Sensommer i Saranda. 2023 - 2

De som er gamle nok vil nok huske Kirsti Sparbo som sang om en sommer som er over, og bare minnene består. Så galt er det ikke her, enda. Men det merkes tydelig at sesongslutt nærmer seg med stormskritt. Nærbutikkmannen har allerede hatt en hel ukes ferie, han pleier å ta en tur til Hellas på denne tiden. De tyrkiskeide badebåtene går ut med stadig færre passasjerer, mens musikkvalget på de samme båtene om kvelden er stadig like dårlig. Hurtigbåtene kommer ikke like ofte som i forrige uke og uken før der, og fergene har stadig flere ledige sitteplasser. Restauranter forbereder nedstenging og stolene og parasollene på strendene blir tatt inn for lagring. Det går mot høst. Men ikke desto mindre tipper gradestokkmåleren 30-tallet fremdeles.

Det ryddes og ordnes, og etter hvert fjernes

Saranda har fått ny kai. En flott stor kai som ligger som en forlengelse av den tidligere fiskebåtkaia. Og det er der alle lystbåter, yachter og andre som ønsker bunkers må legge til nå. Det betyr at det har blitt atskillig mindre liv og røre utenfor hos oss, men også mye mindre bråk. Nå kommer ikke tankbilene i kolonnertrafikk og står og durer utenfor oss i dagesvis, ofte på tomgang både dag og natt. Men av og til kommer det noen båter inn som bare vil ligger her i fred og ro og ikke forstyrre noen. Og de er selvfølgelig hjertelig velkomne.

La Grace er en kopi av en brigg fra 1700-tallet.

Det originale skipet til Augustine Herman bar dette navnet.

Denne er bygget i 2010.

Det er så mye som er fint med å være her. Blant annet å rusle gatelangs og titte på livets mange fasetter. Her kan man virkelig oppleve det beste og det verste livet har å by på. Og så kan man jo la tankene fly. Og bildene taler jo litt for seg selv også.

Når restauranten ikke er stor nok, må trappene utenfor tas i bruk.

Siesta er vanlig her også, en lur midt på dagen.

Og da er det bare å finne en pappeske å ligge på, 

så man ligger litt mykt, og få seg en strekk. 

Med skoene pent plassert under benken.

Om man skulle våge seg opp i 5te gate eller der, 

så er det ikke noe å utsette på utsikten i alle fall.

Med treet gjennom taket!

Et majestetisk tre, Ørnevingen og Giroen en mørk kveld.

Av og til, som her forleden kveld, kommer det en regnskur. Og etterpå kommer det kanskje en til. Da er det bare å trekke inn på nærmeste vannhull, og smøre seg med litt tålmodighet, og kanskje en ouzo. Og da er det ikke lenge til det blir opphold igjen. Heldigvis så  er det allikevel grei temperatur, rundt 22° er helt ok kl. 21 på kvelden.

Mens andre kvelder kan det være et helt utrolig lys, nesten magisk. Fargespekteret går ofte fra gult til rosa, så fiolett før det blir mørkt. Og da, i løpet av den stunden, er det fantastisk å sitte og nyte, og kjenne at det er godt å være til.

Ofte reflekteres solen i gull-laminerte vinduer på andre siden av bukta, 

men det er ofte over på et øyeblikk.

Fra tid til annen kommer en nabo med boccia-kulene, da samles vi på stranden og da kan det gå hardt for seg. Det er alltid spennende å se hvem som vinner og hvem som taper, her står det om ære og berømmelse. Heldigvis  er vi like gode venner etterpå, og feirer det vinnende lag med en raki eller 5.

Noen er så raske at de nesten ikke klarer å fanges på bildet

Men andre er dypt konsentrert om spillet.

Avslutningsvis litt matprat: Vi har nok nevnt "de store gode albanske tomatene" til det kjedsommelige, her er noen eksemplarer av arten:

Pansetta på Meathouse slår det meste av den sorten

Kylling og ris på Onhezmi er også godt

På Onhezmi har de gode desserter; dette er Mini-Pavlova

(ganske maxi, faktisk, en voksen porsjon)

For de som øsnker et grønt alternativ; stort grønnere blir det ikke. 

Reker i spinatsaus på Joan.

Mens jeg koste meg med en deilig grillet laksefillet.

og noen valgte biff med gorgonzola-saus. 

Alt på Taverna Joan, som ligger der gata vår begynner.

Til slutt må nok en gang nevnes Taverna Rrapo, nydelig tradisjonell mat til en god pris.

Litt morsomt ble det da vi bestilte kjøttboller, og fikk vite at en porsjon var 10 stykker. 

Så vi bestilte 3 porsjoner til 4 personer. Og fikk 30 av disse "pølsene". 

Men de var så gode at det lå bare 2 stykker igjen dag vi dro.

Kvelden ble avsluttet på Rustemi, med en bitteliten raki eller to, 

sammen med venner vi ikke hadde møtt før.