Sensommertur 2021 - 3

Klikk gjerne på bildene så de blir i stort format.    

Albania kommer. De henger ikke lenger etter, slik de gjorde for 10 år siden. Det meste kommer her også, noe i en forrykende fart. Fra å være i den mørkeste middelalder for bare få år siden er de nå "i synk" med resten av den vestlige verden, i alle fall på en del områder. På andre områder har de langt igjen å gå. Vi har for eksempel supert bredbånd, selv om kablene til dels er hengt opp i trær og lyktestolper, på gjerder og husvegger. Strøm og vann er blitt ganske stabilt, og de har så smått begynt å samle inn plastflasker og metallbokser for gjenvinning. Men det er fremdeles like mange huller i veiene, og stadig korrupsjon i alle nivåer av administrasjonen. You're in Albania now! ; dette uttrykket går stadig igjen. Husprisene stiger, særlig i første linje. Men vi synes ikke at det har blitt merkbart dyrere å leve her. Kanskje litt, men overraskende lite. Heldigvis er frukt og grønt- markedene fremdeles på plass, og butikkene har åpent alle dager, de fleste til 23 når portforbudet pga koronaen trer i kraft.

Og så - var vi på tur igjen, denne gangen til Gjirokaster. Forhåpentligvis blir det ikke så mange flere turer dit før den nye veien er åpen, sikre kilder sier at den åpnes neste år. Vi får se. Foreløpig går veien som den alltid har gjort, i slynger og svinger, opp og ned. Det tar faktisk bare litt over en time med pen kjøring, men det kan være mer enn nok hvis man sitter og svelger og svelger. Men det gikk bra denne gangen også, ingen spyr og ingen ulykker. Hunder, sauer, geiter, kuer og masse hester på veien gjør at vi tar det pent og rolig rundt svingene, og det er mye å se på langs veien. Om det er en til tider langdryg vei for oss som har kjørt her ofte, husker vi godt hvor betatt vi var de første gangene. Så det er med delte følelser vi ønsker tunellen velkommen.

I Gjirokaster skal den store flotte borgen besees og besøkes, i tillegg til byen selv. Og så skal vi jo selvsagt besøke Murat og se den nye fine butikken hans. Vi har kjent ham i over 10 år nå, og vi møtes gjerne en gang eller to hvert år. Han er en multikunstner som både maler bilder, skjærer ut i stein og tre, både kunstverk og brukskunst. Dessuten spiller han de tradisjonelle Albanske fløytene i forskjellige sammenheng. I tillegg holder han bier og driver guesthouse i hjemmet sitt. Og han guider turister i fjellene og på fiske eller jakt. Og nå skal han begynne på universitetet, på historiestudie. Kanskje ikke rart at han fremdeles er ugift.

Murat og butikken hans.

Men Gjirokaster er så mye mer. Den kalles jo steinbyen, og det er ikke uten grunn. Her har de virkelig lagt stein på stein, og den gamle delen av byen er jo også fredet og står på Unescos verdensarvliste. Og nå har de virkelig tatt grep de siste to-tre årene, og gjort byen enda mer turistvennlig. Flott restaurering og dessverre også masse junk, "made in China". Men heldigvis er det fremdeles mulig å finne det lille pustehullet med den smilende servitøren og den hyggelige bondekona som står beskjedent og byr frem varene sine, helt uten å "pushe". Og ekte albanske varer som honning og raki, tepper og luer, og mye mer.

Det bygges stort sett over alt her i landet. Var det ikke en klok mann som en gang sa at det er i nedgangstider det går opp og fram? Her er det i alle fall mange som har benyttet koronatiden godt, og forberedt seg til oppgangstidene som de vet kommer, med nye flotte leiligheter, kafeer og butikker. Det er godt å se at de ikke bukker under for pandemien, men står på for å overleve. Og pandemien har vært snill her i sør. Noen liv har den tatt, men det har vært relativt lite smitte. Og det er ikke på grunn av munnbindbruk, den er nemlig sånn ymse. Det er nok heller honning og raki som skal ha æren, det sier i alle fall albanerne selv.

Personlig bilskilt er ikke så vanlig her i landet.

Langreist betong, eller savner de en bil i Levanger?

Albansk pynting på sitt beste:

Strendene er tomme for badegjester, fiskerne har overtatt. Gatene og giroen er tatt tilbake av albanere. Tempoet er satt ned og skuldrene senker seg. Sommeren er over. Har det vært en god sommer, spør vi. Svaret er et ubetinget ja. De sammenligner jo med året før, som var en katastrofe. Men de fleste har allikevel klart seg bra, de fleste butikker og restauranter er fremdeles på plass og mange har pusset opp og fornyet seg. Og albanerne er jo helt fantastisk flinke til å hjelpe hverandre. Og fiskerne spytter i havet og håper på storfisken, akkurat som de har gjort i alle år.