På tur igjen - vinter/vår 2023 - 5

 Hva gjør du som pensjonist, var det en som spurte meg en gang. Vel, svarte jeg etter noen sekunder. Noen ganger sitter jeg i godstolen min og tenker. Og andre ganger bare sitter jeg. Men når jeg tenker, så tenker jeg av og til på tilfeldighetene i livet. Hva om jeg hadde valgt å ta et annet valg den gangen. Om jeg hadde gått til venstre i stedet for til høyre i det valget, hvor i livet hadde jeg vært da? Hver eneste dag foretar vi valg, mer eller mindre viktige for fremtiden. Og hva skjuler seg bak neste sving? Jeg har ikke noe tro på at det er en bestemt mening med livet, jeg tror at det er livet som er meningen med livet. Vi har ikke bedt om å bli født, for hvem har vel det? Er ikke det en umulighet da? Noen mennesker er et resultat av kjærligheten mellom to mennesker, andre igjen er unnfanget ved en tilfeldighet. Andre skulle bare vært en våt flekk på lakenet. Og alvorlig talt, hva som venter deg rundt neste sving oppdager du bare om du går videre. Dette var dagens lille filosofering. Man tenker på så mangt her i verdens største land. Utlandet.

Auguste Rodin: "Tenkeren"

Veien blir til mens du går, heter det så fint. Det samme kan jeg si om dette reisebrevet. Uten mål og mening hopper jeg fra den ene grøftekanten til den andre. Det er alltid noe å se, noe å oppdage, noe å kommentere, noe å tenke over. Plutselig så er det bare der, et veggmaleri for eksempel. Hva er historien bak det?

Tagging/graffiti (jeg vet ikke helt forskjellen) kan vært hærverk men også kunst.

Her er et supert eksempel på det siste, et skikkelig tøft veggmaleri på en ellers stygg vegg.

Noen byer har en "Hard Rock Cafe", her er det meglerne som er harde og rocka.

Hva med et lite glass hvitt på turen, det må vel være greit, vel?

På kokteilbar, ca. 25 kr. for et glass. Og god var den også.

Til og med månen er så trett her at den legger seg på rygg når kvelden kommer.

Når det blir slik at alle kameratene mine reiser tilbake til frost og kulde, og fruen jobber så det ryker fra tastaturet, da er det bare å brette opp ermene og gå i gang med egne prosjekter. Jeg begynner litt i det små, montering av et brannteppe, en svært velkommen julegave. Dette er ikke så enkelt som mange vil tro, det er viktige avgjørelser som må tas: hvor skal det henges og hvor høyt, hvor lang skrue skal jeg bruke; slike store og viktige avgjørelser skal tas. Deretter, når dette endelig er bestemt og jobben er utført er det redningslina som skal monteres, dvs krokene til denne. Her må det vurderes nøye, og her er det enda flere avgjørelser som må tas, det handler om liv, det handler om sikkerhet. Og  for en som kommer fra et sikkerhetsmiljø i særklasse er ikke dette noe å ta lett på, selv om mange gjør akkurat det. Jeg får bare håpe at det ikke blir meg som ler sist og best.

Dette med sikkerhetsline er selvfølgelig en jobb som tar tid, den går over flere dager, det skal tenkes og re-tenkes, høyder og utspring skal vurderes, bolter og forankring likeså. Men jeg kommer i mål til slutt. For å feire det hele tar jeg like godt å baker et glutenfritt brød. Når haremester Bakerpus kan bake så kan vel jeg også, tenker jeg og gyver på med krum hals. Heldigvis blir resultatet brukbart både i utseende og smak.

Vi spiser ikke hjemme hver dag, av og til går vi ut for å få litt middag. Da er det greit at vi har gode tavernaer og restauranter i nærheten. Her har vi for anledningen bestilt oss en liten porsjon pancetta, grillskiver, og noen få stekte grønnsaker. Og så ville vi ha en liten klatt tsasiki ved siden av. Vi synes det kan bli litt mye når vi bestiller en normal porsjon.

Middag for to!

Og øl fra Kosovo, nydelig godt øl

Det va ikke e som fes, de va øllet!

Det har blitt fredag morgen, sola holder på å stå opp, det samme gjør vi. Ute blinker de første solstrålene i havet, over en ensom fisker som trekker sine garn. Ble det noe fisk, tro? Det vet ikke vi, men vi vet at han er tålmodig og standhaftig; drar ut med båten sin hver kveld og setter garnene, og så ut i solrenninga hver morgen og trekker de igjen. Hva han gjør resten av dagen aner vi ikke, men håper han har et greit liv. Å sånn går no' dagan.

Når kvelden kommer så setter vi oss i de nye godstolene våre. Nå er det TV-tid. Og vi har selvfølgelig norsk TV. Altså ikke norsk TV, det er en Samsung, så der er det sikkert en japansk TV, eller koreansk, og den er kjøpt i Tirana. Men vi ser på norske kanaler og programmer. Det meste funker greit, når vi bare finner ut av hvordan vi må gjøre det. Det eneste som hakker og skaper problem er TV Norge. Der har jeg enda en liten jobb å gjøre, er det mulig å få det til å funke like bra som NRK og TV2? Det er von i hengjande snøre, sa de gamle før i tida. Eller kanskje de ikke var så gamle, men de sa det i alle fall før i tida.