Sensommer i Saranda. 2023 - 5

Dette blir garantert siste hilsen fra meg for denne gang, i morgen drar vi nordover igjen, i motsetning til trekkfuglene og pensjonistene. Litt vemodig er det jo, men som alltid: forandring fryder. Og det vi skal hjem til er jo også noe vi gleder oss veldig til.

Men siste ord er aldri sagt, sier Linda Eide! Det er stadig småting som skal via tastaturet til skjermen, ting vi gjerne vil huske selv, og dele med andre. Jeg kan jo nevne litt mer om tannlegebesøket mitt for eksempel. Tanken da jeg dro nedover var å få to implantat der det ikke var noe annet enn et krater, derfor ventet jeg til etter gebursdagen min med å besøke tannlegen, så i alle fall ikke den ble ødelagt. Med panoramarøntgen av munnen i et fast grep kom jeg til skrekkens hus, tannlegen. Jeg er heldigvis ikke redd tannleger, jeg bare liker dem ikke. Eller rette sagt, det er arbeidet deres jeg ikke liker. I alle fall ikke i min munn. Den hyggelige mannen så på bildet, og sa at dessverre kunne han ikke gi meg 2 nye tenner der, det lå en stor og kraftig nerve som han viste meg på bildet, i veien for skruen. Men, sa han, du har jo krone på hver side, hvorfor ikke lage en bro med to nye kroner? Det blir penere, tryggere, billigere og raskere.Selvfølgelig sa jeg, og fikk ny time på lørdag kl. 11. Lørdagen kom, jeg hoppet i stolen, og 20 minutter etter var begge de gamle kronene borte og avstøpningen var tatt. Så var det tilbake på tirsdag for å montere den nye broa. Heldigvis har de tannlaboratorium her i Saranda som lager tennene, så ventetiden var kort. Og prisene? Jeg kunne velge mellom tenner i metall og keramikk, det som jeg hadde fra før, og de kostet € 100 pr stk. Eller jeg kunne få zirkon i det hele, dette er sunnere og penere og de koster € 150 pr. stk. Jeg valgte det han anbefalte som var zirkon, og siden jeg var nesten albaner og i alle fall fast kunde, så slo han av til € 500 for alle 4. Og arbeidet? Inkludert, selvfølgelig. Når jeg kom hjem så googlet jeg prisen på kroner i Norge, en tifeldig valgt tannlege tok 6.900 nok. for stykke. Og jeg skulle jo da ha 4. Plutselig ble det gøy å gå til tannlege.

I bakken opp mot stadion ligger tannlegen, til høyre på bildet

Vi har selvfølgelig gått vår "vanlige" søndagstur igjen, denne gangen hadde vi med oss ikke mindre enn 3 nordmenn til. I den forbindelse kan jeg nevne at to av disse bor i høydehus og er topptrente, og i tillegg  gikk disse bare halve turen i og med at de hoppet inn  halvveis i turen. Allikevel var det et Guds under at de kom noenlunde hele frem til elva, det gikk ganske hardt for seg oppe i lia, en stund var det så blodet fløt. Men det hjalp jo godt da vi fikk rikelig påfyll av mat og drikke på River View. Der er de så gjestfrie at det går nesten ikke an. Vi hadde nok en gang en minneverdig tur og et veldig koselig treff med "de innfødte".

Halvliteren er fyllt skikkelig opp, og vinen var god. 

Og, når du bare skal ha en liten raki, så får du en liten raki.

Vi andre fikk melkeglass, og påfyll.

Vi går jo rundt omkring, og ser mye fint. Det er stille og rolig i byen nå, lite folk og bråk, selv om temperaturen fremdeles er helt ok. På stranden er det fremdeles noen gjenglemte badegjester som biter seg fast i baderingene sine, men det er god plass til alle nå.

Foto: Andi Aredin

Plutselig dukker det opp et brudefølge, har kan de virkelig pynte

Selvfølelig må vi en tur på Rustemi også. Hvis vi forsto rett, så sluttet de med matservering for denne sesongen samme dag som vi var der. Men vi fikk det vi skulle ha, av både vått og tørt. Og kultur fikk vi også, i bøtter og spann.

På vei til Rustemi går vi forbi denne installasjonen

Sjefen sjøl har vært og hentet nye forsyninger.

God fyr på grillen her

5 kjøttboller og potet. Ikke noe tøys, bare ekte mat.

Vi var så "heldige" (utropstegn fordi ikke alle mente at det var hell, snarere et uhell) at vi dumpet rett oppi et kor. Om det var et ekte kor eller et improvisert der-og-da- kor, vites ikke. Men at de sang, det var det ikke tvil om hos undertegnede. (Som sagt ble dette trukket i tvil blant enkelte.) Men at det var en opplevelse, det var alle enig i. Akkurat som at alle var enig i at det hadde vært nok med 5 minutter. Men allikevel; så ekte og autentisk, en gjeng med menn og en dame på pub, sanger som skriver seg hundrevis, kanskje tusenvis av år tilbake i tid, det er nå spesielt, da.

Ellers er det denne gravingen, da. De endevender gater og fortau, og det er nesten ikke til å komme fram noe sted. Men så blir det nok fint når de er ferdig, da.

Utenfor Alfa, hovedveien ut av byen

På "Paradise"  - Kristiano er det jo alltid koselig å komme. Bledi har verdens største, beste og varmeste smil, og gjør alt han kan for at vi skal bli fornøyd. Og sannelig om vi ikke fant retter på menyen som vi ikke har prøvd tidligere; det ble en høydare.

Rizotto Bolognese, vi ville nok kalt det ris og kjøttdeig, men godt var det

Solen står opp stadig senere om morgenen, og forsvinner stadig tidligere om kvelden.

Men fiskeren er det som alltid, drar garnet sitt og håper på god fangst

Siste dagen kom med et forrykende uvær, med regn som kan måles i tommer heller enn millimeter, og med torden og smell. Strømmen ble visst også borte noen steder, heldigvis ikke hos oss. Men tannlegen ble besøkt og jobben ble gjort, frisøren fikk gjøre sitt og denne gangen skulle han ha 600 leke, opp 100 fra i sommer. Elektrikeren kom med regningen sin og fikk med seg en norsk melkesjokolade; nå blir fruen glad, forkynte han. "Happy wife, happy life" som han pleier å si. Så nå pakker vi koffertene og gjør oss klare til turen i morgen formiddag, og ser frem til å være hjemme sent i morgen kveld. Og til dere som har fulgt oss, og til dere som har sendt hilsen: takk for følget.