Sensommer i Saranda. 2023 - 3

Snart kan vi slutte med luftkjøling på soverommet om natta, og bare ligge med skyvedøra åpen. Da blir det enda tydeligere bølgeskvulp og mer hundeglam. Og masse frisk luft. Det merkes at sommeren er på hell. Selv om det fremdeles er opp mot 25° i vannet, og bortimot 30° i lufta når sola står i zenith, så merkes det. Vi går fremdeles med shorts og T-skjorte om kvelden, men har så vidt begynt å tenke på å finne frem bukser type lang, de må jo prøves og sjekkes og testes. Det er nemlig en ulempe med den høye luftfuktigheten her nede ved Middelhavet; klærne har en tendens til å krympe, særlig rundt midjen. Men det løser seg jo som oftest, det også.

(Illustrasjonsfoto)

Vi snakker jo med mange av våre albanske venner i området, om sesongen som er og har vært. Og da særlig de som jobber på, eller driver egne kafeer og restauranter. De er enig om mye, og da særlig at dette har vært en sesong de aldri har opplevd maken til i manns minne, og langt utover det. (Manns minne er som kjent ca. 40 minutter!) Og der de før stengte midt i september holder de fortsatt åpent, og vurderer videre uke for uke. Det kan se ut til at sesongen i år blir i alle fall en måned lenger enn vanlig, noe som jo er godt for alle som ikke enda har stengt. Og selv om de fleste strender er tomme for senger og parasoller, er det fremdeles en god del kafeer oppe.Og dette er jo fantastisk, det var jo flere som "lå med brukket rygg" og høy gjeld etter koronaen, nå får de kjangs til å komme på fote og enda til investere litt. 

På giroen og i gatene er det derimot ganske rolig og stille. Det er lite støy og bråk, og lite folk. Det råder en ro over byen som er helt fantastisk for oss som stort sett er ferdig med partylivet. Vi ser jo rett nok de besøkende når de kommer med båtene om morgenen, men en god del av trafikken virker å være dagsbesøk. Det er også ganske mange "gamle" mennesker her nå, skikkelig gamlinger på vår egen alder kommer ut av der de har holdt seg hele sommeren, og de sitter på benkene og på muren på giroen, og de prater og koser seg. Og lever det gode liv.

(Illustrasjonsfoto)

Vi har hatt besøk av en elektriker, over flere dager, noen timer av gangen. Det har seg slik at den gangen huset vårt ble bygget, for snart 20 år siden, ble det brukt mye installasjonsmateriell fra Kina. Og Kinavarer har jo, som vi vel alle kjenner til, en begrenset levetid - som det meste annet. Restultatet var jo at vi fikk forskjelleige små problemer og utfordringer etter hvert. Det være seg med lysarmaturer utendørs som har stått i solsteiken i alle år og blitt sprø og ramler fra hverandre når man skal bytte pære, og med sikringer som gjør som de vil, hvis de vil det da. Og lampeglass som sprekker, eller brytere som ikke alltid virker etter hensikten. Og når sant skal sies, så var det vel heller ikke all installasjonen her som holdt norsk standard, knapt nok albansk standard. Her har det nok vært en del ufaglært arbeid på gang. Enden på visa ble at vi tok et stort løft nå, og skifter ut hele røkla, bortsett fra ledningene da, som stort sett er støpt fast i betongen. Hvor mye dette kommer seg på i albanske penger aner vi ikke noe om, men nå blir anlegget tipp topp og oppgradert. Vi gleder oss til det er ferdig, men ikke til det skal betales.

Utskifting til LED og moderne design

Vi tror og tenker jo innimellom at vi har sett, hørt og smakt det meste her i landet. Det har vi altså ikke, det dukker stadig opp nye skikker, nye opplevelser, nye retter med nye smaker og i det hele tatt; vi slår nok en gang fast at vår reise her har bare så vidt begynt. Et par eksempler på dette: 

Vi skal ut og spise middag, vi er noen stykker, sånn 6-8 i tallet, som rusler mot bestemmelsesstedet som denne kvelden er Taverna Joan. Selvfølgelig går vi forbi kontoret til vår gode venn Fatos, og som alltid stopper vi for å si hei, og forteller at vi skal ut og spise middag. Vent litt, sier han og springer inn på kontoret, og kommer raskt ut igjen med noe i hånden. Da, sier han, må dere ta med denne og kose dere med, og gir oss så en flaske raki. "Home Made" står det på etiketten. Vi takker pent, og går videre dit vi skal, og setter flasken på bordet. Vi spør om det er greit at vi tar den her, og ja, selvfølgelig er det greit. De kommer med glass, og vi skåler og koser oss med nydelig mat og drikke. Og raki. Men, sier de så, dere burde smake på vår raki, den er helt fantastisk. Så smaker vi på hverandres raki og ja, deres raki er også veldig god. Så neste gang blir det nok den lokale varianten.

Et annet eksempel når gjelder maten. Vi stakk innom Limani for en lunch, og der har de i år fått en egen meny for tradisjonelle retter. Det var litt av hvert på menyen, og vi bestemte oss for å prøve hver vår "Turli", en rett vi aldri hadde hørt om før. Hva, tenker du nok, har dere ikke hørt om turli? Men nei, det er helt nytt for oss. Så da spør vi vår venn Google: 

Hvis du noen gang drar til Albania, vil du sikkert legge merke til én ting, Turli  som er deres mest populære rett. De har også et synonym for det. Fordi de lager Turli nesten hver dag om sommeren, kaller de den «Sommerretten» (Gjelle Vere). Grunnene til at denne retten er så populær i Albania er fordi den er enkel å lage, den har hverdagslige ingredienser og den er kjempegod. I Albania heter grønnsaksstuingen Gjelle Turli, i Sør-Italia heter den Ciambotta og Frankrike Ratatouille. Så da vet vi det.

Dette er virkelig en rett vi kan anbefale, det smakte aldeles nydelig selv om det kanskje så litt ubestemmelig ut. Vi tenker at det er ikke rart at dette er en populær rett.

Turli på Limani

Vi har også vært på visitt i 5te gate. Høyt opp og langt bort, og 7 etasjer uten fungerende heis, der fant du oss. Det er to blokker der, i vestre enden av gata som er godt befolket av nordmenn, og det var altså vi på befaring. Og en ting er i alle fall sikkert når det gjelder toppetasjene i femtegate: utsikt og oversikt, det har de. Forøvrig en veldig hyggelig og koselig leilighet Laila, som du absolutt kan være stolt av. Takk for at vi fikk komme.

Solnedgang over Koddra

Utsikten mot vest

Vertinnen selv

Det er viktig å få med litt matbilder, selv om det mer og mer ligner "Høst-Mat bloggen". Vi spiser godt og variert, og i alle prisklasser.  Her er et lite knippe:

Kalvestek med fløtesaus og potetpurre på Onhezmi

Pepperbiff og reker med ris på Old Story

På Isufi var det shish kebab og en helt nydelig seabass