Sensommer 2022 - 5

Snart gjør vi som trekkfuglene gjorde det i vår: vi flyr mot nord. Kalenderen jobber seg målbevisst mot  jul, gradestokken jobber like målbevisst mot det absolutte nullpunkt. Heldigvis blir det sjelden kaldere enn 8-10 grader her i sør, men det har faktisk vært snø her også, et døgns tid for 5-6 år siden. Barna ble elleville, trafikantene sure og sære. Folk som aldri har opplevd snø og sludd kan definitivt ikke kjøre bil på glatta, og spesielt ikke med dekk der mønsteret er tegnet på med tusj. Men enn så lenge holder temperaturen seg på tjue pluss om dagen, og femten pluss om natta. Stadig flere restauranter stenger dørene, mens møblene ofte blir stående igjen utenfor. Det går helt greit, heldigvis er det plenty av spisesteder som har helårsåpent, så vi kommer ikke til å lide noen nød.

Vesa har gått i vinteropplag

Og mens jeg sitter her og tenker på dette og hint, kommer jeg på noe en god venn sa til meg her om dagen. Det er dette med misunnelsen i dagens samfunn. Det kan se ut som om misnøye og misunnelse har blitt en moderne greie, eller har det alltid vært slik?. Og har vi glemt hvor ordene kommer fra, nemlig verbene å nøye og unne. Nøye betyr som vi vet å slå seg til tåls med eller være fornøyd med, og unne betyr enkelt sagt å være glad for at andre får noe eller har noe, være glad på andres vegne. Så hvis vi heller kunne lære oss å nøye og unne, kunne vi kanskje fått det bedre med oss selv og andre. Dette er også en viktig del av å gripe dagen og nyte øyeblikket.

Jeg har en kamerat som forteller at han i øyeblikket er på teambuildingstur meg kona, det er også viktig av og til. Han forteller at de har tatt ut masse læring fra turen. Nå har kona blitt mye flinkere til å mobbe ham, og han er blitt mye bedre til å høre mindre etter. Høres ut som at de har hatt en vellykket tur.

Av og til må vi en tur på apoteket. Paracet er jo nesten gratis her, og det gjelder for så vidt mange av de reseptfrie medisiner. Men så er det også slik at man kan få nesten alle typer medisiner her, om man har resept fra legen, om legen er her i landet eller hjemme i Norge er ikke så nøye. Ellers kan det være tilstrekkelig om man har med lapp hjemmefra, det funker som oftest også greit. Men en ting som er litt morsomt er at de alltid spør om hvor mange tabletter du ønsker, og skal du ha en hel pakke må de alltid sjekke og se at pakka er full. Enkeltsalg er helt normalt. Som da jeg i dag kjøpte reisesyketabletter. Det er for de som blir syke av å reise, ikke de som er syke etter å få reist. Da ble det spørsmål om hvor mange. Og når prisen er ca. 35 kr. for en tyvepakning, da er det ikke mye vits i å kjøpe 2 eller 4 tabletter. 

Sesongen er over, "Saranda Eye" pakker sammen og drar.

Skal det på lager, eller er det en ny by som får gleden av pariserhjulet?

En snill og veldig underdanig løshund kommer stadig bort til oss for å få litt kos.

Det er blitt hverdag i Saranda. Det merkes på så mange måter, ikke bare at det er færre folk i gater og butikker, men folk har bedre tid. Tid til å prate, tid til å servere, tid til å være hyggelige medmennesker. Det er jo dette som er ekte ferie, selv om enkelte må jobbe fra hjemmekontoret sitt. Og denne sommeren og høsten har vi truffet så mange nye hyggelige mennesker og hatt det så koselig at det kommer til å bli litt uvant å komme hjem til Norge igjen. Men også godt å kunne treffe gamle venner og familie igjen, det er jo også et savn. Og vi skjønner at det som er greia for oss er skifte av miljø. Vi sier som Ole Brum: ja takk, begge deler.

Det er slett ikke alle som følger flaggreglene, og særlig ikke ved kai.

Men dette var et skole-eksempel. Rødt flagg med splitt ved bunkring.

Her tørkes tøy, midt i hovedgata og den mest trafikkerte tiden.

Slik det alltid har blitt gjort.

Et høydepunkt er selvfølgelig når det kommer fintfolk til byen. Våre gode venner fra Nord-Norge og Vlore kommer for å vise sine naboer og venner Middelhavets perle. Og vi er jo glad for at de kommer på besøk både til byen vår og til oss. Vi har noen koselige timer sammen på terrassen og deretter ved middagsbord, og gode historier sitter løst. Latteren flyr på lette vinger her. Og Taverna Oxhaku leverer 100%

Typisk albansk middagsbord på Oxhaku.

Qofte, albanske kjøttkaker, nydelig.

Dessert på huset, ikke så ofte lenger, men noen plasser.

Så sitter vi og ser utover fjorden, eller Middelhavet som det vel også kalles. I stranda går det en måke og hakker, og så kommer plutselig morgenbåten med folk fra Corfu. Så blir havet stille igjen, måken letter og flyr sin vei. Av og til får vi se katten og kattungene som har funnet et hjem under parasoller som er tatt ned for året, og en sjelden gang kan vi se reven som lusker over kaia, på jakt etter noe spiselig. Roen har senket seg over Saranda, snart er det hjemreisetid, en liten uke til nå så er vi på vei.

Her bor en pus med sine små.

Roen har senket seg.