Tur til Skottland med Vitus reiser , dag 2

 Dag 2, 2. august 2024

Det er klart at det gjør noe med deg, det å sove på et så gammelt hotell, opprinnelig fra 1897/98, påbygd og ombygd flere ganger, i en seng som kanskje har vært både brukt (og misbrukt?) av konger og lairder gjennom årtier. Hotellet har hatt mange prominente, faste gjester, som eksempelvis Mae West og Cary Grant boende der når de var på besøk i Skottland. Hotellet står på samme sted som et tidligere vertshus , "Abernethy Inn". Dette ble bygget i år 1600 på grunnen til et enda tidligere vertshus som kan tidfestes til år 961!

Abernethy / Nettybridge er en av de eldste landsbyene i Skottland, og byen byttet navn fra Abernethy til Nettybridge midt på 1800-tallet for å unngå en stadig navneforvirring med en annen by som også het Abernethy, nemlig en by i Perthshire. I byen finner vi også Skottlands eldste borg: Castle Roy, som vi besøkte senere. Så med tanke på dette er ikke det spor merkelig at det spøker der.

Selv våknet jeg opp klokken 02:02, og der, rett foran sengen min, i en lysstripe fra badet, så jeg en helt hvit dameskikkelse som nesten svevde over gulvet. Jeg kunne sverge på at det var "Den Hvite Dame" som gikk igjen. Eller kunne det være Mae West som ville ha litt selskap? Hun var jo kjent for sine mange gode sitater, blant annet sa hun: den mannen må ikke forsvinne ut av mitt liv før han har vært inni det. Vel, troen på at det var et ekte spøkelse forsvant heldigvis da hun kom og la seg ved siden av meg i senga og pakket dyna godt rundt skrotten. Men det kunne jo ha vært .... 

Enda mer merkelig var det for et av de andre norske parene, de våknet  også midt på natten av at TVen på rommet plutselig slo seg på. Og måtte opp og finne fjernkontrollen for å få skrudd det av igjen. Først neste morgen kom de i tanke om det påståtte spøkeriet. Kan dette ha vært Cary Grant som kom tilbake og ville se en gammel film med seg selv i hovedrollen? Man kan bare spekulere.

Vi var blitt lovet ekte skotsk frokost, og det fikk vi. Eggerøre, blodpudding, haggispølse, bønner, stekte tomater, raspa poteter stekt i trekantform (ala røsti-potet) og selvfølgelig toast. Servelatpølse og Norvegia var det derimot lite av, så det måtte vi klare vi oss uten. Juice, te og kaffe var det rikelig av. Her var alt hva hjertet måtte begjære en tidlig morgenstund. Og så var "timeplanen" lagt opp så humant at vi fikk god tid på oss til å gjøre unna våre morgenrutiner. De fleste av oss hadde jo passert puberteten, må vite, og trengte litt tid for å komme i gang om morgenen. Resultatet var at alle stilte opp, om ikke på rekke og rad så i klynge utenfor, og vi var klar for dag 2.

I dag var dagen der Nessie skulle "spottes". Det var full enighet i gruppa om dette, og med godt humør og fulle av optimisme la vi i vei mot Loch Ness. Og samtidig skulle vi få se Urquhart Castle som ligger ved bredden av denne store innsjøen. Vi fikk vite at Loch Ness er den nest største innsjøen i Skottland regnet i overflateareal og den største innsjøen regnet i vannmasse. Loch Ness er 56,4 km² og 226 meter på det dypeste; i vannmasse inneholder Loch Ness mer vann enn det er vann i alle innsjøer i England og Wales til sammen. Og her bor altså sjøormen Nessie.

Loch Ness visitor center og hotel

Her fikk vi muligheten til et nærmere studie av Nessie, 

så vi viste hva vi skulle se etter

Så var det ut på sjøormsafari

der vi jo hadde regnet med å se noe som dette, 

men dessverre så blåste det fra feil retning den dagen,

og Nessie nektet å komme frem for å hilse pent

Men om Nessie skuffet, så gjorde i alle fall Urquhart Castle opp det regnskapet. Selv om dette "bare" er en ruin, så gir det uendelig mye følelser å være her. Et enormt område har vært bebygd og bebodd for en liten evighet siden, og slottet forteller en spennende historie.

