Over alt, i alle fall på alle de plasser jeg har vært, og det begynner å bli noen stykker, så har de hatt et system for søppel. Og de senere år har det blitt mer og mer vanlig med resirkulering. "Det grønne skiftet" har vi jo alle hørt om til det kjedsommelige. I Albania kalles det ikke for miljøvern eller grønt skifte, her heter det sigøyner. Her er det virkelig gøy å si gøyner, og det er lett å se dem nå på denne tiden. De gjør en fantastisk jobb. Tidlig morgen og sent på kveld går de og soper i gatene med sine hjemmelagede koster, sopelimer. Vi møter dem med hjemmelagde traller og vogner, lastet opp med metallskrap og tomme plastdunker. Av og til sitter de inne i de store grønne boksene som er satt ut for å ta imot plast og metall, og der sorterer de. Ingen vet hvordan de kommer inn der, og om de kommer ut igjen. De er over alt, og tar med seg alt mulig som ikke er sveiset fast, særlig metall. Så når det nå plutselig ligger mange hundre meter armeringsjern i en hotellruin så er det klart at de endevender ruinhaugen på jakt etter både metall og andre skatter.
Det er siste Wintherdag denne våren, nå gjelder det som det aldri før har gjollet, han og jeg skal ut på byen på oppdagelses- og handletur. Vi skal prøve å finne noen forskjellige taklamper av rett fasong, farge og pris, vi skal kjøpe maling til rekkverket til Winther, vi skal se etter barnestol og TV-bord og kanskje en spisestue om det skulle slumpe, dette blir gutta-på-tur tur. Kanskje det kan bli muligheter for en bitte liten øl også underveis, hvem vet. Vi trasker og går, fra Halo og til brattbakken opp til skaret. Inn og ut av butikker. Vi kjøper grovt brød som er aldeles nydelig for oss som er vant til Fjellbrød og Juliusbrød, og vi finner tysk maling av beste sort. Jeg kan nevne at 1 liter grunning, 2 liter maling, pensel, stålbørste, rullebrett og rulle kom seg på hele 225 kroner! Så var det pilsen da, det ble tid til et par av den sorten også. Den ene med sang og musikk til, den andre med utsikt på "bokkafeen" til Wintern. Men bortsett fra brød og maling, og litt sirkus, ble det mange skritt og lite utbytte i handleposen, men med et stort utbytte i sjela.
Nå blir det litt matprat igjen, jeg kommer vist aldri utenom det, men kom igjen; mat er jo en viktig del av næringsinntaket. Man lever ikke av øl alene, som en eller annen klok mann kunne ha sagt. Vi har besøkt Haxhi og vi har besøkt Bledi på Paradise. (Nå heter det jo ikke Paradise lenger, men for oss kommer det nok alltid til å hete det.) Og mat og drikke var utsøkt på begge plasser, på Paradise var maten bedre enn på lenge. Vi har også rukket en lunch på La Banana, en aldeles deilig kebab-rett som vi kommer til å be om igjen. Og på toppen av det hele, etter at vi ble "alene" norske i vår bydel har vi også hatt hjemme-middag, veldig vellykket det også. Vi koser vårs.













Takker for nok en beskrivende oppsummering av dagliglivet i Saranda, og vi må bare si vi gleder oss mer og mer til å reise nedover igjen når vi ser alle de nydelige middagsrettene vi kan kjøpe for en meget rimelig penge, og selvsagt den gode atmosfæren vi får i tillegg. Kos dere videre 🙂
SvarSlettKoselige reisebrev
SvarSlettRandi Andrea
Hyggelig lesing, 😊Kos dere videre, 🕺🍻billeter i boks til sommeren, hilsen Eva
SvarSlettImponerende hvor godt kjent dere er! Besøker hver en krok! Gøy å lese! Får godt inntrykk av livet utenfor sesong og! På Lillehammer daler snøen ned, ordentlig vinter! Og, I Kristiansand har Løvemor og de 4 småbarna sluppet ut i friluft sammen med Løvefar! Idyl! Fortsatt fine dager i Albania . Hilsen Grete
SvarSlettKos dere videre 😊 Hilsen svigra
SvarSlett