Sensommer 2022 - 6

 Jeg hadde ikke trodd at det skulle bli flere reisebrev denne gangen, men der tok jeg feil, gitt. Når det stadig skjer ting som må dokumenteres, jeg da blir det brev, da.

Noe som stadig forundrer og imponerer her nede er albanernes evne til å omstille og tilpasse seg. Ofte bommer de så det holder, men noen ganger blir det innertier. Lokaler på gateplan er et godt eksempel. Ene året er det en kafe der som serverer frokost og kaffe, neste år ligger det et vekslekontor og en souvernirsjappe der, før det året etter er utleie av mopeder. Hvis det ene ikke funker så prøver de bare noe annet. Og derfor vet vi aldri når vi kommer til byen hva som er hvor, og hva som ikke er. Det samme er det med kjøkkensjefer og kokker; det ene året får du himmelsk mat på en restaurant, når du går tilbake året etter er maten helt ordinær. Men det er slik det fungerer her, vi må bare lære oss å leve med det.

Det er fascinerende å iaktta livet i by og på strand. Fra å være en yrende maurtue den ene uka er det nesten som en middels stor kirkegård uka etter. Spisested etter spisested stenger, strendene blir øde og forlatt, bare en og annen standhaftig naturist ligger gjenglemt i fjæra. Det oser av fred og hygge. Og temperaturen om dagen er fremdeles godt over 25 grader.

På "Operataket" er solsengene borte

Shemo stenger søndag....

...men serverer fremdeles vegetar-risotto.

Nesten spøkelsesby på Giroen om kvelden nå

Det å feire fødselsdag i Saranda kan være en lykke. Noen ganger blir det planlagt selskap med mange gjester,  andre ganger kommer selskapet mer overraskende, men det er jo alltid koselig å bli feiret. Selv hadde jeg den glede å feire min dag her i år, sammen med gode venner og verdens beste naboer, og selvfølgelig ble det en kjempekoselig ettermiddag og kveld. Jeg fikk til og med velge hvor vi skulle spise, det ble Natyra i år, de har nydelig mat og hyggelig plass. Men først var det en koselig stund hos naboen, med noe godt i glassene og gaver til fødselsdagsbarnet. 

Jubilanten

Og hadde jeg ikke visst bedre så hadde jeg trodd at jeg hadde vært snill hele året som gikk, for en slik solnedgang har vi aldri før opplevd i Saranda.

Vakrere blir det ikke...

Det ble nydelig mat på Natyra. 

Plutselig kom det noen som dekket opp langt bord med ballonger og pynt.

Vi var nesten ferdig å spise, klokka nærmet seg 21:30 da fødselsdagsbarnet 

og gjestene kom, det viste seg å være en 5-årsdag.

Utsikten fra Natyra, på vei hjem.

Men det har skjedd mer denne uka, sant og si har det vært en skikkelig maratonuke. Men vi vet jo at det kan bli lenge til neste gang, og  det er jo tross alt dette vi elsker, så vi sier ikke nei til en innbydelse. Først fikk vi jo besøk av venner fra Vlore, som nevnt i forrige brev, med kos på terrasse og middag på Oxhaku, Så ble vi invitert til venner i  5te gate, eller "på loftet" som noen sa, til en av byens beste utsiktsleiligheter.  Det ble et kjempekoselig treff med både tidligere og nye venner.

Bare i Albania? Leilighet nr. 1.

Under pergolaen, "top of the world".

Corfu stikker opp av tåka

Solnedgang fra 5te gate.

Som vanlig må jeg ha med et ny spisested. Denne plassen ligger i 4de gate, sånn omtrent midt på kanskje. Hvis du vil spise enkel, god, rimelig albansk mat blant de lokale så er dette et godt alternativ. Et riktig koselig og enkelt lokale. Og her fikk vi en raki til maten, ikke etterpå som det er vanlig. 

På lørdagen er det greit å gå litt lenger tur, da er det ikke noe som haster på kontoret. Denne gangen gikk turen i ytterkant av byen, med et langt stopp på kirkegården og en lunch på La Banana. På kirkegården klarte vi endelig å lokalisere tre av de som dessverre har forlatt oss så alt for tidlig, og det var et både sterkt og godt gjensyn. Og man kan ikke la være å få respekt for albanerne som hedrer sine døde på en slik fantastisk måte.

Lunch på La Banana blir aldri feil

Jeg kan også nevne at vi hadde et liten avskjedsselskap for oss tre naboer som nå skal reise hver til vårt, det var jo som alltid koselig. Hjemmelaget mat er en god forandring, og forandring fryder, det vet vi jo fra før.

Heldigvis ble det nok mat, 

det ble til og med lunch til oss dagen derpå.

Albanske kjøttboller i tomatisert grønnsaksgryte

Nest siste kvelden ble det igjen middag på Agimi med gode naboer, vi gjorde det enkelt for kokken og tok det samme alle 4; kyllingfilet i avokadocreme. Stekte grønnsaker og nystekt brød til forrett, og frisk frukt ("på huset") til dessert. Et veldig hyggelig måltid og nydelig mat.

Dekorasjon på hotel Agimi

Dette artige navnet kom vi over på en bytur, 

med en skrivemåte som var helt ny og ukjent for oss.

Det er på tide å avslutte, både turen og dette reisebrevet. Vi takker for oss og drar hjem i morgen. Dette har vært en fantastisk flott måned med en mengde opplevelser. Vi har truffet mange nye, hyggelige mennesker og fått oppleve plasser vi ikke tidligere har vært. Vi har kost oss veldig sammen med venner og naboer fra nær og fjern. Og vi gleder oss allerede til neste tur.

Bilde tatt av Steinar Berglund.