Minner: Albania Februar 2025. Del 2.

Så er 3 ukersmerket snart rundet, og det er vel på tide å gjøre opp ny status. Det som opptar oss mest om dagen er jo det som skjer i forbindelse med vannskaden ovenfra, samt alt det som foregår rett utenfor blokka, på gateplan. Og som alltid; litt av hvert av stort og smått, etter hvert som det dukker opp i hjernebarken.

Noen morgener er helt magiske

Nå har jo det vannskadede rommet stått og tørket med avfukter i 3 uker snart, og det blir merkbart mindre vann i oppsamlingsdunken. Det begynte med ca 10-12 liter i døgnet, nå er det nede i ca 3 - 4 liter og stadig minkende. Og den relative luftfuktigheten i rommet har gått ned fra nesten 70% til under 40%, noe som faktisk er mindre enn i resten av leiligheten. I alle fall når det er 70 - 80% ute, som det er noen dager. Med andre ord tørker vi opp, og maleren har vært her og sparklet og malt. Nå er det klart for nytt garderobeskap som vi har blitt lovet skal komme denne uke.

Her er det litt å vaske på

Litt skraping og flekkmaling må til

De første dagene disse ukene gikk med til å sortere klær og tøy, og rydde i mye gammal moro. Det var heldigvis et par av skuff- og hylleseksjoner som kunne gjenbrukes, der var det bare bakplatene som måtte skiftes på grunn av mugg. Dette kom "hus-snekkeren" og ordnet på mandag. Da kom også kameraten hans, elektrikeren, har fikk noen oppdrag som han skal komme tilbake og ordne om ikke så lang tid. Håper vi. Så da flyttet vi de seksjonene som var ok inn på vårt soverom, og fikk vasket dem grundig, uttapå og innipå. Tirsdag kom så snekkeren til de som bor over oss og som er årsaken til lekkasjen. Han kom bare en drøy halvtime etter avtalt tid, for å ta mål av garderoben som skal lages, og han garanterte den ferdig neste uke, altså denne uke. Onsdag morgen kl 08 skulle maleren komme, men han kom ikke i det hele tatt den dagen, men derimot dagen etter, og helt på avtalt klokkeslett også. Onsdagen gikk med til å sortere og vaske tøy, og så begynne å legge tilbake det som allerede var vasket og tørt, i skuffene. Torsdagen kom forresten også Fatos og hentet spisestuemøblene våre, de skal nå gjøre nytte for seg på barnehjemmet. Og maleren malte, lag på lag, og skal bli ferdig med alt på en dag. Jeg er litt skeptisk her, men lever i håpet.

Så er det ferdig malt og klart for nytt skap.

Ute, på gateplan skjer det mye, der holder de på fra morgen til kveld med legging av nye steinfortau og nytt veidekke. Veien ned til blokka vår var stengt nesten en uke på grunn av veiarbeid og legging av ny betong øverst i bakken, mot gata. Og så er de godt i gang med å frese bort gammel asfalt og klargjøring for ny, helt fra bytreet til trappa ved Spar.. Det blir nok bra når det blir ferdig.

Det skal legges 2 lag asfalt, har vi fått høre

Freseren er i gang

Når det gjelder spisesteder har vi ikke så veldig mye å føye til, men det skjer i alle fall noe på Gostivari, skiltet er skrudd ned, og det meste av interiøret er samlet i en haug innerst. Vi har hørt at leieavtalen gikk ut, men vet ikke sikkert hva som skal skje, bare at ny restaurant skal inn. Det samme gjelder restauranten Brothers som ligger rett ved fiskehavna. Der er det lukket og stengt, og skiltet er fjernet. Restaurant Haxhi har åpnet igjen, det har visstnok blitt gjort noe der, men hva har vi ikke sjekket ut enda. Når det gjelder det nyrenoverte bygget i "svettebakken" har jeg fått bekreftet at det skal bli restaurant. Det skjer også store forandringer på bygget i krysset ved Peta Jon, så dette er spennende.

Vi trasker og går, og ser stadig nye ting. Det kommer for eksempel ny trapp, snart nesten ferdig, fra 5te gate og ned til Tunelli. Bra for dem som har funnet sin drømmeplass oppe i høyden. Ellers skjer det enormt mye over alt i byen, vi har aldri før noen gang sett så mange arbeidere, gravemaskiner, lastebiler og betongbiler i byen. Det arbeides både i gater, fortau og nybygg, det er full fart og pedalen i bunn.

Sidene er støpt halvvegs, trappene kommer forhåpentligvis etter hvert

Heldigvis blir det også tid til å pleie kontakt med gode venner også, noe som kan være lett å glemme i en hektisk hverdag. Og ikke å forglemme; selv om det blir rekord i antall måltider hjemme denne gangen, et og annet restaurantbesøk blir det jo også.