På tur igjen - vinter/vår 2023 - 3

Mange har spurt og lurt og undret på hvordan det er å være i Saranda i februar, og det skal jeg prøve å gi et slags svar på her og nå. Vi har gjort det før, altså vært her i februar, og vi kommer helt sikkert til å gjøre det igjen. Først og fremst er det deilig å være her - da også. Det er stille og rolig og lite bråk og støy, når man ser bort fra en eksplosjon i ny og ne. Men det angår jo ikke oss. Kanskje er 35% av kafeer og restauranter åpne, og de fleste butikker er åpne, men ikke på kveldstid som om sommeren. Folk har bedre tid nå, det er mindre mas og kjas. Men på fredag og lørdag kveld er det dans på giroen, folk hopper og spretter med topplue og skjerf og dynejakker. 

Temperaturen varierer veldig; uka før vi kom hit var kald, rundt null grader om kvelden, ned til minus 3 om natta. Den første uka vår har vi hatt morgentemperaturer fra +3 til 13 grader. Dagtemperaturene har ligget på 10 til 18 grader, i sola blir det fort 25. I dag, 19 februar, er det 18 grader i skyggen ute klokka 12, og temperaturen øker for hver dag nå. Når vi da hører om snøbyger og vind med orkan i kastene, oransje  farevarsler og kolonnekjøring så er det ikke vanskelig å svare på hvor vi helst vil være. Pluss ti grader her nede og minus ti grader i Norge, det er tross alt tjue graders forskjell. Vi er klimaflyktninger som lever det gode liv. 

Nei, det regner ikke, det er bare værstasjonen som tror det. 

Her om dagen ble vi invitert av en god albansk venn på middag på Limani. Det er en grei plass midt i byen, med god mat og veldig god pizza. Det ble pizza på oss alle 5. Og mens vi satt der og koste oss og snakket om løst og fast så kom vi på at akkurat denne dagen hadde vi jubileum. Det var på dagen 15 år siden vi kastet oss ut i det ukjente og investerte i fremtiden. Det var mange som mente at dette var et sjansespill uten like, men vi aldri har angret på det, ikke et sekund. Av og til må man bare ta en risk, uten å se seg tilbake.

Winther har satset på leiebil denne gangen, det kostet ham den nette sum av 988 kroner for 9 dager. Utenfor sesong har prisene tydeligvis kommet ned på samme nivå som det var før pandemien - også kalt B.C. (Before Covid). Og med bil tilgjengelig sier det seg selv at vi må finne på noe i løpet av helga. Hvorfor ikke ta en kjøretur til Himare, tenker vi, der har ingen av oss vært på ordentlig, vi har bare så vidt kjørt innom byen den tiden hovedveien gikk gjennom. Nå går veien utenom, og da blir byen enda sjeldnere besøkt. Og som tenkt så gjort, vi 4 stablet oss inn i en splitter ny Fiat, og med Winthern bak rattet bar det av gårde. 

En liten landsby, Qeparo, der vi stoppet for en do-tur og en forfriskning.

Byen Himare ligger ved kysten, 55 km nord for Saranda, og har 28.000 innbyggere i kommunen hvorav ca 7.000 i sentrum. Vi brukte godt en og en halv time på turen, det er ganske fin vei men masse svinger og bakker, og massevis av sauer, geiter, kyr og hunder i veien. Vel fremme stoppet vi først ved en stor møbelbutikk som vi måtte inspisere, her var det mye fint og mye ikke like fint, men handel ble det ikke. 

Så var det videre til Himare "down town". Himare er en søvnig liten by på denne tiden av året. Det var opprinnelig mye gresk bosetning her, så Himare er tospråklig; gresk og albansk. Historien til Himare strekker seg tilbake til oldtiden, og i 1482 forlot noen familier byen og reiste til Sicilia der de fikk land i nærheten av byen Palermo. Denne bosetningen ble en landsby som ble gitt navnet Hora e Arbëreshëvet (Albanernes by) og der snakker folk det albanske språk (Arbëreshë) den dag i dag, og de opprettholder skikker, klær og den ortodokse tro. Så da vi skulle finne oss en plass å spise lunch falt valget helt naturlig på en gresk restaurant, vakkert beliggende i sjøkanten.

Maten var velsmakende og god, og etter å ha kost litt med noen lokale katter og fortært rikelig av både vått og tørt, tok vi oss en god spasertur rundt i byen. Først opp og ned giroen (strandpromenaden), deretter inn i selve byen. Hele byen og turen var unnagjort på en liten times tid, og da hadde vi gått deler av den samme strekningen opptil et par ganger.

Flott strand og strandpromenade i Himare

Skolen midt i byen

En litt sliten blokk, og et solid vedlager.

Hotell midt i byen, veldig fint og velstelt.

Så hva er konklusjonen når det gjelder Himare? Veldig fin bystrand med til dels fin puddersand på stranda. Koselige små tavernaer og kafeer. Og det var det. Det finnes riktignok noen kirker, ruiner og diverse annet spennende som det går an å besøke i nærheten, men dette er ikke en by vi kunne bodd i, verken for kortere eller lenger tid. Ferdig snakka.

Vi satt i bilen på vei hjem og diskuterte hvor vi skulle spise middag på kvelden, og hadde vel egentlig landet på Rustemi. Så plutselig tikket det inn en melding på telefonen: I dag har jeg fått inn kyllingvinger, veldig ferske og gode. Hilsen Limi på Meathouse. Og siden det var siste kvelden for Jan-Erik fikk han bestemme hvor vi skulle spise, det er ofte slik det blir her. Han nølte ikke et sekund: Meathouse. Så da ble det store mengder grilla kyllingvinger til middag, helt i i verdensklasse. Og det ble en biff på over 700 gram på meg. Heldigvis fikk jeg litt hjelp med å spise opp. Men bare det å få melding om at "nå har jeg fått inn det dere spurte etter sist dere var her", det synes vi er rett og slett enestående. Akkurat som smaken var det.

Sjefen sjøl: Limi Liro Cako

Grei biff, godt og vel 700 gram

Dette er én porsjon kyllingvinger

En skikkelig gnager dette her