mange 3-retters fellesmiddager.

En av forrettene: salat med black-pudding (blod-pudding)

Jeg valgte suppe, veldig god suppe

Grove vilt-pølser på en seng av potetstappe

Rullekake med karamellfyll og krem

Kirsebærpai med vaniljekrem

Etter en heller kort natt og en lang dag i buss og by, og ikke minst et godt måltid, var det bare en ting å gjøre; si god natt til hverandre og finne rommet vårt. Heldigvis sto det fremdeles der vi forlot det.

Og da gjør vi oss klar for dag 2.