De nåværende ruinene dateres til fra 1300- til 1600-tallet, men er bygget på stedet for en tidlig middelaldersk festning. Urquhart ble grunnlagt på 1300-tallet og spilte en rolle i de skotske uavhengighetskrigene på 1400 - tallet. Slottet, som ligger på en odde med utsikt over Loch Ness, er et av de største i Skottland i areal.

5 etasjes tårn.

(Foto: Cédric Bonhomme)

På slottsbakken fikk vi også studert en stor katapult som kunne kaste steiner på mange hundre kilo, og vi var også innom Visitor-senteret. Alt i alt et kjempefint besøk på et sted vi tidligere bare har sett fra veien.

Bernie sto og ventet som avtalt, han ville ikke være med på båtturen så han tok bussen i stedet. Men for oss som kom vannveien; hva gir vel appetitt som en tur på sjøen? Heldigvis er det kort vei fra Urquhart Castle til Inverness, byen vi skulle gå på lunsj-jakt i. Her ble det spredning i sluttet orden, noen gikk hit og andre dit mens vi gikk i samlet uorden. Og Inverness har mye å by på både når det gjelder ting å se, og koselige puber og restauranter.

Inverness Town House;

Grunnsteinen for den nye bygningen ble lagt av 

provosten Alexander Simpson, den 15. april 1878

(foto: Tom Parnell )

Lunsj: kyllinklubber og frites

Lunsj: kylling fylt med haggis, med erter

Benk for de musikkinteresserte

Noen  besøkte en av de mange kirkene i byen,

her St. Andrew's Cathedral 

Mens andre testet ut dem lokale whiskeyen og ginen,

vi havnet på puben Glenalbyn

Denne puben er fra 1888 og er en av de eldste i byen

der smakte vi på den stedlige whiskeyen 

Lunsjen var over, folk hadde shoppet og sett seg ferdig for denne gang, selv har vi planer om å dra tilbake hit for en langhelg en gang, "alle gode ting er tre" heter det jo. Men nå var det tid for et besøk som ikke sto på programmet: Culloden Battlefield.

Culloden er en slette øst for Inverness i Skottland. Culloden Moor er et slagsted,

her seiret 16. april 1746 engelskmennene under ledelse av hertugen av Cumberland

over den engelsk-skotske tronpretendenten Karl Edvard Stuart (kaldt "Bonnie Prince Charlie).

Slaget varte bare 40 minutter og kostet ca 1000 skotter og 50 engelskmenn livet. 

Se ekstra godt etter; her står en salgsbod som er kamuflert så den går i ett med muren.

I taket i visitor-senteret står navnene til de falne i slaget.

Etter passe lang tid på Culloden satte så bussen nesa hjemover, via en omvei som egentlig skulle tatt oss til Clava Cairns som er det stedet den amerikanske forfatteren Diana Gabaldon fikk ideen om bøkene som senere ble filmatisert som Outlander-serien. Vi har tidligere vært der på Outlander-tur, og så raskt at dette bar galt avsted. Men Bernie snirklet seg fram på landsens bygdeveier og fant til slutt veien "hjem" til Nethybridge i stedet. 

2022: Steinene som gav inspirasjonen om å reise tilbake i tid

Vel tilbake på hotellet var det tid for en vask og kanskje "en liten tynn en" før middagen ble servert. Denne kvelden satt vi samme spisesal med et dansk reiseselskap fra Riis Rejser, de var en full buss og var på en 14-dagerstur gjennom Storbritannia. Da hadde kjørt buss hele veien fra Ribe, og skulle kjøre tilbake. En overnatting på hver plass. Hver sin lyst, sa vi. Men det smakte med mat, og sannelig ble det "en lille en" på rommet etterpå, før vi sloknet.

På Nettybridge Hotel fikk vi 3-retters middag hver kveld kl. 18:30. Og vi hadde valget mellom 3 forretter, 3 hovedretter og 3 desserter. Maten var god, av og til veldig god, serveringen upåklagelig, alt i alt veldig bra.

Grønnsaker og byggryn, nydelig suppe

Saltet svinekjøtt, lignet på Bayonneskinke men het noe annet

Også på en seng av potetstappe

Desserten min var eplepai med vaniljesaus.

Gode og mette på både mat og opplevelser var det deilig å få noen timer "på øyet" før vi var klar for dag 3.