Tur til Skottland med Vitus reiser , dag 3

Dag 3, lørdag 3. august 2024 

Nok en nydelig dag møter oss med sol om munnen, i dag står nye opplevelser i kø for å møte oss, og vi er klare. Vi gleder oss over en litt senere start i dag, avgangen er i 10-tiden, det er deilig å ha litt tid å våkne på. Og programmet for dagen er klart:

Først skal vi altså til Broomhill og ta veterantog. Men først må vi ha en stopp på veien og hilse på "Murdo", en 10 år gammel skikkelig premieokse av typen høylandsfe. Den skulle visstnok være både selskapssyk og omgjengelig, men når vi kom var den ingen av delene, bare trøtt. 

Murdo the Bull

Men det jo ikke bare Murdo vi var kommet for å se. Han ligger nemlig og passer på et av de eldste slottene i Skottland, "Castle Roy " eller det røde slott som det betyr. Det kommer fra det gamle galliske "Caisteal Ruadh". Slottet ble bygget på en liten bakketopp i det 13. århundre av Clan Comyn, og det blir nå vedlikeholdt og delvis restaurert av en  "trust".

  

Her har det vært mye kriging og ufred, med mange småkonger i området

Nærmeste nabo er, kanskje selvfølgelig, en kirkegård med dertil hørende kirke. Kirken er fra tidsperioden 1187 - 1203, der den er nevnt i et gammelt romersk dokument, men blir nå drevet av folkene i landsbyen. Kirkegården er som de fleste andre gamle kirkegårder, man kan vel si at den ene kirkegården er den andre lik.

Så var vi ferdig her, og klar for neste spennende opplevelse; Broomhill. Mange vil vel kjenne igjen denne jernbanestasjonen, men da under navnet Glenbogle. Dette var en viktig plass i serien som på norsk het "Kar for sin kilt", og gikk på TV fra 2000 - 2005. En koselig og morsom serie fra området vi oppholder oss i.

Vi husker Lord Kilwillie, Archie Mac Donald og Lexie 

Mc Tavish. Og selvsagt Susan Hampshire som spilte Lady Molly.

Men Broomhill er mye mer enn dette, det er også den ene endestasjon på veteranjernbanen. Dette sporet var tidligere en del av Highland Railway-hovedlinjen, som opprinnelig ble bygget for å betjene de små landsbyene Nethybridge og Dulnain Bridge i Strathspey. Nå går toget mellom Broomhill og Aviemore, med et stopp i Boat of Garten. Det ble en flott opplevelse, som selvfølgelig ikke kan måle seg med vår egen smalsporede "Setesdalsbanen" , men som leverer et  aldeles nydelig landskap og en rolig og koselig togtur. Med både restaurantvogn og rullende serveringsvogn var det mulighet for både vått og tørt.

Broomhill aka Glenbogle

Gamle stajonsbygningen

Ventebenk ute

Reiseleder Ingrid på veg inn for å hente billettene

- eller var det bilder som skulle tas?

Sigarettreklame fra før det ble farlig å røyke

På stasjonen fantes også et klenodium fra forgangen tid: en god, 

gammeldags pisserenne. Merk matchende farge på veggene.

Smilende, blide, hyggelige

En liten innsamling til drift og vedlikehold

Sporskifte

Serveringsvogna på veg

Det ble en flott tur med en blid forsamling, praten gikk løst. Og før vi visste ordet av det var vi fremme i Aviemore, der vi skulle spise lunsj og være et par timer. Aviemore er en by og et vintersportssted i det skotske høyland. Byen har ca. 3.500 innbyggere og ligger i Cairngorm nasjonalpark. Det er et populært sted for ski og annen vinteridrett. 

Her var også stasjonen holdt i gammel stil, velholdt og pent over alt. Og gruppa vår spredte seg selvfølgelig til alle kanter, med beskjed om når vi skulle møte opp for videre reise. Selv gikk vi og ruslet litt i byen før vi fant oss et koselig gammelt hotell, der vi fikk deilig lunsj.

Damplokomotivet "vårt"

Tidsriktig tablå

Bro over skinnegangen for fotgjengere, alt i gammel stil

Hovedgata i Aviemore

Romantisk tur langs den lille elva (bekken), under jernbanelinja

Lunsjen tok vi på Cairngorm Hotel

Der hadde de virkelig forstått saker og ting

Deilig kjøttsuppe til lunsj, og med god drikke til

Hvordan de fikk til det skummet på toppen aner jeg virkelig ikke, 

konsistensen var som pisket krem. Nydelig.

Så var alle på plass i bussen, opptellingen stemte igjen, og vi fór av gårde. Vi blir imponert over hvor korte avstander det egentlig er mellom hver destinasjon, vi bor jo midt i det berømte smørøyet. Transportetappene er bare gode hvilepauser, passe lange, ofte med hyggelig prat og latter, andre ganger med høylytte snork. Og snart er vi fremme ved neste og siste bestemmelsessted for i dag: Highland Folk Museum. 

Folkemuseet ligger i Newtonmore og dekker et stort område. De har 35 tidsriktige bygninger fra tidsperioden 1700-tallet til 1950-tallet. Alt fra jordhytter til skolestua som vi kjenner igjen fra barndommen vår. Og her ble noen av scenene i Outlander- serien spilt inn, derfor er dette besøket med i alle Outlander- turene.

Jord og stein- hytte

Mose og lyng på taket

Guider

Noen frivillige fikk også kle seg ut litt

Langhus med plass til både folk og fe

En arbeidsbrakke, utstyrt med både vedovn og pissepotte under senga.

Etter et par timer her var alle godt forsynt med inntrykk for denne dagen. Det hadde blitt noen tusen skritt denne dagen også, det var på tide å komme seg på hotellet og få smurt opp rygg og hofter med dertil egnet smøremiddel. Det var lørdag, det var bryllup på hotellet og reiselederen garanterte menn i kilt svinsende rundt oss, noe som nok fikk litt ekstra fart på den kvinnelige delen av gruppa. der det stadig ble diskutert og spekulert i hva som skjulte seg under kilten.....

Bernie gav gass, og vi var fremme på hotellet på null komma svisj.

En av forrettene: postei med grov kjeks og sweet chilli saus

En annen forrett var tomat og chilli - suppe

En hovedrett var stekt kyllingbryst på, ja riktig gjettet, en seng av potetstappe

En dessert var hjemmebakt kake med is på toppen

En stram kar for sin kilt

Brudeparet

Sverddansen, sekkepipa og all den skotske whiskeyen ble vi ikke med på. Vi trakk oss stille og rolig tilbake, for nå skulle koffertene pakkes og gjøres klar for neste "hjem"; 2 dager i Dundee.

Nå er vi klar for dag 4.