Tur til Skottland med Vitus reiser , dag 4

Alle er nesten ferdig med å pakke koffertene, snart er vi klar for neste etappe og neste seng.

Dag 4, søndag 4. august 2024

 

Men før vi kommer oss helt av gårde må vi ta noen flere bilder av det koselige, flotte hotellet vår:

Så bærer det av gårde, med retning Dundee. A939 er svingete og stedvis smal, men av god standard og med mange møteplasser. Det går ikke an å ikke like det fantastiske skotske høylandet med sine duvende bakker og sin frodige vegetasjon. Røsslyngen er akkurat i starten av blomstringen her, været er bra og alt er berre lekkert.

Det skotske høyland med sine flotte, kvinnelige former.

Vi kommer til flere skisenter og slamåmanlegg. Barnebakker, lyder det fra 3de rad, til almen munterhet og stille humring. Rett over en topp svinger Bernie inn på en åpen plass, her er det laget et utkikkspunkt. Dette er Storbritannias høyeste offentlige vei, og den ligger i østre del av nasjonalparken Cairngorms. Utsikten her er helt fantastisk og tar pusten fra oss. Stedet vi har stoppet på heter Hill of Allargue viewpoint, eller Corgarff view. I nærheten ligger Corgarff castle der jakt på skogshøns (grouse) er en veldig viktig næring. Og her er det lagt til rette for at folk skal kunne stoppe og nyte utsikten.

"Steiner" av stål gir god ly til en som vil vil sitte se, og tenke kloke tanker.

Noen mente at det lignet tenner....

'As still skies or storms unfold
Take a moment to behold
in sun, rain, sleet or snow
or warm your soul before you go'.

Det ble et gruppebilde her, før vi dro videre

Tut og kjør, nå skal vi sjekke om de kongelige er på "hytta". Litt utenom det offisielle programmet stikker vi innom Balmoral Castle der de kongelige søker tilflukt når livet går dem i mot. Vi skal ikke inn på slottet, den omvisningen er ikke verdt tiden eller pengene, men det er jo gøy å ha vært på kongelig grunn, om ikke annet. Vi kommer til porten, den er stengt. Vi går rundt og titter noen minutter, før vi så går så tilbake til bussen og fortsetter turen.

Vi må først over en gammel og ærverdig bro over elven Dee, 

tidligere en god lakseelv, men nå er det mest ørret her

Kongelig port til slottet

Kongelig gran, ligner ganske mye på en vanlig gran, bare litt større

Så bærer det videre, men ikke langt. Rundt et par-tre svinger kommer vi til neste slott: Braemar Castle. Braemar Castle ligger nær landsbyen Braemar i Aberdeenshire. Det eies av Clan Ferquharson, men er nå leid ut til en veldedig stiftelse. Slottet ble bygget i 1628 av Jarlen av Mar. Slottet har firkantet form, tykke steinmurer og tårn, og vi fikk høre at det, som de fleste slott, er ombygd og påbygd flere ganger. Utsmykningen, "blondene" på toppen, er bare til pynt får vi vite, de har ingen praktisk betydning.

Clan Ferquharson's tartan

Noen plasser var det installert toalett

I tårnrommene var det installert vaskerom

Her hadde vi omvisning med hyggelige og dyktige guider, noe de gjorde frivillig og ulønnet, og vi fikk høre mange historier og anekdoter. Blant annet lærte vi at The Highland Games, eller the Braemar Gathering, eller rett og slett The Games som de sier her, ble tidligere avholdt på jordet foran slottet. 

Etter omvisningen kjørte vi et lite stykke videre, til byen Braemar der The Games holder til nå. Den ble flyttet hit i 1906, til en bedre egnet stadion med tribuner og andre fasiliteter. Byen Braemar har ca 850 fastboende og ligger på 339 m.o.h. Bortsett fra når the Games pågår, da øker folketallet til flere tusen.

Dette er det absolutt beste stedet å oppleve The Games, det er her de kongelige er til stede og det er her det store mesterskapet foregår.

Vi var så heldige å få oppleve The Braemar Gathering i 2008

Dronningen og mannen ankommer med pomp og prakt

I Braemar var mye stengt, det var jo søndag. Men vi var heldig og fant oss et bord i en te-salong, og fikk oss en etterlengtet lunsj. Og noen fant en åpen sjokoladebutikk som bød på de lekreste konfekter.

Det som var å se i Braemar var først og fremst treskurd og et fint gammelt hotell

The Fife Arms Hotel

Nå gjensto en drøy times kjøring før vi skulle ankomme siste post på besøksprogrammet for i dag, nemlig besøk på museet Discovery Point, og polarskipet RRS Discovery som ble bygget i Dundee i 1901 og ble brukt av Scott i kappløpet om sydpolen. De ligger på kaia i Dundee. Scott ankom som vi vet Sydpolen 35 dager etter Amundsen, og endte sitt liv i isødet.

Først gikk vi gjennom en museumsdel der de viste, med bilder og tablåer, hvordan det hele ble til. Mye spennende vitenskap, samt teknikk og håndverk. Deretter gikk turen ut på selv båten, der vi kunne rusle rundt og bese oss i de delene av båten som ikke var under restaurering. Alt i alt et spennende og fint museum, som du kunne bruke så kort eller lang tid du selv ønsket på. Selv så brukte vi vel totalt litt over en time her.

Museet med observatoriet i bakgrunnen

Scott's lugar. Dette var hjemmet hans i flere år.

Salongen for ledelsen.

Modell av byggingen

RRS Discovery

I bakgrunnen her ser vi museet V&A Dundee.

Designmuseet V&A Dundee åpnet i 2018 som det første designmuseet i Skottland.

Det er formgitt av den kjente (???) japaneren Kengo Kuma.

Nok en gang, fulle av inntrykk og med litt såre føtter, var det nå på tide å komme seg på hotellet, og deretter ut å spise middag. Hotellet lå egentlig bare et steinkast fra Discovery, men på grunn av enveiskjøringer, trafikklys og vegarbeid måtte vi et par runder rundt det før Bernie endelig fikk parkert oss i koffertavstand. Heldigvis var fordeling av rom vel forberedt, og det var bare å motta en konvolutt med navnet sitt og romnummer på, og deretter finne rett rom. Easy peasy. 

Middag skulle vi spise på en restaurant "rett rundt hjørnet". Vi fikk inntrykk av at vi kunne gå i tøflene dit, så nærme var det. Det var nok en underdrivelse, 350 meter er for langt å gå på tøfler hvis det regner. Og i alle fall hvis det snør. Nå gjorde det heldigvis ikke det, og vi kom oss relativt tørrskodde fram til The Barrelman. 

Her kunne vi ikke velge mellom 3 retter som vi var blitt "vant" til, her var et alternativ forrett, hovedrett og dessert. Greit nok det, man spiser det man får. Eller, om det skulle falt en helt umulig, kan man jo alltids bestille fra menyen og betale selv. Men det slapp vi.

Koselig både ute og inne her

Hovedrett første kvelden: fisk på en seng av potetstappe, med bønner

Forretten var suppe av noe slag, og desserten husker jeg ikke

Nok en dag var gått over i historien, og vi fant veien tilbake til hotellet og rommet vårt. Noen ble sittende en liten stund i resepsjonsområdet, som var ganske koselig og hadde egen bar, mens de fleste tuslet seg stille og rolig til rommet sitt og senga. Om ikke mange timene er det ny dag og ny muligheter.

Klar for dag 5.